TBU-tallene: Offentlig ansatte må prioriteres i lønnsoppgjøret

- De offentlig ansatte i velferdsyrkene må prioriteres i årets lønnsoppgjør. Vi skal ivareta våre medlemmer for å utvikle gode offentlige velferdstjenester med god kvalitet, sier Delta-leder Trond Ellefsen.
- De offentlig ansatte i velferdsyrkene må prioriteres i årets lønnsoppgjør. Vi skal ivareta våre medlemmer for å utvikle gode offentlige velferdstjenester med god kvalitet, sier Delta-leder Trond Ellefsen. Foto: Gunhild Lervåg

– Ansatte i velferdstjenestene har blitt hengende etter de tre siste årene. Nå er det helt nødvendig å prioritere de viktige velferdsyrkene, sier Delta-leder Trond Ellefsen.

Ellefsen peker på at dette er dette er det tredje året på rad hvor frontfaget bommet på anslaget for lønnsoppgjøret og at offentlig sektor kommer dårligst ut. Ansatte i offentlig tjenesteyting har fått en dårligere lønnsvekst enn privat sektor. Dette viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg som ble lagt fram mandag.

–  Prisene øker mer enn lønnen. Det har resultert i at våre medlemmer har fått mindre penger å rutte med. Det er uakseptabelt. Dette må snus. Vi aksepterer ikke nok et år med reallønnsnedgang. For folk flest handler det om hvilke liv vi lever. Det handler om hvor mye vi har igjen å leve for når vi har betalt for tak over hodet, strøm og mat. Våre medlemmer må ha en lønn å leve av, sier Ellefsen.

Krever løft

– Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser det vi allerede vet, våre grupper må løftes i år. De dyktige og viktige ansatte i offentlig sektor har fått lønnsveksten spist opp av prisøkningen, fastslår Delta-lederen.

–  Delta kommer til å kjempe for fagarbeiderne, fagfolkene og alle de ansatte i stat, kommuner, sykehus og offentlig tjenesteyting som hver dag gjør en betydelig innsats for landets innbyggere, pasienter og tjenestemottakere. De trengs. Og de trengs hver dag. Uten bredden av faglærte og høyskolegrupper i offentlig sektor fungerer ikke Norge. Våre grupper må få betalt for sin kompetanse. De skaper kvalitet. Og de skaper trygghet, sier Ellefsen. 

– Vi er tilhengere av at frontfaget skal være retningsgivende, men det kan ikke være en fasit og en tvangstrøye for andre. Frontfagsrammen må være troverdig for at modellen skal beholde sin oppslutning og legitimitet. Vi forventer at fleksibiliteten i frontfagsmodellen tas i bruk i årets oppgjør og at det er rom for å kompensere for etterslep og skjevheter, sier Ellefsen.

Rekruttere og beholde

– Årets oppgjør må brukes til å sikre at lønnen i offentlig sektor bidrar til å rekruttere og beholde kvalifiserte fagpersoner. Vi skal ivareta våre medlemmer for å utvikle gode offentlige velferdstjenester med god kvalitet. Det trenger vi nå og det trenger vi i fremtiden, sier Delta-lederen.

TBU Geir Axelsen.jpg
TBU-leder Geir Axelsen presenterer TBU-tallene.

Noen hovedtall fra TBU

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4,1 prosent.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten - Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent. Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 er foreløpig beregnet til 3,7 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,0 prosent i finanstjenester, 4,0 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene og

  • 4,5 prosent i helseforetakene
  • 4,4 prosent for ansatte i staten 
  • 3,7 prosent for ansatte i kommunene

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,4 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,0 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,1 og 1,7 prosent. 

Målt med månedslønn for november måned var forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn ifølge SSBs lønnsstatistikk om lag uendret fra 2021 til 2022. Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn, økte lønnsforskjellen noe. Regnet på denne måten var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn i november 2022, mot 87,9 prosent i november 2021. 

Les mer på www.regjeringen.no: