Opp- og nedturer i fagorganiseringens historie

• 

  Artikkelen er publisert i Ta del 3/2017 med tema "Det organiserte arbeidslivet".  

1490 f.Kr.: Første streik

Hebreere i Egypt gjør opprør fordi de ikke får halm til murstein i det som trekkes frem som den første kjente arbeidskonflikten.

Den første historisk sikre tidfestingen av en streik er fra år 1152 f.Kr. Da la egyptiske håndverkere ned arbeidet fordi de ikke fikk betalt. I ettertid fikk de økt lønningene sine.

1383: Møteforbud London

Myndighetene i London forbyr møter, organisasjoner og konspirasjoner av og for arbeidstakere. I årene forut har sannsynligvis ansatte håndverkere og kroppsarbeidere stått sammen mot arbeidsgiverne, men detaljene er ikke kjent.

1872: Første fagforening

Den Typografiske Forening i Christiania stiftes 23. juli. Foreningen er Norges eldste fagforening. Åtte måneder senere går alle trykkeriene i byen unntatt ett, med på krav om høyere betaling og senere start på arbeidsdagen.

1894: Ulykkesforsikring

Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker vedtas 23. juli. Dette er den første forløperen for folketrygdloven som vedtas 17. juni 1966.

1898: Forløperen til Delta

Bestillingsmennenes Landsforening, den første forløperen for dagens Delta, stiftes, som et såkalt «hvitsnippforbund» - med overvekt av funksjonærer. Landsorganisasjonen (LO) organiserer først og fremst lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene» - arbeidere.

1903: Storstreik

1000 organiserte i Jern- og metallarbeiderforbundet går ut i streik. De mekaniske verkstedene svarer med å erklære lockout for ytterligere 2000. Partene blir enige etter tre måneder, men arbeidsgiverne nekter enkelte av arbeiderne å komme tilbake i jobb.

1907: Første tariffavtale

Jernindustrien får Norges første landsomfattende tariffavtale. Minstelønnsbestemmelsene er det viktigste stridsspørsmålet i avtalen.

1910: Bombe mot LA Times

21 mennesker dør i en eksplosjon i bygningen til Los Angeles Times 1. oktober. Avisen har engasjert seg sterkt mot organisering av arbeidstakere. Senere tilsto to menn med forbindelser til jernarbeiderforbundet IWU, å ha plantet sprengstoffet i bygningen.

1915: Arbeidstvistloven

Arbeidstvistloven vedtas 6. august. Den fører blant annet til at Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen opprettes året etter. LO ønsket ikke at det skulle gis en slik mulighet til statlige inngrep i arbeidskonflikter.

1921: Lønnsnedgang

Rederiforbundet krever en lønnsnedgang på 33 prosent, med utsikt til en nedgang på enda 25 prosent i neste omgang. Det blir startskuddet for den største streiken i Norge noensinne. Politi og militære mobiliseres. I etterkant forlater en tredjedel av medlemmene datidens LO.

1931: Menstadslaget

Ledigheten nærmer seg 30 prosent og arbeidsgiverne krever en lønnsreduksjon på 15 prosent. 60 000 arbeidstakere utestenges fra arbeidsplassene i over fem måneder. På Norsk Hydros anlegg på Menstad i Telemark støtter streikende arbeidere sammen med politiet i juni. Opp mot åtte millioner dagsverk går tapt i arbeidskonflikter.

1935: Første hovedavtale

Norsk Arbeidsgiverforening og LO signerer den første hovedavtalen. For fagbevegelsen innebærer den en forpliktende anerkjennelse fra arbeidsgivernes side, mens arbeidsgiverne beholder styringsretten og får garantier for at arbeidsfreden sikres i tariffperioden.

1941: Henrettet av nazistene

Arbeiderne ved flere bedrifter i Oslo går spontant hjem som en protest mot stadig dårligere matforsyninger, etter at melken til arbeidsplassene uteblir 8. september. Dagen etter streiker om lag 25 000 arbeidere. 10. september henrettes Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm etter denne «Melkestreiken», i et forsøk på å ramme fagbevegelsens rolle i det økende motstandsarbeidet mot nazistene.

1945–65: Trepartssamarbeidet

Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter utvikler seg. Det skjer ikke minst som resultat av det nære forholdet mellom statsminister Einar Gerhardsen og LO-leder Konrad Nordahl.

1977: Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven vedtas 4. februar. Den sikrer arbeidstagerne godt arbeidsmiljø, regulert arbeidstid og rettigheter i form av sykdom, ferie, arbeidstid og turnusordninger.

1981: Likestillings-YS

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har markert seg med likestilling. Fire av åtte ledere har vært kvinner. Eldri Langåker (bildet) var den første. YS ble stiftet 17. januar 1977 som den eldste av dagens partipolitisk uavhengige hovedsammenslutninger. Akademikernes Fellesorganisasjon var stiftet to år tidligere, men ble etter spilttelser lagt ned i 2001.

1986: Lockout

Norges Arbeidsgiverforening går til lockout 8. april. Den rammer 102 000 organiserte. NAF opphever lockouten en uke senere, lavlønnsgarantien overlever, NAF-sjef Pål Kraby må gå og fra 1987 innføres 37,5 timers arbeidsuke

2015: Generalstreik

1,5 millioner organiserte streiker 28. januar mot regjeringens ønske om endringer i arbeidsmiljøloven. For første gang står LO, YS og Unio sammen om en politisk generalstreik.

(Kilder: «De lange linjer – Arbeiderbevegelsens historie i Norge», Trond Gram og Ole Martin Rønning, Res Publica 2017. «The History of Trade Unionism», Sidney Webb og Beatrice Webb, selvpublisert 1894. Politisk rådgiver Knut Roger Andersen i Delta. Kommunikasjonsrådgiver Trond Gram i LO. Arbeidslivet.no. Store Norske Leksikon. Wikipedia. Encyclopædia Britannica. Biography.com. Delta.no. Shmoop.com. Ituc-csi.org. History.com.)