Politikkdokument: Digitalisering på menneskenes premisser

Deltas hovedstyre vedtok 20.-21. august 2024 politikkdokumentet "Digitalisering på menneskenes premisser". Det tar opp sig muligheter og utfordringer, partenes rolle og behovet for kompetanseutvikling i forbindelse med ny teknologi.
Deltas hovedstyre vedtok i 2019 et tilsvarende politikkdokument på samme tema. Politikken videreføres i det nye dokumentet, samtidig som det er oppdatert på relevante områder som for eksempel kunstig intelligens (KI).
Slik er dokumentet bygget opp:
Les hele eller hopp direkte til et kapittel eller avsnitt:
1. Digitalisering på menneskenes premisser
2. Teknologi som utfordring og mulighet
3. Kompetanse som forutsetning
4. Partssamarbeid gir trygghet
5. Innføring og utvikling av digitale verktøy i offentlige tjenester
6. 7x4 gode råd for digitalisering på menneskenes premisser
- 7 gode råd til arbeidsgivere
- 7 gode råd til tillitsvalgte
- 7 gode råd til arbeidstakere
- 7 gode råd til politikere
Digitalisering på menneskenes premisser
Den teknologiske utviklingen må skje på menneskenes og arbeidstakernes premisser. Utviklingen må skje på en ansvarlig og bærekraftig måte, for å bidra til bedre og mer effektiv vare- og tjenesteproduksjon.
Riktig bruk av teknologi kan bidra til å løse mange av utfordringene og gjøre tjenestene bedre. Samtidig er det fare for at den teknologiske utviklingen skaper store økonomiske og sosiale ulikheter. Den digitale teknologien skaper både muligheter og utfordringer på en rekke samfunnsområder.
Innføring av ny teknologi har alltid ført til at arbeidsplasser forsvinner og arbeidsoppgaver endres. Dette vil også skje nå, og det vil ramme Deltas medlemmer og yrkesgrupper Delta organiserer. Samtidig har ny teknologi også medført nye arbeidsplasser, bidratt til at nye grupper har kommet inn i arbeidslivet, og gitt høyere økonomisk vekst og økt levestandard.
Klok styring må til for å sikre at teknologien utvikles og benyttes på menneskenes premisser og ikke omvendt. Målet må være å få det beste ut av teknologien og motvirke uheldige virkninger av den. En offensiv politikk kan gi Norge en framtidsrettet posisjon og bidra til bærekraftig vekst.
Teknologi som utfordring og mulighet
Arbeidslivet gjennomgår store endringer som følge av den teknologiske utviklingen. Teknologi som tas i bruk for å forbedre og skape tjenester og produkter, vil medføre at jobber erstattes, endres og skapes. Teknologien kan gi en mer variert, lærerik, interessant og morsom arbeidshverdag med bedre tid til menneskene, mindre rutinepreget arbeid og færre tunge løft. Samtidig krever ny teknologi og nye arbeidsmetoder oppdatert eller ny kompetanse.
Teknologien kan samtidig føre til utfordringer med endringsomfang og -tempo, kompetanse, overvåkning og kontroll, diffuse ansettelsesforhold og uklare grenser mellom arbeid og fritid.
Samfunnet har ikke råd til at store deler av arbeidsstyrken faller av fordi de ikke klarer å ta i bruk digitale verktøy. Arbeidstakerne må få tilstrekkelig grunnleggende kompetanseheving til at de klarer å ta i bruk ny teknologi når den kommer, ikke at de blir hengende etter. Dette gjelder også digitale verktøy. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at alle ansatte til enhver tid har den nødvendige utdanningen for å ta i bruk nye verktøy.
Delta mener:
Innføring av ny teknologi må ikke brukes til å undergrave arbeidstakernes rettigheter.
Innføring av ny teknologi må brukes der det kan bidra til å effektivisere og forbedre tjenestene, redusere arbeidsbelastningen på de ansatte og forenkle arbeidsprosessene.
Kompetanse som forutsetning
Et avgjørende virkemiddel for en vellykket digitalisering er å satse på å styrke de ansattes kompetanse. Det er nødvendig å satse på kontinuerlig etter- og videreutdanning av arbeidstakere. Bare slik kan de rustes med kunnskapen, ferdighetene og holdningene som trengs for å skape et mer bærekraftig økonomi og samfunn. Utdannings- og opplæringsinstitusjonene kan gi arbeidstakerne de nødvendige ferdighetene til å møte omstillingen og bidra til å skape en felles forståelse av de dype og transformative teknologiske endringene som vil tvinge seg frem.
Det vil for det første forsterke arbeidstakernes trygghet i jobben, samt gjøre dem mer omstillingsdyktige og skape forståelse for de omstillingene som må skje. Ved å satse på arbeidstakerne og deres kompetanse kan det utvikles gode løsninger som treffer behovet og sikrer medarbeiderdrevet innovasjon. På samme måte som for annen kompetanseutvikling, er det avgjørende at arbeidstakerne som styrker sin kompetanse får anerkjennelse og uttelling for dette.
Dette må føre til betydelig styrking av de økonomiske rammebetingelsene for kompetanseutvikling i hele arbeidslivet fremover. Skal offentlig tjenesteyting og arbeidslivet klare den nødvendige omstillingen, må flere videreutdanne seg i kombinasjon med jobb. Alle yrkesgrupper må involveres i kompetanseutviklingen. Videreutdanning gjennom fagskolesektoren må prioriteres i like stor grad som i universitets- og høgskolesektoren.
Delta mener:
Alle arbeidstakere må få nødvendig og tilstrekkelig kompetanseheving til å ta i bruk ny teknologi og til å ha tilstrekkelig generell teknologisk kompetanse til å følge utviklingen.
Arbeidstakerrettigheter og bedre sosiale forhold er grunnleggende for endringene. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse for å møte nye jobber og nye arbeidsoppgaver.
Økt digitalisering i arbeidslivet må kombineres med et grønt skifte.
Tariffavtalene skal bidra til utvikling av målrettede tiltak for at dagens arbeidstakere settes i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver/arbeidsmåter og forbli attraktiv arbeidskraft. Dette gjelder også knyttet til digitalisering.
Det må utvikles gode og fleksible ordninger som sikrer den enkelte mulighet, tid og økonomi til å ta etter- og videreutdanning. Utdanningsinstitusjonene må utnytte mulighetene den teknologiske utviklingen gir til å tilby digital og desentralisert kompetanseutvikling.
Kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Både formal- og realkompetanse skal vurderes.
Det må avsettes tilstrekkelig tid og midler slik at den enkelte arbeidstaker sikres kompetanseutvikling i arbeidstiden.
Partssamarbeid gir trygghet
I Norge har vi en verdibasert samfunns- og arbeidslivsmodell som gir endringsvilje, produktivitet, gode økonomiske resultater og god konkurranseevne. Organisert arbeidsliv med sterkt partssamarbeid, både sentralt og lokalt, er bærebjelken i denne modellen. Gjennom dette samarbeidet er det utviklet en balanse mellom et fleksibelt arbeidsmarked og et velfungerende sikkerhetsnett for den enkelte.
Partsdialogen er det norske arbeidslivets viktigste verktøy for alle typer vellykket omstilling. Det norske partssamarbeidet med sterke parter både nasjonalt og lokalt, og med en langsiktig dialog bygget på gjensidig tillit gir Norge et konkurransefortrinn. Et utstrakt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter er avgjørende for å sikre en god balanse mellom fleksibilitet og trygghet gjennom det teknologiske skiftet.
Myndighetene må invitere til et tett partssamarbeid for å lykkes med en digital omstilling både nasjonalt og lokalt. Myndighetene og arbeidslivets parter må sammen legge en overordnet strategi for hvordan den teknologiske utviklingen skal bidra til at vi får et godt samfunn der alle får ta del i utviklingen. Staten har et overordnet nasjonalt ansvar for å sette retning og rammer for omstillingen. Regjeringen må gjennom styringsdialogen med underliggende etater og virksomheter ta ledelsen i å drive frem en sosial digital omstilling i arbeidslivet.
Regulatoriske sandkasser1 fungerer som trygge eksperimentelle områder hvor nye produkter, teknologier og tjenester kan testes i samarbeid med myndighetene. Dette gjøres for å se hvordan de passer inn i eksisterende lover og for å identifisere om det er behov for å utvikle nye regler. For å sikre at utviklingen av teknologi og regler også tar hensyn til arbeidstakernes behov og rettigheter, er det viktig at alle relevante parter blir invitert til å delta i arbeidet i disse sandkassene.
Det lokale partssamarbeidet er avgjørende for å skape gode løsninger på den enkelte arbeidsplass. Ledere og tillitsvalgte må sammen legge til rette for arbeidstakernes medvirkning i utviklingsarbeidet. Tillitsvalgte må involveres tidlig i prosessene for å kunne være endringsagenter.
Delta mener:
Teknologisk utvikling og digitaliseringens rolle i arbeidslivet må diskuteres på alle nivåer i to- og trepartsarbeidet.
Utvikling, innføring og bruk av ny teknologi og KI skal skje gjennom dialog, samarbeid og medbestemmelse mellom partene i arbeidslivet.
Partene bør inngå avtaler om praktiske og etiske retningslinjer og prinsipper for digitalisering, samt utvikling og bruk av KI.
Arbeidslivets parter må inviteres inn i arbeidet i regulatoriske sandkasser.
Innføring og utvikling av digitale verktøy i offentlige tjenester
Offentlige tjenester må aktivt utvikles i takt med de teknologiske mulighetene, både for å beholde sin legitimitet og for å sikre at vi har et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn også i framtiden. Teknologien endrer innbyggernes forventninger og skaper nye muligheter til forbedringer og effektivisering av tjenestene.
Vi må ha en sterk og velfungerende offentlig sektor for at næringslivet skal lykkes med det teknologiske skiftet. Noen viktige stikkord er utdanning, forskning, infrastruktur, samfunnsplanlegging og -utvikling, samt innkjøp.
Føre var-prinsippet må ligge til grunn for bruk av kunstig intelligens i offentlige tjenester. Både innbyggernes og arbeidstakernes personopplysninger må sikres på en forsvarlig måte. Utformingen av tjenester og beslutningsprosesser må være transparent og etterprøvbar.
Til tross for de begrensningene føre var-prinsippet legger må utviklingen og implementeringen av digitale verktøy i offentlig forvaltning ha som mål å gjøre Norge til en foregangsnasjon i digitaliseringen av offentlig sektor.
Delta mener at:
Innføring av ny teknologi i offentlige tjenester må primært bidra til å gi tjenester av høyere kvalitet.
Norske offentlige myndigheter, fra stat til fylkeskommune og kommune, må bruke digitale verktøy til å gi likeverdige tjenester av høy kvalitet i hele landet.
Utprøving av digitale verktøy i offentlige tjenester må ikke gå på bekostning av arbeidstakernes eller innbyggernes personvern.