Teknologi og digitalisering: På menneskenes premisser

Den teknologiske utviklingen må skje på menneskenes og arbeidstakernes premisser. Utviklingen må skje på en ansvarlig og bærekraftig måte, for å bidra til bedre og mer effektiv vare- og tjenesteproduksjon.

Riktig bruk av teknologi kan bidra til å løse mange av utfordringene og gjøre tjenestene bedre, men det er fare for at den teknologiske utviklingen skaper store økonomiske og sosiale ulikheter. Ny teknologi har historisk ført til endringer i arbeidsplasser og oppgaver. Samtidig har teknologi skapt nye arbeidsplasser og økt levestandard.

Klok styring og kompetanseutvikling

Klok styring er nødvendig for å sikre at teknologien utvikles på menneskenes premisser. Teknologi kan gi en mer variert og interessant arbeidshverdag, men krever oppdatert kompetanse. Arbeidstakere må få tilstrekkelig kompetanseheving for å kunne ta i bruk ny teknologi. Innføring av ny teknologi må ikke undergrave arbeidstakernes rettigheter, men heller effektivisere og forbedre tjenester.

Det er avgjørende å satse på kompetanseutvikling for å få til vellykket digitalisering i arbeidslivet. Kontinuerlig etter- og videreutdanning er nødvendig for å ruste arbeidstakere med kunnskap og ferdigheter. Dette vil styrke arbeidstakernes trygghet og omstillingsdyktighet. Økonomiske rammebetingelser for kompetanseutvikling må styrkes, og alle yrkesgrupper må involveres. Alle arbeidstakere må få nødvendig kompetanseheving for å følge teknologisk utvikling.

Partssamarbeidet viktigste verktøy

Norges fremste konkurransefortrinn er det sterke to- og trepartssamarbeidet. Dette er vårt viktigste verktøy for en vellykket omstilling, og er avgjørende for å sikre en god balanse mellom fleksibilitet og trygghet gjennom teknologisk skifte.

Kunstig intelligens: Betydningen for Delta

Hvordan blir Deltas medlemmer påvirket av utviklingen innen generativ kunstig intelligens?

I 2024 utarbeidet Menon Economics en kunnskapsoppsummering om effekten av kunstig intelligens for Delta.

De fant at selv om Delta primært består av yrker som er «menneskenære», finnes det også en betydelig andel oppgaver blant medlemmene som omfatter tekstbehandling og relativt standardiserte oppgaver.

Siden disse oppgavene er spesielt godt egnet for bruk av KI-verktøy, vil de fleste yrker i Delta påvirkes i større eller mindre grad. Våre funn viser at et gjennomsnittlig Delta-medlem kan redusere arbeidsmengden sin med 19,5 prosent ved å bruke KI-verktøy som ChatGPT eller lignende.

Menon påpeker at effektivitetsgevinstene ikke nødvendigvis fører til at jobber forsvinner på kort sikt. Tvert imot er det mer sannsynlig at arbeidstakerne i Delta vil «styrkes» av KI, snarere enn å «erstattes». 

For det første viser historiske analyser at teknologiske fremskritt bare i liten grad har ført til arbeidsledighet. For det andre er mange av Deltas medlemmer offentlig ansatte.

Kombinert med et sterkt sikkerhetsnett for arbeidstakere i Norge generelt, er det liten grunn til at tro at folk i Norge som i dag jobber i yrker som vil påvirkes av KI vil miste jobben.

Dersom det er en effekt for enkelte yrker, vil den trolig komme i form av at man i fremtiden vil ansatte færre folk. I tillegg er det i dag lav arbeidsledighet i Norge, og at mange av Deltas medlemmer jobber i yrker der det er mangel på arbeidskraft. Denne mangelen er også forventet å øke videre i årene som kommer.

Mer om digitalisering

{{article.displayName}}

{{(article.displayName.length > bigArtTitleLength ? article.displayName.substr(0, bigArtTitleLength) + "..." : article.displayName)}}

  • {{article.published.data | amDateFormat:'D. MMMM YYYY'}}

{{(article.preface.length > bigArtPrefaceLength ? article.preface.substr(0, bigArtPrefaceLength) + "..." : article.preface)}}

{{article.displayName}}