Tariff 2026: Lønn

Arbeidslivet endrer seg stadig raskere. Det grønne skiftet og en stadig eldre befolkning krever at vi løser oppgaver på nye måter. Behovet for arbeidskraft og relevant kompetanse øker i mange bransjer i årene som kommer, særlig i sektorene hvor Deltas medlemmer arbeider. 

Lønn er viktig for å mobilisere, rekruttere og beholde viktig kompetanse i det norske arbeidsliv. 

Likestilling

I dag verdsettes arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn, selv om krav til kompetanse, erfaring og ansvar er sammenlignbart. Vi arbeider for mest mulig like lønns- og arbeidsvilkår for samme type arbeid og arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn og tariffområde medlemmene jobber i. 

Under følger en kort beskrivelse av de sentrale økonomiske elementene i lønnsoppgjøret.  

Vi minner om at det vil være nødvendig å prioritere. Brukes det mye penger på ett formål, blir det automatisk mindre til andre.  

Sentrale eller lokale forhandlinger 

Lønnsforhandlinger kan foregå mellom partene sentralt eller lokalt i den enkelte virksomhet. Her er det stor forskjell mellom de ulike tariffområder og avtaler. Hva som gjelder for deg er avhengig av hvilken tariffavtale du er omfattet av.  

Det finnes tariffavtaler hvor all lønn fastsettes sentralt, vi har tariffavtaler hvor lønn fastsettes gjennom både sentrale og lokale forhandlinger, og vi har tariffavtaler hvor det kun avtales lokalt i den enkelte virksomhet. Flertallet av Deltas medlemmer får det meste av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. Der det er mulig å avtale både sentrale tillegg og avsetting av pott til lokale lønnsforhandlinger, må vi gjøre oss opp en mening om hva vi ønsker, og eventuelt hvor mye som skal brukes på det ene eller det ande. De sentrale parter kan avtale føringer for lokale forhandlinger. 

I de sentrale forhandlingene avtales det gjerne generelle tillegg, og partene kan også bli enige om å endre minstelønn eller garantilønnssatser. 

Det kan også avtales ekstra tillegg til enkeltgrupper eller at ulike kompensasjonstillegg skal økes. Noen avtaler har egne forhandlingsbestemmelser om at lønn skal avtales i lokale/virksomhetsvise forhandlinger. Hva som avtales i lokale forhandlinger vil som regel variere, ut fra lokale behov.  

Spørsmål:   

• Bør lønnstilleggene avtales sentralt eller i lokale forhandlinger?  
  Hvis kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger:  
• Bør mest mulig fordeles sentralt, mest mulig lokalt eller bør det fordeles på en annen måte?  
• Om det avtales lokale forhandlinger; bør det gis sentrale føringer for disse – og i tilfelle hvilke?  
• Bør det prioriteres lønnstillegg til grupper eller til enkeltindivider?  

Sentrale tillegg 

Sentrale tillegg er lønnstillegg som avtales ved sentrale lønnsforhandlinger. Tilleggene kan gis som likt kronetillegg til alle, som forskjellige kronetillegg for ulike grupper og ansiennitetstrinn, som prosenttillegg eller som en kombinasjon av kroner og prosenttillegg. 

Spørsmål:   

Hvordan bør sentrale tillegg gis?  

• likt kronetillegg til alle?  

• ulike kronetillegg?  

• prosenttillegg til alle?  

• en kombinasjon av kroner og prosent?  

Ansiennitet 

Ansiennitet er hvor lenge du har vært ansatt i en virksomhet, eller hvor mye relevant erfaring du har. Mange tariffavtaler har lønnssystemer med ansiennitetstrinn som sikrer lønnsopprykk de første årene av karrieren. Ansiennitetstrinnene kan ha forskjellig lengde i de ulike avtalene. Det kan også være stor forskjell på hvor mye lønnen øker på hvert ansiennitetstrinn.  

Spørsmål:  

• Bør det gjøres endringer i dagens ansiennitetstrinn, eventuelt hvilke?  

Ubekvemstillegg 

Ubekvemstillegg er lønnstillegg som gis for arbeid på ubekvemme tidspunkt, som for eksempel kveld, natt, helg og høytid. Nivået på ubekvemstilleggene varierer mellom de ulike tariffavtalene. Tilleggene kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse.  

Spørsmål:  

• Bør økte ubekvemstillegg prioriteres i årets oppgjør? I så fall, skal vi prioritere noen tillegg fremfor andre?  

• Bør ubekvemtillegg gis som kronetillegg, prosenttillegg eller som en kombinasjon av disse?  

• Er det andre endringer som kan være aktuelle når det gjelder de ulike ubekvemstilleggene?