Rettigheter når du vil ta mer utdanning

Det er lurt å snakke med arbeidsgiveren din før du starter viderutdanning. Da er det lettere å få til gode avtaler slik at du får til å studere.
Det er lurt å snakke med arbeidsgiveren din før du starter viderutdanning. Da er det lettere å få til gode avtaler slik at du får til å studere. Foto: Shutterstock

Er du i jobb og vil ta mer utdanning? Her er oversikt over dine rettigheter og tips til hvordan du kan få til gode avtaler på jobben din.

Tekst: Per Christian Larsen og Gunhild Lervåg

Har du rett til permisjon for å studere?

Ja, hvis  

  • du har vært i arbeidslivet i minst tre år.
  • du har vært ansatt i minst to år hos den arbeidsgiveren du søker permisjon fra.
  • utdanningen er relatert til et yrke. Utdanningen trenger ikke å henge sammen med det yrket du har nå. Er du renholder og vil bli fotterapeut? Null problem, det er yrkesrelatert!


Du har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år. Du kan nektes permisjon hvis det fører til store problemer når driften og personellbehovet skal planlegges.

Hvis du vil ta permisjon, må du varsle skriftlig om dette så tidlig som mulig. Du må opplyse om det faglige innholdet, lengden og hvor du skal ta utdannelsen. Dette står i arbeidsmiljølovens §12-11.

Arbeidstilsynet har mer om utdanningspermisjon. 

Hvilken type utdanning kan du ta?

Arbeidsmiljøloven gir rett til ulønnet permisjon for omtrent alle utdanningstyper som er relevant for et yrke. Hobbypregede kurs gir ikke rett til permisjon. Utdanningen må være en del av et organisert opplegg – selvstudier er ikke det.

Tariffavtalen din kan ha bestemmelser om permisjon. Da må utdanningen være relevant for yrket ditt eller for arbeidsplassen din.

Er det vanlig å få permisjon med lønn?

Loven gir ikke ansatte rett til lønn eller annen form for økonomisk støtte fra arbeidsgiver ved utdanningspermisjon.

Noen tariffavtaler, blant annet Hovedtariffavtalen i KS, har tilleggsbestemmelser som sier at du kan få hel eller delvis lønnet utdanningspermisjon. Kravene er blant annet at utdanningen må være av verdi for arbeidsgiver.

Du bør også undersøke lokale avtaler, reglement eller retningslinjer. Noen arbeidsplasser gir permisjon til lesedag før eksamen og under selve eksamensdagen(e). Dette er vanlig hvis eksamenen har tilknytning til det arbeidet som utføres i bedriften, og hvor avlagt eksamen vil føre til kompetanseheving. Det varierer om permisjonen gis med lønn eller ikke.

Selv om du ikke har krav på det, kan du be om å få fri med lønn for å delta på kurssamlinger i arbeidstiden.

Arbeidsgivere som velger å finansiere utdanningspermisjonen helt eller delvis inngår ofte avtale med arbeidstaker om bindingstid etter endt utdanningspermisjon. Finansieringen skjer enten gjennom lønn i permisjonstiden, eller ved å dekke utgifter til studiemateriell eller studieavgift.

Bør jeg snakke med sjefen før jeg velger utdanning?

Ja, du bør rådføre deg med arbeidsgiver, enten din nærmeste sjef og/eller den som har ansvar for videreutdanning. Da er det enklere å få avansement og lønnskompensasjon etterpå.

Disse fire spørsmålene bør du ta opp med arbeidsgiveren din:

  1. Hvilken kompetanse er det bruk for på min arbeidsplass?
  2. Hvilke muligheter kan jeg på arbeidsplassen med den aktuelle utdanningen?
  3. Hvordan kan vi samarbeide for å gjøre plass til studier i min arbeidshverdag?
  4. Får jeg betalt permisjon for undervisningsdager og eksamener?

Er det mulig å få utdanningsstipend som Delta-medlem?

Ja, som medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling

Du kan søke Lånekassen om stipend eller lån for å dekke utgifter til livsopphold og studiemateriell.

Kost- og ernæringsforbundet i Delta har i tillegg et eget stipend for sine medlemmer.

Hva kan jeg forvente av tilrettelegging på jobb?

Hvis arbeidsgiver støtter deg i valget, er det rimelig at arbeidsgiver bidrar til å finne gode løsninger tilpasset din situasjon med studier, arbeid og privatliv.

Får jeg mer lønn?

I offentlig sektor og på mange private arbeidsplasser, er det ofte sammenheng mellom utdanningsnivå og lønn.

De vanligste måtene å dele utdanning og lønn inn på er:

  • Stillinger uten krav til utdanning (ufaglært)
  • Stillinger med utdanning fra videregående skole eller lignende (for eksempel fagarbeider)
  • Stillinger med krav til fagbrev og ettårig relevant fagskole
  • Stillinger med utdanning fra høyskole (for eksempel førskolelærer, vernepleier, audiograf)
  • Stillinger med mastergrad og annen lengre utdanning

Det er rimelig å forvente økt lønn dersom utdanningen gir kompetanse som arbeidsplassen etterspør.

Husk at selv om du ikke har krav på mer lønn, kan du likevel få mer i lønn! Videreutdanning viser arbeidsgiver at du er opptatt av din og virksomhetens fremtid. Det blir ofte lagt merke til.

Ifølge enkelte tariffavtaler kan partene lokalt endre lønnen din etter gjennomført relevant utdanning. De kan også gjennomføre forhandlinger når arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at du har fullført kompetansehevende videreutdanning. Tariffavtalen kan også ha bestemmelser om lokale forhandlinger med eller uten sentralt avsatte økonomiske midler.

Har du andre spørsmål?

Snakk med din tillitsvalgt eller kontakt Delta Direkte. Delta Direkte svarer på dine spørsmål mandag-fredag kl. 08-20. Telefon: 02125, e-post: [email protected] eller chat på delta.no.