Felles satser for tilleggslønn i Den norske kirke

Felles satser for tilleggslønn i Den norske kirke
Foto: Colourbox

Den sentrale nemnda som ble nedsatt etter fjorårets hovedtariffoppgjør har nå fastsatt nye felles tilleggslønnssatser for alle ansatte i Den norske kirke.

Satsene blir like for ansatte både i  fellesrådene og i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk).

Ny tilleggslønn (ubekvemstillegg) gjelder fra 1. juli i år 2023.

Slik blir de nye tilleggene

Tilleggslønnssatsene i Hovedtariffavtalen for Den norske kirke justeres slik, og gjøres gjeldende for samtlige arbeidstakere:

  • Klokken 17-21: Tillegg på minst kroner 32 per time for ordinært arbeid og minst kroner 56 per time for turnusarbeid
  • Lørdag og søndag: Tillegg på 22 % av timelønnen per time, minimum kroner 70 for alle
  • Helge- og høytidsdager: Tillegg på 133 % per time for alle
  • Klokken 21-24 er tillegg på 22 % av timelønnen pr time, minimum kr 70 for ordinært arbeid og 25 % av timelønnen, minimum kr 70 for turnusarbeid.
  • Klokken 24-06 er tillegg på 30 % av timelønnen pr time, minimum kr 70 for alle.

Fellesrådene og menighetsråd - noe høyere tilleggslønn

Dette innebærer at ansatte i fellesrådene og menighetsråd vil få noe høyere tilleggslønn enn i dag.

For prestene ansatt i rDnk er noen av satsene høyere og andre lavere enn i dag. Det er avtalt kompensasjonsordning for de som vil gå ned i tilleggslønn med de nye satsene. Kompensasjonsordningene skal sikre at den som er i stilling ved overgangen til nye satser 1. juli i år, ikke går ned i tilleggslønn så lenge man fortsetter i samme stilling. Se for øvrig protokollen fra Hovedtariffoppgjøret 2022 for detaljer rundt dette.

Bakgrunn for nemndsbehandlingen

Virksomhetene i Den norske kirke har av historiske årsaker tilhørt ulike tariffområder. De kirkelig tilsatte har vært omfattet av ulike regler og satser for tilleggslønn.

Partene ble i hovedoppgjøret 2020 enige om å innføre felles satser for tilleggslønn for alle ansatte i Den norske kirke. Det ble samtidig avtalt at dersom man ikke kom til enighet om satsene gjennom ordinære forhandlinger, skulle dette avgjøres av en partssammensatt nemnd med nemndleder oppnevnt av Riksmekleren.

Et partssammensatt utvalg arbeidet fram mot hovedoppgjøret i 2022, men det ble ikke oppnådd enighet om felles satser verken gjennom dette arbeidet eller i forhandlingene høsten 2022. Den endelige avgjørelsen ble derfor overlatt til en slik nemnd.

Nå har nemnda tatt sin beslutning og det er avsagt en flertallsavgjørelse i tråd med forslag fra nemndas leder.