Privat tjenestepensjon

I privat sektor er det en rekke ulike ordninger, og disse er dels lovfestet, dels tariffestet, avtalt eller ensidig bestemt av arbeidsgiver:

Ytelsesbaserte ordninger

Ytelsesbaserte ordninger, opprettet med hjemmel i foretakspensjonsloven, har tidligere hatt stor utbredelse i privat sektor, men er nå for en stor del erstattet av innskudds- og hybridpensjon. I ytelsesordninger beregnes tjenestepensjonen normalt som en viss andel av sluttlønn, for eksempel 66 prosent, fratrukket en beregnet folketrygd. Normalt er det krav om 30 års opptjening for full pensjon.

De aller fleste gjenværende ytelsesbaserte ordninger i privat sektor har også en uførepensjonsdekning. Mange har også tilknyttet ektefelle- og barnepensjonsdekninger.

Innskuddsordninger

Innskuddspensjonsloven trådte i kraft i 2001. I etterkant av dette var det mange mindre og mellomstore foretak som ikke tidligere hadde hatt pensjonsordning som opprettet dette for sine ansatte.

En innskuddsordning kjennetegnes ved at arbeidsgiver betaler inn et årlig innskudd som bygger seg opp til en pensjonsbeholdning, som øker med avkastningen. Maksimale innskudd etter loven er 7 prosent av lønn inntil 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Vanlig utbetalingstid er 10 år, men innskuddspensjon kan også utbetales livsvarig.

Obligatorisk tjenestepensjon OTP

Med lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som trådte i kraft i 2006, kom kravet om at alle arbeidsgivere i privat sektor skulle ha en tjenestepensjonsordning. Ordningen kan etableres etter lov om innskuddspensjonlov om tjenestepensjon eller lov om foretakspensjon (ytelsespensjon). OTP-lovens minimumsordning er en 2 prosent innskuddsordning, og prosenten regnes fra 2022 av av lønn inntil 12 G. Det er arbeidsgiver som skal betale innskuddet på 2 prosent.

Svært mange arbeidstakere i privat sektor er ikke omfattet av uføre- og etterlattepensjon i sin tjenestepensjonsordning.

Hybrid

Fra 1.1.2014 ble det åpnet for en ny skattebegunstiget tjenestepensjonsordning som et supplement til de allerede eksisterende ytelsesordningene og innskuddsordningene. Den nye pensjonsordningen har hentet egenskaper fra begge disse ordningene, og den omtales derfor ofte som en «hybridpensjonsordning». Regelverket for den nye pensjonsordningen er gitt i lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven).

En hybridordning kan utformes på ulike måter. Den kan utformes som en innskuddspensjonsordning med unntak av at den har dødelighetsarv (dvs. at pensjonskapitalen til medlemmer som dør fordeles på de andre medlemmene) og at minste utbetalingstid må settes til 80 år og ikke 77 år, som i en innskuddspensjonsordning.

Den kan også fastsettes mer lik en ytelsesordning, med livsvarig utbetaling og regulering av opptjent pensjon før utbetaling med G-vekst. Livsvarig utbetaling er det vanligste.

Maksimal innbetaling i hybridordninger er som i innskuddspensjonsordninger; 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G.

I motsetning til i innskuddspensjon, er det et krav at det skal betales høyere premie for kvinner enn menn i en hybridordning. Dette skal sikre at kvinner skal få samme livsvarige pensjon som menn selv om kvinner statistisk lever lenger.

Minstekrav til stillingsstørrelse

Fra 2022 er det i privat sektor ingen krav til stillingsstørrelse.

.