- Kultur er det som binder det hele sammen

Linda Sætra er enhetsleder for kultur i Arendal. Hun har ansvar for et bredt felt der kommunen selv driver virksomheter, i tillegg til å støtte opp om frivillig og profesjonell kulturvirksomhet.

- Kan du nevne noen kulturpolitiske grep, og noen spesifikke utfordringer du møter på det lokale planet?

- Jeg er ofte i direkte kontakt, og i tett dialog med, mange ulike aktører i det lokale kulturlivet. Vi jobber bredt og utadvendt. Det er mange fordeler ved å ha denne direkte kontakten med aktørene. Forventningene er jo til gjengjeld store fra det profesjonelle kunst- og kulturlivet, frivillige lag og foreninger og aktive kunstnere. Utfordringen er at disse forventningene og ambisjonene ikke alltid står i stil med midlene som er tilgjengelig, fordi økonomien i kommunen er som den er. Da får man dessverre sprik mellom forventningene til oss i kommunen og hva som faktisk er mulig å få til, sier kultursjef i Arendal, Linda Sætra.

Noe kan løses fort og enkelt med små grep, men store endringer krever langsiktig tenkning og tålmodighet. _{Linda Sætra, kultursjef i Arendal}

Å være leder handler i stor grad om å prioritere, og om å få med seg ansatte og andre på lag slik at alle sammen kan nå ambisjoner og innfri forventinger.

- Noe kan løses fort og enkelt med små grep, men store endringer krever langsiktig tenkning og tålmodighet – og det er ikke alltid like lett å få forståelse for. Det gjør at dette er en spennende og utfordrende jobb, sier Sætra.

Den kulturelle grunnmuren

- Forventninger kan jo også gi seg utslag i konkrete krav eller innspill fra lokale aktører i forbindelse med lokal kulturpolitikk?

- Hvis jeg skal snakke på vegne av kommunen, så er den kulturelle grunnmuren (ref. Engerutvalgets kulturutredning) utrolig viktig. Det grunntilbudet den utgjør, er det vi virkelig ønsker å styrke, sier Sætra.

Mange lokale kulturaktører befinner seg i grunnmur-sjiktet: Bibliotek, kulturskole, kunstnere og frivillige lag og foreninger på kunst- og kulturfeltet.

- De leverer tilbudet som utgjør fundamentet for et godt kulturliv og av den grunn er styrking og tilrettelegging for disse så viktig, sier Sætra.

Hun vil også nevne institusjonene, innenfor både kunst og kultur.  I Arendal har de Bomuldsfabrikken, en kunsthall som kommunen driver med stor grad av støtte fra fylkeskommune og stat, noe de er helt avhengige av.

Kunst- og kulturtilbud til barn og unge

- Hvilke offentlige tilbud til barn og unge vil du framheve som spesielt viktige?

- Kulturskolen har et ekstremt stort potensial. Men hvis den skal være både en plattform for talentsatsning og den inkluderende arenaen man har ambisjoner om, så må vi ha bredere tilbud, sier Sætra.

Med det mener hun at det må være rom for å gi noen gratis kulturskoletilbud. Hun mener kulturskolen har fått en form som ser ut til å passe best for de mest interesserte, som oppsøker det selv.

- Vi har begrensede muligheter til å gi tilbud til en bredere gruppe gjennom kulturskolen, sier Sætra.

Fritidsklubbene viktige

- Fritidsklubbene er et ‘uorganisert’ tilbud som betyr mye, spesielt for de som vil frigjøre seg fra de organiserte aktivitetene. Mange faller fra både i idretten og kulturskolen, sier Sætra.

Hun er opptatt av at kommunene trenger skikkelig bra fritidsklubber.

- De må ha dyktige ansatte, kompetente barne- og ungdomsarbeidere og kulturarbeidere som kan gi gode tilbud også for den aldersgruppen. Det handler om å få være med og drive sin egen aktivitet, noe som er veldig verdifullt, sier hun.

De må ha dyktige ansatte, kompetente barne- og ungdomsarbeidere og kulturarbeidere. _{Linda Sætra, kultursjef i Arendal}

Betydningen av frivillighet

- Hvor viktig er frivillighet for det lokale kulturlivet?

- Det er alfa og omega, tenker jeg. Når det gjelder de lokale tilbudene er de helt avhengig av engasjerte folk og av frivilligheten, sier Sætra.

Sætra er tydelig på at frivillig arbeid setter i gang mange aktiviteter som kommunen aldri ville klart å drive ute.

- Vi er helt avhengige av den enkeltes engasjement på deres interesserfelt, som gjør dem aktive i alt fra en mekkeklubb eller sjakklubb. Det er utrolig masse gull der, det handler om aktiviteter vi brenner for selv, sier hun.

Vi er helt avhengige av den enkeltes engasjement på deres interesserfelt. _{Linda Sætra, kultursjef i Arendal}

Sætra nevner et gammelt skihopp-anlegg drevet på frivillig basis av lokale entusiaster. De har en sterk motivasjon for å formidle historien bak skihopp-anlegget til yngre generasjoner. - Så må vi i kommunen være med å tilrettelegge for dette, og passe på at de får muligheten til å gjøre det, sier Sætra.

Hun lar seg imponere over det lag og foreninger får til.

- Jeg tenker at vi får så mye igjen for hver krone som vi gir til lag og foreninger innenfor korps og idrett, og alle de andre sjangerne. Vi skulle gjerne hatt økonomi til å supplere dem enda mer, sier hun.

Lokale kunstnere trenger mer støtte

- Hva med støtte og tilrettelegging for kunstnere og profesjonelle kulturaktører?

- Kunstnere i bred forstand er noe vi ønsker mer av, utover det solide musikk-miljøet vi har her som favner alt fra korps og jazz, til et stort metall-og rockemiljø. Vi ser nå at flere kunstnere tar sjansen og prøver å etablere seg her.

- Når det gjelder støtte til kunstproduksjon, så har vi en vei å gå i Arendal kommune, innrømmer Sætra.

Kunststipend og er noe de prøver å bygge opp i Arendal. Fordi de ser at kunstnere som skal drive med formidling og produksjon, bruker enormt med tid og krefter på å sende søknader. I tillegg ansetter de tidvis andre inn i produksjonene sine, betaler ut de og sitter igjen med lite penger selv.

- Det er ikke til å bli rik av. Knapt nok til å overleve av. Det får dessuten andre kunstnere til å etablere seg og bygger dermed opp et nettverk for kunstnere, noe som jo er verdifullt. Å passe på at de ikke blir utarmet, det er et veldig viktig. Kulturrådet er så klart en viktig instans når det gjelder stimulering av kunstproduksjon, men det er mange søkere der og et smalt nåløye å komme igjennom, sier Sætra.

Hun mener Kulturrådet ikke kan være ene-aktør i å støtte og stimulere kunstproduksjon. Det må gjøres både lokalt, regionalt og statlig.

- Der skulle jeg nok ønske at staten kunne gi en type føring på hvordan kommunene bør tilrettelegge for lokal kunstproduksjon, sier hun.

Kommunene har harde prioriteringskamper og når midlene er knappe er det ofte de lovpålagte oppgavene som vinner kampen – og der kommer kunstsatsninger gjerne bakerst i køen.

Sætra kunne ønsket seg muligheten for å gi lokale stipend og tilskudd.  

- Det er jo mulig å tenke seg en lignende ordning som Den kulturelle skolesekken med midler satt av spesifikt til kunstnere, kanskje særlig til unge som ofte sliter med å få det til, grunnet manglende erfaring med å skrive søknader og skaffe midler?

Kultursjefen i Arendal har den holdningen at det skal være en lav terskel for å få stimuleringsmidler.

- Men det er ganske få, og relativt små, midler vi har til rådighet - så det er ikke noe man kan leve av. Vi ville gjerne gitt enda flere muligheten til å prøve ut ting, sier hun.

Her er det stor forskjell kommunene imellom, slår hun fast.

- Når det gjelder støtte til lokal og regional kunstproduksjon er Risør og Kristiansand eksempler på kommuner her i regionen som har gode satsninger på stipender og tilskuddsordninger til kunstnere. Dette vil vi gjerne lære av, sier Sætra.

Gi plass til lokale stemmer

Å støtte kunstnere og kunstlivet, handler mye om å gi rom for å eksperimentere. Det gir sjelden en målbar gevinst.

- Det ser vi jo også på kunstinstitusjoner, for eksempel Bomuldsfabrikken, som er en kunstinstitusjon av nasjonal størrelse, sier hun.

Mange som bor i Arendal har aldri vært på Bomuldsfabrikken.Terskelen for å gå inn på en kunstutstilling, eller til å oppsøke samtidskunst, er større enn for å gå på en konsert eller en festival eller bruke biblioteket.

Her minner Sætra om at det er masse gode gevinster som kommer ut av kunst, i en bredere forstand.

- Kunstnerne påvirkes av det livet de lever og det stedet de lever på, og impulsene de er en del av. Det de skaper handler jo om å sette ord på vår felles samtid. Det synes jeg er et godt argument i seg selv for at vi skal stimulere de lokale og regionale stemmene, sier Sætra.

Kulturpolitikk må diskuteres på tvers

- Du er opptatt av det du betegner som den kulturpolitiske diskusjonen?

- Kultur er et av de områdene som burde diskuteres på tvers av utdanning, næring, by- og stedsutvikling. Alle disse elementene henger jo sammen og kulturpolitikk bør være en naturlig del av disse feltene, sier Sætra.

Hun ser at kultur stadig blir en liten del av maskineriet, som skal tilby noe utenom – som krydderet i tilværelsen eller glasuren på kaka.

Kulturpolitikk er jo også samfunnspolitikk og samfunnsutvikling. _{Linda Sætra, kultursjef i Arendal}

- Kultur kan gjerne være det også, men hva med å heller tenke på kultur som det som binder det hele sammen? Den helhetlige tankegangen. Hva er det som danner oss til å bli aktive engasjerte samfunnsborgere? Hele mennesker? Hvis ambisjonen er der på nasjonalt nivå og ambisjonen gjennomsyrer samfunnsutviklingspolitikken, så vil det være lettere for oss å samhandle tettere på lokalt nivå. Hvis man klarere å flette dette godt sammen, så gir det et solid fundament innen utdanning og helsearbeid i større grad enn at det skal behandles som separate faktorer. 

- Kulturpolitikk er jo også samfunnspolitikk og samfunnsutvikling. Nå har vi jo fortsatt et håp om at kulturminister Trine Skei Grande skal bidra til at kulturpolitikk blir mer en paraply, enn et støttehjul.

Linda Sætra er kultursjef i Arendal kommune. Dette intervjuet er basert på en samtale som fant sted i forbindelse med Arendalsuka i 2018.