Gjøvik kunst- og kulturskole har satset på tilrettelegging innen kunst og kultur

Stor kulturutveksling med fem vennskapsland representert i samarbeid med Musikkfolkehøgskolen Viken. På bildet ses Paco Valls Garcia sammen med blant annet Korpus under avslutningsforestillingen på Gjøvik kino.
Stor kulturutveksling med fem vennskapsland representert i samarbeid med Musikkfolkehøgskolen Viken. På bildet ses Paco Valls Garcia sammen med blant annet Korpus under avslutningsforestillingen på Gjøvik kino. Foto: Foto: Ola Narten Svendsen_Pascal Norge

I Gjøvik kommune har de jobbet systematisk med tilrettelegging av kunst- og kulturtilbudene helt siden 1990-tallet. Tilrettelegging er et tema som stadig flere interesserer seg for.

Ola Narten Svendsen er ansvarlig for det tilrettelagte kulturtilbudet ved Gjøvik kulturskole. Han deler gjerne av sine gode erfaringer, og opplever økt oppmerksomhet rundt dette.

I Gjøvik kommune har de jobbet systematisk med tilrettelegging av kunst- og kulturtilbudene helt siden innføringen av HVPU-reformen (Ansvarsreformen).

Et bredt kultur- og fritidstilbud 

- Det startet i 1994 med innføringen av HVPU-reformen. Kommuner kom på banen og Gjøvik var tidlig ute. Vi har hatt et tilbud siden da, et kultur- og fritidstilbud på et veldig bredt plan, sier Ola Narten Svendsen.

Han nevner at Gjøvik kommune også gir et tilrettelagt tilbud innen idrett og friluftsliv.

Ola Narten Svendsen er medlem i Kulturforbundet i Delta, og er opptatt av å sette tilrettelegging enda mer på dagsorden. Gjøvik har hatt en egen enhet med ansatte som jobber dedikert på kommunens kulturavdeling med tilrettelegging av kunst- og kulturtilbud. Etterhvert har de blitt en integrert del av den kommunale kunst- og kulturskolen, noe som oppleves som en viktig suksessfaktor.

- Hva betyr aktivitetene innen kunst og kultur?

- Aktivitetene har stor verdi for våre elever. Kulturaktiviteter er også et middel til å nå andre mål; å trene sosiale ferdigheter, få bedre selvtillit og stimulere motorisk utvikling og språkutvikling, sier Narten Svendsen.

Teksten fortsetter under bildet

gjvik-dsc04522_30128173944_o
WORKSHOP I DRENGESTUA: Fra venstre leder Ola Narten Svendsen og elevene Harald-Willy Høitomt og Pål Anders Danielsen. Foto: Jarle Eknes - SOR

Viktig del av kulturskolen

Ola Narten Svendsen er ansvarlig for de tilrettelagte kulturtilbudene i Gjøvik kommune, som er en viktig del av tilbudet ved Gjøvik kunst- og kulturskole.

- Kunst- og kulturskolen har tatt os inn i varmen. Før jobbet jeg med tilrettelegging som et selvstendig tilbud. Nå er vi integrert som en del av det ordinære tilbudet. Dette har vi tatt på alvor. Det er ganske få kulturskoler som har gjort det samme, sier han.

Korpus i Hunn kirke 6 mai 2018 - ute1
KORPUS: Scene Korpus med sine kulisser. Foto: Øyvind Strand Endal

- Vi synes det er riktig å ha det der det hører hjemme. Det er et stort mangfold innenfor de ulike gruppene som har behov for tilrettelegging. Alle er velkomne uavhengig av funksjonsevne. Det krever at det er en egen avdeling for tilrettelagte tilbud. Det er bra at det lå på kultur fra starten. Jeg mener det er bedre at det ligger under kultur, enn helse. Her på kulturskolen møtes billedkunstnere, musikere, teaterfolk og danseinstruktører. Det er viktig å omgås fordi det er de rette fagfolkene du samarbeider med. De møter du i den daglige jobben og gjennom dét skaper du nye muligheter. Vi er veldig fornøyd med den organiseringen, sier han.

Tilrettelegging og inkludering - i hvor stor grad?

- Hvordan jobber dere konkret med tilrettelegging? I hvor stor grad er det hensiktsmessig å inkludere i forhold til å ha opplegg hver for seg?

- Vi ser verdien av å veksle mellom ulike typer samarbeid. Innenfor enkelte områder er det naturlig å samarbeide med alle, andre ganger er aktivitetene bare for de som trenger tilrettelegging, sier Narten Svendsen.

- Vi inkluderer ikke alt for enhver pris, vi har prosjekter som er kun for tilrettelagte. Vi vokter oss vel for å samarbeide hele tiden. Det kan bli slitsomt, han.

En billedkunstutstilling kan være bare for elever med behov for spesiell tilettelegging – eller det kan være et samarbeid med en vanlig skoleklasse. Et eksempel på felles aktiviteter er de faste huskonsertene ved Gjøvik kunst- og kulturskole der alle deltar på scenen og spiller for hverandre en en gang i måneden. 

Teksten fortsetter under bildet

gjovik-dsc03804_30124734433_o
ROCKEVÆRSTINGENE: Gruppen Rockeværstingene ledes av Ingunn Molstad og Vidar Sundbakken. Instruktørene er involvert i flere musikkgrupper knyttet til psykisk helse i tillegg til Rockeværstingene. Bandet har åtte medlemmer. Rockeværstingene ble etablert på Gjøviks Rockeverksted for mange år siden. De øver sammen hver uke. Foto: Jarle Eknes - SOR

Korpus med sang og dans i 25 år

Kor- og dansegruppen Korpus, som er del av Gjøvik kunst- og kulturskole, er et av de tilrettelagte tilbudene. Korpus har 36 medlemmer og er et populært kulturtilbud, som gir publikum mange flotte opplevelser. Korpus har holdt på i 25 år og deltar i mange ulike sammenhenger - både på scener lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Teksten fortsetter under bildet

Korpus i Hunn kirke 6 mai 2018 - inne2
SANG, DANS OG BEVEGELSE: Hvert år deltar Korpus med sang, dans og bevegelse i Hunn kirke på Gjøvik. Her fra konserten 6. mai 2018. Foto: Øyvind Strand Endal

Et eksempel på aktiviteter som utelukkende tilbys for tilrettelagte aktiviteter er Pascal-festivalen. En kulturfestival med sang, dans, drama og kunst som arrangeres av Pascal Norge. 

- Pascal Norge er vår egen organisasjon under mottoet Kultur for alle. Det er en viktig organisasjon å spille på lag med, den er vårt talerør utad når det gjelder å fremme tilrettelegging av kulturaktiviteter, sier Narten Svendsen.

Pascal Norge, er en interesseorganisasjon som jobber for å skape helsefremmende kulturaktiviteter for alle. Narten Svendsen sitter i styret.

Alder ingen hindring

Alle som vil kan få plass på de tilrettelagte tilbudene ved Gjøvik kulturskole. Man melder seg på i de gruppene man ønsker, og får plass så sant det ikke er fullt. Det er grupper i musikk, dans, billedkunst mm. Hvis du har behov for støttekontakt for å delta skal det sendes en søknad, da det kreves et formelt vedtak.

- Vi forsøker å gjøre det minst mulig byråkratisk. Både barn, ungdom og voksne er med i de tilrettelagte tilbudene. Det er kanskje overraskende at vi har elever som er 60 år ved kunst- og kulturskolen. Innen psykisk helse er det ikke noe alderstak. Det er raust og det er vi svært fornøyde med. De betaler medlemskontingent som andre, sier Narten Svendsen.

Teksten fortsetter under bildet

Los Ænsjless desember 2017
LOS ÆNSJLESS: Musikk & lyrikk-tilbudet, gruppen, «Los Ænsjless», har fast tilholdsted på Rockeverkstedet ved Gjøvik kunst- og kulturskole. Foto: Gjøvik kunst- og kulturskole - Ingunn Molstad

Deler gjerne av sine erfaringer

Ola Narten Svendsen er glad for at også de som representerer tilrettelagte kunst- og kulturbud har fått innpass i Norsk kulturskoleråd.

- Der er vi en naturlig del nå og jeg vært med og holdt litt innlegg om vårt arbeid med tilrettelegging i ulike sammenhenger. Vi har vært og bragt våre erfaringer ut i lyset, sier Narten Svendsen.

Han mener å oppleve at det er en positiv utvikling på dette feltet. 

- Det er noe på gang her nå, sier han.

Kulturutveksling nyttig og inspirerende

På Gjøvik har de holdt på med tilrettelegging i snart 25 år. Ola Narten Svendsen har jobbet med det i 24 år.  I løpet av disse årene har det blitt mange reiser rundt i verden for å lære  av andres kulturer, gjennom ulike programmer som Erasmus pluss (et kulturprogram i EU), Vennskap Nord Sør og Aktiv Ungdom. Her kan du søke om støtte til kulturutvekslingsprosjekter for å drive kulturutveksling på tvers av kulturer.

Teksten fortsetter under bildet

127
KUNSTKAFEEN: Drengestua kunstkafé's deltakelse på workshop i Sverige på Joongården i Dalarna. Foto: Gjøvik kunst- og kulturskole

- Vi har tatt våre elever med ut i verden og hatt gjenbesøk fra blant annet Latin Amerika, Sverige, Danmark, Litauen og Spania. Det gir mye læring å samarbeide på tvers, ikke minst kompetanse og inspirasjon, sier Narten Svendsen. 

- Dette brenner jeg for

ola
Ola Narten Svendsen er ansvarlig for de tilrettelagte tilbudene ved Gjøvik kunst- og kulturskole, og er selv utøvende musiker i det lokale kulturlivet. Foto: Ida Hartveit Sandven

Engasjementet til Ola Narten Svendsen startet med at han istedenfor å dra i militæret var sivilarbeider på en spesialskole på Raufoss. Han ble motivert til å jobbe med mennesker med bistandsbehov. Han har tatt fag i spesialpedagogikk og tilrettelagt kultur, og er selv en utøvende musiker som spiller saksofon i storbandet Kveinndal'n Jazzlag på Moelv og deltar i det lokale kulturlivet. 

- Jeg brenner veldig for saken. Ingen politikere her har noensinne sagt at vi skal kutte i dette tilbudet. Det er heller motsatt. Jeg sitter her med seks andre medarbeidere og jobber med dette: Musikk, dans, drama og kunst. Dette har vi tatt på alvor, sier han.

Tilrettelagte tilbud ved Gjøvik kunst- og kulturskole

Gjøvik kunst- og kulturskole gir kunst- og kulturtilbud, tilrettelagt for elever og deltagere med nedsatt funksjonsevne og elever/deltagere innen psykisk helse. Tilbudet omfatter musikk, dans/drama/bevegelse og visuell kunst tilbys ukentlig. Kunstgrupper, Kunstkafeen/Drengestua, Scene Korpus, Sangstund, Rockeværstingene, Musikk og lyrikk med Los Ænsjless, Blanda drops og kulturutveksling er blant de tilrettelagte tilbudene.

Pascal Norge

Pascal Norge er en uavhjening og ideell interesseorganisasjon, som jobber for den enkeltes rettigheter uavhengig av funksjonsbegrensninger og jobber for at alle mennesker med funksjonshemminger/utviklingshemminger, og andre bistandsbehov, skal kunne delta på alle måter i det kulturelle landskapet. (Kilde: www.pascalnorge.no)

HVPU-reformen

Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU)-reformen er ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede fra 1991. Ansvaret for psykisk utviklingshemmede ble overført fra fylkeskommunene til kommunene. Institusjoner ble nedlagt og de som hadde bodd der, ble etter hvert flyttet over til boliger i sine hjemstedskommuner. Ideen var nå integrering og normalisering der hver og en skulle ha egne boliger i hjemstedskommunen. (Kilde: Wikipedia)