Hva skjer under Hovedoppgjøret 2026 i stat og kommune?

Følgende innhold i hovedtariffavtalene skal blant annet skal reforhandles: Lønnssystem, lønnsrammer og sentrale lønnstillegg, arbeidstid, permisjonsbestemmelser, pensjonsspørsmål, lokale forhandlingsregler, utdannings- og kompetansebestemmelser og særavtaler.

Temaer og forventede konflikttemaer i 2026

> Kjøpekraft og lønn (stat og kommune)
Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram en foreløpig og en endelig rapport, TBU‑rapportene, som danner grunnlaget for lønnsrammen. De økonomiske utsiktene i februar–mars vil styre hvor mye handlingsrom det blir i staten. (Se egen faktaboks)
 

> Striden om lønnssystemet i staten
Siden 2022 har staten hatt to parallelle tariffavtaler — én for YS Stat/LO Stat og én for Akademikerne/Unio — med ulik struktur for lønnsfastsettelse.
Disse forskjellene kan fortsatt gi krevende forhandlinger i 2026 da flere av partene og arbeidsgiver har mål om en tariffavtale for alle i staten.

> Arbeidstid og fleksibilitet (stat og kommune)

Arbeidslivsendringer, digitalisering og kompetansekrav løftes gjentatte ganger som viktige innsatsområder i 2026‑oppgjørene i flere sektorer.

> Kompetanse, etter- og videreutdanning (stat og kommune)

Mange forbund peker på økt behov for kompetanseløft og bedre finansieringsordninger innenfor tariffsystemet.

> Garantilønn og satsstruktur (KS)

I 2025 ble det gitt ekstra tillegg på 1200–1300 kroner fra 1. januar 2026 etter reforhandlingsklausul, og partene søker å innarbeide dette i garanti‑lønnssatsene fra 1. mai 2026. Garantilønn i KS er den minste årslønnen du har krav på i kommunal sektor (KS‑området), ut fra hvilken stillingsgruppe og ansiennitet du tilhører.

> Arbeidstid og heltidskultur (KS)

Flere veiledere og rapporter i KS‑systemet peker på behov for mer heltid, bedre turnusordninger og tydeligere rammer for arbeidstid. Her er Delta en viktig pådriver i dette arbeidet.

Viktige datoer i 2026‑oppgjøret

Per februar 2026 er hovedoppgjøret godt forberedt fra partene sin side, men selve forhandlingene starter først i april 2026, med endelig frist 30. april og eventuell mekling frem til 28. mai.

Oppgjørene koordineres med frontfagsmodellen – altså at resultatet i industrien setter rammen for offentlig sektor. (Se egen faktaboks)

Før forhandlingene

• 13. februar: TBU legger fram foreløpig rapport.
• 17. februar: LO sitt representantskap vedtar tariffpolitisk uttalelse og oppgjørsform.
• 24.–26. februar: YS, Unio og Akademikerne holder inntektspolitiske konferanser.
• 27. mars: TBU legger frem endelig rapport – viktig for de økonomiske rammene.

Forhandlinger og mekling i offentlig sektor

• 10. april: Forhandlinger i KS starter
• 16. april: Forhandlingene i staten starter.
• 30. april: Forhandlingsfrist i staten, KS og Oslo kommune.
• 28. mai: Meklingsfrist for både kommuneoppgjøret og staten.

Ved brudd er det alltid fare for streik.

Frontfaget setter rammen

Først ute er frontfaget som skal forhandle 23. – 26. mars. Som vanlig fastsetter frontfagsoppgjøret rammene for offentlig sektor. Det er greit å merke seg at rammene ikke er et tak, men skal være en retning.

Hva betyr “resultatet i et lønnsoppgjør”?

Resultatet i et lønnsoppgjør er den totale pakken av endringer som arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner blir enige om etter forhandlinger (og eventuelt mekling). Resultatet gjelder for tariffperioden (ofte ett eller to år) og regulerer hva ansatte faktisk får i lønnsøkning, andre øknomomiske forbedringer, arbeidsvilkår og rettigheter. 

Hva består resultatet av oppgjøret vanligvis av?

Resultatet i et lønnsoppgjør inneholder gjerne flere deler:

> Sentrale tillegg
Dette er lønnstillegg som du får. Det kan være:

• Generelt tillegg - et fast kronebeløp eller prosenttillegg til alle.
• Heving av minstelønn/garantilønn.
• Heving av satser (f.eks. helgetillegg, kveldstillegg, fagbrevtillegg).

> Lokale potter
En bestemt sum settes av til lokale forhandlinger i virksomheten, der lønn fordeles etter:

• Ansvar
• Kompetanse
• Markedssituasjon
• Rekrutteringsbehov
• Prestasjoner
• Endret stillingsinnhold

Lokale potter er vanlige i både staten og KS.

> Beregning av total ramme
Resultatet uttrykkes ofte som en total lønnsvekst i prosent som inkluderer sentrale tillegg, lokal lønnsdannelse, glidning og overheng. Den totale rammen skal normalt holde seg innenfor frontfagsmodellen.

> Resultatet og rammen - hva får vi til slutt?
Et resultat i et lønnsoppgjør inneholder vanligvis:

• Generelt tillegg (alle får)
• Heving av minstelønn
• Lokale potter som fordeles i virksomheten og mulig delegeres til driftsenhetene,
• Endringer i arbeidstid, permisjoner eller andre rettigheter
• Datoer for når lønna øker (ofte fra 1. mai)
• En total ramme, summen av alt, inkludert overheng og glidning

Hva betyr overheng?

Overheng = lønnsøkning fra året før som følger med inn i det nye året.

Hvis du fikk lønnstillegg midt i fjoråret, gjelder den høyere lønnen hele dette året — og det gir lønnsvekst helt uten at du får nye tillegg. Overhenget inn i 2025 var 1,6–2,2 %, avhengig av sektor. Jo høyere overheng, jo mindre rom er det for nye lønnstillegg i årets oppgjør.

Hva betyr glidning?

Glidning = lønnsvekst som kommer fra lokale forhold, ikke fra sentrale avtaler.

Dette kan være:

• Forhandlinger på særskilt grunnlag (2.5.3-forhandlinger)
• Lokale forhandlinger (kap. 3, 5 eller lokale potter)
• Individuelle tillegg
• Endringer i stilling, kompetanse, ansiennitet eller ansvar
• Overtid, bonusordninger eller andre variable tillegg
• Endringer i bemanning som gjør at gjennomsnittslønnen stiger

Glidning er altså en automatisk eller lokal lønnsvekst som partene må ta hensyn til når de forhandler om nye, sentrale tillegg. Stor glidning betyr mindre rom for sentrale tillegg, fordi total lønnsvekst må holdes innenfor rammen. Rammen er ikke det samme som vil vises på lønnsslippen eller slik media skriver.

Her ser vi resultatet for hovedoppgjøret i staten 2024:

Resultatet for staten ble en disponibel ramme på 1,9 % av den framforhandlede rammen på 5,2 %. I staten hadde vi med oss et forholdsvis høyt overheng fra året før på 2,5 % samt en glidning på 0,8%. Så når media presenterer at statsansatte har fått en lønnsøkning på 5,2 %, betyr det ikke at lønnsslippen økes med 5,2%. For å finne ut av den reelle lønnsøkningen per måned, måtte vi i dette tilfellet ta brutto månedslønn for april pluss 0,75 %.

AVYO går inn i et spennende tariff-år. De siste årene har statlige oppgjør gitt mindre sentrale tillegg og større lokale potter, og dette ser ut til å fortsette. Våre forhandlingsledere har de siste oppgjørene vist at de håndterer denne utviklingen godt.

Vi har nå solid erfaring med å forvalte større lokale potter, og jobber målrettet for å sikre en rettferdig og god lønnsutvikling for alle medlemmer.

Her kan du lese mer om lønnsoppgjøret i 2026.