Lakseskatten kommer og med det får Skatteetaten nye oppgaver

Det må vi ha en artikkel om i bladet tenkte jeg, men fant fort ut at det var litt mer komplisert enn det jeg hadde tenkt. Utgangspunktet var en ekstratildeling i revidert nasjonalbudsjett for 2023 hvor det fremgår: Det er i 2023-budsjettet lagt opp til flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget knyttet til petroleumsvirksomhet, vannkraftproduksjon, landbasert vindkraft og havbruksnæringen. Reglene trer i kraft fra og med inntekstårene 2022 og 2023 og innebærer konsekvenser for ressursbehovet i Skatteetaten. Det foreslås derfor å øke posten med 21, 7 mill. kroner.

En ekstraskatt til besvær
Vi får holde oss til lakseskatten i første omgang, dvs. grunnrenteskatt på havbruk, som det egentlig heter. Jeg har hele tiden trodd at oppdrettsselskapene betalte skatt som alle andre og det gjør de, men det er ordinær skatt og ikke grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt er en skatt på inntekter fra bruk av felleseide naturressurser som tilhører staten.

Grunnrenteskatten kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent, så det er ikke rart at «oppdretts-baronene» steilet da regjeringen ville ilegge dem en ekstra skatt på 40 prosent. Etter høringsrunden sist vinter ble satsen nedjustert til 35 prosent, men etter forhandlinger i Stortinget og med støtte fra Venstre og Pasientfokus endte satsen til syvende og sist på 25 prosent.  

106 selskaper er aktuelle for grunnrenteskatten
I Brønnøysundregistrene finner man Akvakulturregisteret. Det er et eget register som inneholder oversikt over akvakulturtillatelser og vesentlige vedtak knyttet til disse, i tillegg til tinglyste rettigheter på tillatelsene. En opptelling viser at det er 106 selskaper som har matfisktillatelser på laks og ørret. Det er disse som skal rapportere til Skatteetaten på den nye skatten, men med et bunnfradrag på 70 millioner kroner så spørs det hvor mange selskap som faktisk må betale grunnrenteskatt.

Fra og med 2024 skal normpriser legges til grunn for inntekten
Regjeringen sendte før sommeren ut et høringsforslag om å opprette et uavhengig prisråd. Målet med et uavhengig prisråd er å fastsette rett markedspris for laks, ørret og regnbueørret til bruk i skattefastsettelsen. Oppdretterne skal da legge disse prisene til grunn når de beregner brutto grunnrenteinntekt. Skattedirektoratet skrev i sitt høringssvar at priser fastsatt av et prisråd vil være et godt virkemiddel for å motvirke skattemotiverte tilpasninger.

Grunnrenteskatt på havbruk – hva betyr det for Skatteetaten?
Det var i mai grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget og et nytt kapittel i Skatteloven må legges til. I slutten av mai neste år skal havbruksselskaper rapportere på det nye skatteregimet og da må Skatteetaten være klar. I høringssvaret til Skattedirektoratet fra januar i år fremgår det at gjennomføring av grunnrenteskatt «er komplisert og vil kunne påføre en betydelig administrativ kostnad både for næringen og Skatteetaten». Det gjelder særlig utvikling, drift og forvaltning av nye systemer og tekniske løsninger. Det vil også bli større behov for ressurser til veiledning, fastsetting og kontroll, samt ressurser til å håndtere problemstillinger innen internprising. 

Seks årsverk til havbruk i Bergen og seks årsverk til internprising
I høringssvaret ble det estimert at dette arbeidet ville kreve minimum seks årsverk. De skal jobbe i avdeling storbedrift og knyttes til de to storbedrifts-gruppene i Bergen. Bergen har hatt ansvar for havbruksnæringen i en årrekke så de kjenner næringen godt. Det er også behov for å styrke arbeidet med internprising i forbindelse med de(n) nye grunnrenteskatten(e) og seksjon internprising i storbedrift har rekruttert seks nye medarbeidere fordelt på Moss, Sandvika, Stavanger og Trondheim. Det er både jurister, økonomer og revisorer man er på jakt etter. Det har først vært en runde med intern utlysning og de resterende ble lyst ut eksternt.

Dette er helt nytt for både selskapene og for etaten som må være klar med både nye systemer og ansatte som har fått nødvendig opplæring. Skatteetaten har lang erfaring med både å få nye oppgaver og å lage nye systemer og tekniske løsninger så det bør ingen bekymre seg over. Det blir uansett interessant å følge med hvordan det går og ikke minst å følge den offentlige debatten om lakseskatten.

Men hva med de andre grunnrentenæringene?
Norge har beskattet vannkraften gjennom konsesjonsordningene siden 1911 og grunnrenteskatten kom i 1997. Særskatten på petroleum ble innført i 1975 og har bidratt til å bygge opp Statens pensjonsfond. Regjeringen innfører nå grunnrenteskatt for havbruksnæringen fra 2023 og foreslår en grunnrenteskatt på vindkraft fra 2024.

Det er ulike satser på grunnrenteskatten for de ulike næringene:

• Petroleum (særskatt)  71,8 %
• Vannkraft (grunnrenteskatt)  57,7 %
• Havbruk (grunnrenteskatt)  32,1 %
• Vindkraft (grunnrenteskatt)  44,9 %

Mer om de øvrige grunnrentenæringene får heller komme i en senere artikkel.

Jens Chr. Batt