Det ventes store forandringer innen parkering

Dette kom fram under Parkeringskonferansen 2017 som ble avholdt i «Nordens Paris» Tromsø 1.–3. november. Konferansen ble høytidelig åpnet av ordfører Kristin Røymo.

Nye betalingsløsninger

Flere nye, generelle betalingsteknologier vil komme – løsninger som utnytter en sammensetting av flere teknologier og integrasjon mellom flere. Det en ser, er at bilbransjen kjøper seg opp i parkering og at det utvikles nye, tekniske løsninger for eksempelvis parkeringsplasser og betalingsmåter etc. Det kan være sammenkoblinger av hotell og parkerings-/kollektivbillett og parkering/produkter en handler osv.

I dag gjelder kontanter, kort, faktura, app, telefon, internett osv. som betalingsmåte. I framtiden må vi tilpasse oss de betalingsmulighetene som dukker opp. Allerede har vi flere tekniske betalingsløsninger som for eksempel Vipps, PayPal, mCASH, park OnOff og MobilePay, og flere kommer nok i fremtiden. Det snakkes om QR-kode, Kryptovaluta, iBeacons og løsninger vi aldri har hørt om før.

Kontantløst samfunn ikke ønskelig

I et intervju med VG 7. januar fastslo statsminister Erna Solberg at hun vil at den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter skal fjernes innen 2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030. Fra en rekke ulike hold kommer det klare advarsler mot å fjerne kontanter som betalingsmiddel. Blant annet er personvernhensyn, samfunnsberedskap og forbrukernes valgfrihet gode grunner til at kontanter må opprettholdes som tvungent tilgjengelig betalingsmiddel i Norge. Det er ingenting i dag som tyder på at det norske folk ønsker å slutte med kontanter som betalingsmiddel. Dersom forslaget om fjerning av krav om kontant betaling innen 2020 går igjennom, vil det endre parkeringsbransjen.

Advokat Elin Greiff i Norpark evaluerte den nye parkeringsforskriften og mente at det var behov for noen endringer. Forskriften er veldig detaljrik – noe som gjør at det er mye å forholde seg til og forskjellige tolkninger av regelverket. Det er ønskelig å rydde i forskriften og forenkle der man kan – blant annet å skille det som er rettet mot fører, virksomheter, nemnd og tilsyn. Slik forskriften framstår i dag, favner den svært mye. Derfor bør den kanskje deles opp?

Foreløpig forslag til deling:

1. Parkeringsforskrift
   – førers plikter og krav til virksomheten
   – sanksjonering og klageregler
2. Forskrift om tilsyn med parkeringsbransjen
   – Tilsynsmyndighetens formål, rolle og regler for behandling og sanksjonering
3. Forskrift om Parkeringsklagenemnd
   – Formål, virkeområde, finansiering og saksbehandlingsregler

Materiell endringsbehov:

1. Formål – forenkle
2. Virkeområde – forenkle
   – Parkeringsvirksomhet, håndheving?
   – Alt helt innenfor eller utenfor?
3. «Virksomheten» – definisjon
4. Formalia – konsekvenser ved brudd
5. Rollebeskrivelse tilsyn
6. Undersøkelsesplikt – fører
7. P-tillatelser: Krav og plassering
8. Utdanning: Muligheter for begrenset, midlertidig, håndheving under tilsyn før kurs
9. Automatkrav – fjernes? – konkret vurdering?
   – Tvungent betalingsmiddel?
10. Skilting: Ikke blande V1 – og skiltforskriftskilt
11. Kontrollsanksjon:
    – Fjerne 300 kroner for kunder o.l.
    – Krav til innhold på «blankett», formulering
12. Solidaransvar: Må gjelde p-avgift også
13. Fjerning: § 42 ut
14. Ladestasjoner: Må dette kobles til parkering?
15. Parkeringsklagenemnda
    – Saksbehandlingsregler (fvl. § 41)
    – Omgjøringsmulighet ved feil
    – Rettskraftig viktig?
    – Begrenset klagerett for virksomhetene
    – Finansiering: Sats per klage erstatte noe av finansiering pr. kontrollsanksjon

Dette var en «shortlist» over punkter Norpark ønsker at det skal ses nærmere på.

Parkeringsforskriften

Hans-Gunnar Stey og Bente Nygren tok for seg den nye Parkeringsforskriften og fortalte at de ikke hadde noen forskriftsendringer nå. De hadde imidlertid vedtatt visse, midlertidige endringer med hjemmel i unntaksbestemmelsen i § 67 knyttet til ladepunkter. De ville gjennomgå nye avklaringer og gjenta noen eldre. De jobbet med kommentarutgaven av forskriften. Tolkninger vil være en del av den. Det har stadig dukket opp nye problemstillinger – noe som utfordrer tidligere innfallsvinkler. De har sett at god basiskunnskap er meget viktig. Derfor blir dette også en del av kommentarutgaven.
Det er viktig å ha grunnleggende kunnskap om bruk av skilt. Parkeringsforskriften omhandler tre typer skilt:
– Skiltforskriftskilt (Offentlige skilt)
– Vedlegg 1 – skilt
– Private skilt

De ulike skiltene ble presentert og på hvilke områder disse skal brukes, og krav om man trenger skiltvedtak eller ikke.

Det ble også informert om midlertidige unntak som kommer når det gjelder lademuligheter:

1. Kravet til lademulighet for el- og hybridbiler utsettes fra 1. januar 2018 til 1. juli 2018
2. Kravet til ladeplasser vil ikke gjelde for parkeringstilbud som er begrenset til 2 timer eller mindre
3. Kravet vil ikke gjelde midlertidige parkeringsområder, for eksempel rivingstomt, hvor kommunen har gitt en midlertidig dispensasjon for parkering
4. Rasteplasser faller utenfor da dette ikke er parkeringsplasser

HC-parkering

Kirsti Fosshaug, regionleder i Norges Handikapforbund Nord-Norge holdt et foredrag om HC-parkering og behov og utfordringer det medfører. Der handler om å finne gode løsninger som gjør det enklere for folk med en forflytningshemming. Det må finnes et tilstrekkelig antall tilrettelagte parkeringsplasser i nærheten av bykjernene – de sosiale og kulturelle aktivitetene, kaféer, restauranter, handlesentre, kino, legekontor og fysioterapi. Og det må finnes gode nok betalingssystemer som automat i riktig høyde, nærhet til inngang og flatt underlag som gjør det lett å komme inn og ut. Det er mange som glemmer at parkeringsplassene for forflytningshemmede har et anbefalt mål på 4,5x6 meter.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne har på like linje med andre rett til å delta fullt ut på alle livets områder.