Portør Lenard Ivar Bongon Amundsen er bare 20 år, men har opplevd og reflektert mer over livet enn mange andre på hans alder. 

Og han er overbevist om at han har havnet på rett arbeidshylle i livet. Som portør på Stavanger Universitetssykehus.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, ta vare på andre. Da jeg gikk på videregående var det helsefagarbeider jeg egentlig hadde tenkt å bli. Jeg var også innom både sykehjem og hjemmetjenesten under utdanningen.

Men en dramatisk hendelse i nær familie fikk ham på litt andre tanker.

– Akkurat da var faren min alvorlig kreftsyk. Det med pasientpleie ble veldig nært, veldig privat og vanskelig.
Så ble jeg kjent med portøryrket, og skjønte at der er det en litt større distanse, at man ikke steller pasienten på samme måte som en helsefagarbeider selv om man likevel har god kontakt. Og det hørtes veldig spennende ut, så jeg bestemte meg for å gå den veien. 

At han bare et par år senere skulle jobbe mer pasientnært enn de fleste andre portører ante han ingen ting om akkurat da. 

LES OGSÅ: Bli mer kjent med Portørene i Delta 

Teksten fortsetter under videoen

Faget blir stadig utvidet

De aller fleste tror nok at portørene på et sykehus stort sett triller senger og frakter pasienter mellom avdelinger og undersøkelser. Men yrket har utviklet seg mye de siste årene, og Lenard var en av de aller første i landet som ble portør direkte knyttet til en sengepost. 

– En tradisjonell portør er ofte tilknyttet sykehusets sengesentral eller portørsentral. Vi triller senger, men bidrar også i mange andre sammenhenger som har med logistikk å gjøre. Som for eksempel å hente og bytte gassbeholdere på de ulike avdelingene, frakte blod til operasjon og akuttmottak og mange andre oppgaver. 

Akkurat på sykehuset til Lenard er portørfaget utvidet ytterligere. Og i dag er det flere avdelinger og sengeposter som har faste portører, i tillegg til de som er på portørsentralen. 

God ordning for elevene

– Vi sto uten ordinære læreplasser da Lenard og tre andre skulle begynne læretida si. Så fikk vi forespørssel fra fylket om vi kunne ta dem inn som elever i stedet for lærlinger. Samtidig manglet en sengepost sykepleiere, og de hadde mange oppgaver som de følte de egentlig ikke hadde mulighet til å løse på en god nok måte, og som stjal tid fra sykepleierne. Så da fikk de plass der, samtidig som gikk i praksis i den ordinære portørdriften, sier Monica Hetlelid, Fagkonsulent i portørfaget ved Stavanger Universitetssykehus. 

Hun forteller at ordningen var veldig fin for elevene, og at lærte kompetansemålene i faget på en enda bedre måte der enn i den ordinære læretida for en portør.

 – Blant annet lærte de å håndtere og sortere spesialavfall, som det er mye av på et sykehus, og som du ikke gjør som vanlig portør. 

Fikk fagbrev og tilbud om jobb

Prosjektet ble svært vellykket, og sengeposten så at de hadde kjempegod nytte av å ha portører fast på avdelingen. 

– Så da portørene fikk fagbrevet, fikk de tilbud om fast jobb på sengeposten i helgene. Da ble det også lagt inn i stillingen at portørene kunne ta blodprøver av pasientene. Dette måtte vi ta en runde på, siden portørene ikke har autorisasjon som helsepersonell. Og de har fått veldig god opplæring i dette.

Artikkelen fortsetter under bildet

Sengeposten har i dag en portør i 100 prosent stilling, en i 70 og vår mann, Lenard, jobber der en del helger mens han i tillegg går på skole for å utvide sin kompetanse ytterligere. 

– Avdelingssykepleieren der sier nå at man ikke kan sammenlikne en dag med og uten portør på jobb. Så viktige er de blitt, forteller Monica Hetlellid. 

På sykehuset i Stavanger har portører også fått opplæring som gipsteknikere, og de er med på stell av døde personer. 

– Så lite som skal til

Lenard Ivar Bongon Amundsen synes det er veldig fint at portørfaget stadig blir tillagt nye oppgaver, men han er fortsatt aller mest opptatt av omsorgen han kan gi pasientene han har kontakt med.

– Det er helt utrolig hvor lite som egentlig skal til for å gjøre en stor forskjell. En kort samtale kan være nok til å snu en pasient fra å være negativ til å bli positiv. Alle har behov for å bli sett å få litt omsorg. Og dette kan vi som portører bidra med på vår måte. Det handler egentlig bare å være et medmenneske, samtidig som vi utfører oppgavene våre på en god og effektiv måte.

Er det andre måter du merker at jobben din betyr mye for mange andre? 

– Ja, vi bidrar jo blant annet til å avlaste tid for sykepleiere og annet helsepersonell som heller kan konsentrere seg om enda viktigere ting.