I kjelleren på baksiden av Sykehuset Østfold på Kalnes, nesten så langt unna hovedinngangen du kan komme, holder Sten Torbjørn Lunde og hans kollegaer til. Sammen med de døde. .

Sten er én av om lag 40 obduksjonsteknikere i landet. Hans arbeidsdag på seksjonen for patologi kan sikkert virke dyster sett fra utsiden. Men selv er Sten av en annen oppfatning.

– Jeg synes jobben er veldig givende og viktig, sier han.

Artikkelen fortsetter under videoen. 

Slik er hverdagen

En vanlig arbeidsdag for en obduksjonstekniker ved et sykehus består av flere elementer. Det kan være stell og nedleggelse av avdøde i kiste, gjennomføre syninger for  pårørende, sørge for at avdøde blir klargjort og hentet av begravelsesbyrå, utføre tekniske oppgaver under obduksjoner i samråd med lege - som åpning og uttak av organer - og oppfølging av arkiver og laboratorieprøver. 

– En større og større del av jobben handler om stell av de avdøde på en verdig og ordentlig måte. Obduksjoner er det langt færre av nå enn da jeg begynte her. Da kunne vi ha i overkant av 100 i året. I fjor tror jeg vi hadde rundt 65. Det er nok et sammensatt bilde som er årsak til dette, forteller Sten, som nevner at antallet samtidig øker hos rettsmedisinsk institutt.

Alle behandles likt

Uansett hva som skal skje videre blir alle avdøde stelt og tatt hånd om etter en fast prosedyre. 

– Dette er noe vi gjør uansett om det skal være syning eller ikke. For oss er det veldig viktig at alle får same behandling. Og at den avdøde er mest mulig lik seg selv når vedkommende reiser videre herfra. Det skal ikke synes at vi har gjort noe med dem.

Og apropos syning, og møte med pårørende, er dette en del av jobben som Sten synes er veldig givende. 

– Jeg går alltid ut og hilser på alle pårørende først, også dersom det er barn med. De er like viktige, for også de savner noen. Så åpner jeg dørene vil selve seremonirommet hvor syningen finner sted, og lar de pårørende selv bestemme når de vil gå inn, hvor lenge de vil være der og om de vil snakke med meg eller ikke underveis.

Sten forteller om mange ulike reaksjoner i slike sammenhenger. 

– Alt har jo utgangspunkt i sorg, og det er svært ulikt hvordan vi reagerer og takler det. Noen gråter hele tida, andre kan le fordi de tenker på morsomme opplevelser de har hatt sammen med den avdøde, andre kan være sinte og fortvilte. Det er rom for alle mulige følelser.

Byttet i voksen alder

Da Sten (nå 65) begynte i lære som tømrer i 1976, tok fagbrevet i -79 og senere stakk en tur til sjøs, hadde han neppe sett for seg at han skulle jobbe som obduksjonstekniker på oppløpssiden i arbeidslivet.

– Da jeg kom hjem fra sjøen tok jeg videreytdanning til tømrermester. Og heg var ansatt som driftsleder/anleggsleder hos et entreprenørfirma i 30 år. Da de la ned sin avdeling her i Østfold, var det ikke særlig fristende å bli med på flyttelasset til Oslo. Og siden jeg da var blitt 55 år, tenkte jeg at jeg heller ville finne meg noe å gjøre her lokalt. Hva som helst, egentlig. 

Og det var da jobben på sykehuset dukket opp. 

– Jeg hadde allerede jobbet vakter i et begravelsesbyrå i flere år, så jeg kjente de fleste som jobbet på patologisk på sjukehuset. Da en av disse en dag fortalte at de trengte en person i en 40 prosent stilling, tok jeg sjansen. Søkte, og fikk jobben.

Allerede etter to uker jobbet egentlig Sten fulltid, og med assistanse fra Delta fikk han etter hvert en stilling som sto i samsvar med det han faktisk jobbet, altså fulltid. 

Opplæring i jobben har han fått på arbeidsplassen, samt fagkurs i regi av blant annet Norske Medisinfaglige Teknikere, en faggruppe i Delta. 

Et yrke for unge?

Er dette et yrke du vil anbefale for unge som er på vei ut i arbeidslivet?

Ja, for så vidt. Nå er det jo ingen som vet helt hvordan yrket vil utvikle seg framover. Kunstig intelligens har allerede kommet sterkt inn. Ulike skanningsmetoder som CT og MR blir stadig bedre. Så mer av det som bare en obduksjon kunne gi tydelig svar på tidligere, blir nå fanget opp på andre måter. Samtidig er det ingen ting som slår det å holde et organ i hendene, gi det til legene slik at de kan studere i detalj hvordan sykdommen og ulike behandlingsmåter har påvirket organet. På den måten kan det vi gjør bidra til å utvikle legevitenskapen, så jeg håper og tror yrket vil bestå lenge ennå. 

Sten er samtidig klar på at yrket hans krever mye av den enkelte. 

– Det er flere som har prøvd seg, men som ikke har klart å takle de mentale utfordringene det er å skjære i døde mennesker, ta i organer og takle alle inntrykk som følger med jobben. Både alt man ser og lukter. Men er du klar for dette, er jobben veldig interessant. 

Blir bestefar på heltid

I september i år, etter 30 år som tømrer og 11 år på Sykehuset Østfold, setter Sten punktum for arbeidslivet. Pensjonisttilværelsen venter.

– Da skal jeg være bestefar til sju barnebarn på heltid. Samt pusle enda litt mer med gamle motorsykler og biler. Det gleder jeg meg til, sier han med et smil.