Vi kjemper for å få lærerjobbene

Jenny Ellingsen er hjelpepleier og har studert i tre år for å bli yrkesfaglærer.Hun har fått en spennende jobb med å undervise fremtidige helsefagarbeidere landet rundt, men flere av hennes medstudenter sliter med å få innpass på skolene.

- Vi kjemper hele tiden mot sykepleiere, forteller Ellingsen.

- Det sier flere av mine medstudenter. De er dyktige og sitter med mye erfaring etter å ha vært i faget i mange år. Likevel står de uten jobb fordi studierektorer velger å ansette sykepleiere i stedet for.

- Min erfaring er at hvis studierektoren selv er sykepleier, så foretrekker hun å ansette sykepleiere.

"Yrkesfaglærere i barne- og ungdomsarbeiderfaget eller fotterapi må ikke konkurrere med sykepleiere, eller andre yrkesgrupper. Hvorfor må vi?"

Unikt for helsefag

Fagarbeidere går tre år på skole for å kunne undervise i yrkesfag, mens høgskoleutdannede kan klare seg med en ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ellingsen synes det er merkelig at videregående skoler foretrekker å ansette sykepleiere med kortere lærerutdanning enn helsefagarbeidere og hjelpepleiere. Sykepleiere generelt mangler attpåtil erfaring fra yrket de skal undervise i.

- Det er kun vi som har dette problemet. I andre fag innen helse og oppvekst er det en selvfølge at man må ha vært i yrket for å kunne undervise i det, erfarer Ellingsen.
- Yrkesfaglærere i barne- og ungdomsarbeiderfaget eller fotterapi må ikke konkurrere med sykepleiere, eller andre yrkesgrupper. Hvorfor må vi? Spør Ellingsen.

Et av svarene kan være at yrkesfaglærerutdanningen er lite kjent.
- Mange studierektorer har ikke kjennskap til utdanningen. En av mine medstudenter søkte på jobb som faglærer i helse- og oppvekstfag. På annonsen stod det at de ønsket sykepleiere med pedagogisk utdanning. Hun ringte skolen for å høre hvorfor de ikke ønsket yrkesfaglærere. De kjente ikke til utdanningen. Stillingsannonsen ble forandret etterpå til å inkludere yrkesfaglærere også.

Jenny Ellingsen og hennes kolleger med yrkesfaglærerutdanning innen helse- og oppvekstfag har ikke bare minst tre års erfaring fra eget yrke, de har også vært utplassert i de andre yrkesfagene. Sykepleiere og andre høgskoleutdannede med ettårig utdanning har ikke fått den samme dybden i opplæringen.

Går utover elevene

Det er alvorlig nok at hjelpepleiere og helsefagarbeidere, etter tre ekstra år på skolebenken for å få kompetanse til å undervise, ikke får jobb. Men det er enda mer alvorlig at mangelen på lærere med yrkesfaglig erfaring kan gå utover undervisningen og elevenes motivasjon til å bli værende i yrkesfagene.

- PPU-lærere blir ikke utplassert i yrkene de skal lære bort. Jeg har kjennskap og innsikt i alle yrkesfagene innen helse og oppvekst. I tillegg har jeg masse relevant erfaring innenfor mitt yrke.

Ellingsen er kritisk til at høgskoleutdannede med pedagogisk opplæring vurderes som egnede til å undervise i yrkesfagene.
- Hvordan skal lærere som ikke har fagbrev, men høgskolebakgrunn kunne tolke og konkretisere mål i læreplanene til yrkesfagutdanningene? Når man har lite kjennskap til yrket må det være vanskelig å finne fram til relevant informasjon i undervisningen, tror hun.

"Vi setter ikke en bilmekaniker til å undervise medisinstudenter. Hvorfor er det ikke like opplagt for helsefagarbeiderelever hvem som skal undervise dem?"

Mindre relevant og meningsfull

Selv om sykepleiere og helsefagarbeidere deler arbeidsplasser, så er yrkene ulike.
- Sykepleiere har masse fagkunnskaper, men på et annet nivå enn oss. Jeg er spesialisert i det yrket jeg underviser i, fremholder Ellingsen.

Hun er redd for at konsekvensen er dårlig motiverte elever som heller velger å søke seg videre til høgskoleutdanninger.
- I verste fall fører mangelen på lærere med erfaring fra yrket til frafall i de yrkesfaglige utdanningene, fordi opplæringen blir lite relevant og meningsfull. Elevene opplever at det ikke er sammenheng mellom utdanningen og det de skal utdanne seg til.

- Vi setter ikke en bilmekaniker til å undervise medisinstudenter. Hvorfor er det ikke like opplagt for helsefagarbeiderelever hvem som skal undervise dem? Undrer Ellingsen.

Det handler ikke bare om kompetanse til å lære bort et yrkesfag, men også om yrkesidentitet.
- Undervisningen kan lett bli ensidig preget av den enkelte lærers faglige bakgrunn. Det er noe jeg har snakket mye med mine lærerkolleger om.

- Ofte fremsnakker sykepleiere sitt yrke til flinke elever på helsefag. De råder dem til å søke videre på sykepleierutdanningen framfor å bli helsefagarbeidere. Det blir veldig feil.

Ambassadør for eget yrke

For Jenny Ellingsen ligger det selvsagt også nærest å være en ambassadør for eget yrke:

- Å jobbe som hjelpepleier er en veldig spennende og ikke minst lærerik jobb. Mange tror at å jobbe som hjelpepleier bare er å gå med bekken full av urin og avføring, men det er feil. Jeg har jobbet tre år på sykehus. Der var jeg den som kjente pasienten best. Derfor ble jeg ofte tatt med på legevisitten. Jeg fikk opplæring i kateterisering, akutt førstehjelp og lærte mye om sykdommer. Det er et høyt faglig nivå, og jeg trives med å være nære pasienten, hjelpe med daglige gjøremål og bistå pasienten med rehabilitering.

- For at vi skal øke kvaliteten i vårt yrke, så må det ansattes flere yrkesfaglærere på videregående skole i helse- og oppvekstfag. Vi trenger dyktige yrkesfaglærere som er stolte av sitt yrke, kan yrket og vil fremme interesse for faget. Dette er noe studierektorer på alle videregående skoler burde reflektere over.

Det normale er at yrkesfagelever undervises av lærere med fagarbeiderbakgrunn, bare ikke på helsefagarbeiderlinjen. Konkurransen med sykepleierne om stillingene er et utbredt problem.

Grete Haaland ved Høgskolen i Oslo og Akershus kjenner godt til yrkesfagutdanningene i Norge. Hun er enig med Jenny Ellingsen i at praktisk erfaring i det faget man underviser i er viktig for kvaliteten i undervisningen og for elevenes utvikling av yrkesidentitet og yrkesstolthet.

- Jeg er opptatt av at det skal være et mangfold av lærere med ulik bakgrunn i VG1. Ved noen videregående skoler rendyrkes lærere med sykepleierutdanning, og det er ganske håpløst i forhold til Vg1-elevenes ulike læringsbehov og utdanningsplaner, sier hun.

Haaland er godt kjent med at noen skoler foretrekker sykepleiere framfor hjelpepleiere og helsefagarbeidere med yrkesfaglærerkompetanse, selv i opplæringen av helsefagelever i VG2. Samtidig mener hun det er ganske åpenbart at yrkesfaglærerne generelt er bedre utrustet til å undervise og rekruttere til faget.

Hvor stor andel av elevene som velger å ta påbygg i stedet for å bli værende i yrkesfagene, varierer mye mellom skolene. Haaland tror det er sannsynlig at variasjonen har sammenheng med lærernes utdanningsbakgrunn.

"Yrkesfaglærerne har breddekompetanse knyttet til yrkene i utdanningsprogrammet, for å kunne undervise på VG1 og spisskompetanse i fagene på VG2. Det er uten tvil en styrke."

^{Grete Haaland, fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus}

Haaland kan også skrive under på at helsefag står i en særstilling hva gjelder fraværet av fagarbeidere i undervisningen.
- Også noen skoler innen tekniske fag bruker lærere uten fagbrev, men med profesjonsutdanning som for eksempel ingeniørutdanning. Problemet er på langt nær så stort som i helse- og oppvekst på VG1 og mange av ingeniørene har fagbrev i tillegg. Yrkesfaglærerne har breddekompetanse knyttet til yrkene i utdanningsprogrammet, for å kunne undervise på VG1 og spisskompetanse i fagene på VG2. Det er uten tvil en styrke.

Derfor har det også helt siden årtusenskiftet vært meningen at undervisningen skal domineres av fagarbeidere med yrkesfaglærerutdanning.

- Da yrkesfaglærerutdanningen ble utformet for fagarbeidere i 2000, så var tanken at disse lærerne skulle utgjøre det store flertallet av lærerne i yrkesfagene, og fra 2004 har alle utdanningsprogrammer et yrkesfaglærer-tilbud, informerer Haaland.

Men veien er fremdeles lang å gå for utdanningsprogrammet Helse- og oppvekst. Et problem er at yrkesfaglærerutdanningen er lite kjent. Grete Haaland oppfordrer myndighetene til å ta tak i situasjonen. For så lenge yrkesfaglærerne sliter med å få seg jobb, så vil færre søke til utdanningen. Det kan raskt blir en ond sirkel.