I Bergen fikk vi se det ypperste av fremtidens helsefagarbeidere, eller gjorde vi egentlig det?

Mange av ungdommene som konkurrerte i NM kommer i stedet til å bli det ypperste av fremtidens sykepleiere og vernepleiere. De flinke ungdommene under NM skiller seg lite fra medelever i videregående skole, og det er ingen nyhet at helsefagutdanningen lekker.

Ungdom på helsefag i videregående skole ser på faget som et midlertidig stopp på vei til høyere utdanning. Bare en av seks blir værende.

Undersøkelser gjennomført for noen år tilbake viste at flertallet av elevene på helsefag velger å ta et år med påbygning for å få studiekompetanse til høyskoler og universitet. Det er grunn til å tro at bildet ser ganske likt ut i dag.

Hopper av før fagbrev

Lekkasjen er størst mellom det andre og tredje året på videregående der over halvparten av elevene hopper av. I følge en undersøkelse fra 2012 går bare en av tre ut i lære. Og av disse planla rundt halvparten å bli værende i yrket.* Det vil si at bare en av seks oppfyller målene med utdanningen og blir yrkesaktive helsefagarbeidere.

Elna Irene Skorpen er faglærer i helsefag ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Hun fortviler over at elever hopper av før utdanningen er ferdig.
- De fleste velger ikke å ta læreplass i helsearbeiderfag etter VG2. På det meste har vi fått fem elever ut i lære. Resten tar allmennpåbygg.

Samtidig er det høye faglige krav på allmennpåbygg og strykprosenten er høy, noe som fører til at mange stryker, eller får problemer med å søke seg inn på det studiet de ønsker etterpå. En del står igjen uten verken fagbrev eller studiekompetanse etter tre år på skolebenken.

- Jeg synes det er trist. Som faglærer prøver jeg å påvirke alle til å gjennomføre læretiden, ta fagbrev og heller utvikle seg derifra.

- Det er en stor fordel å ha et fagbrev i bunnen som ballast. Da kan man jobbe som fagarbeider i helsesektoren mens man studerer videre. En annen mulighet er å gå videre på fagskole når lærlingene har fått fagbrev som helsefagarbeider. Det snakker vi også med elevene om.

Læreplass mindre problem

Alle elever på Nordahl Grieg som ønsker å gå i lære har fått læreplass. Heller ikke på landsbasis er mangel på læreplasser hovedforklaringen på hvorfor elever hopper av.

Årsakene til at utdanningen lekker som en sil er mange og sammensatte.  Noen har rett og slett havnet på feil hylle, andre kan ha familie og venner som snakker varmt om å ta høyere utdanning. En del mener en fagarbeiderutdanning begrenser arbeidsoppgaver og karrieremuligheter. Helt andre faktorer kan også spille inn. Blant elevene ved Nordahl Grieg er det et sterkt ønske om å kunne delta i feiringen av 13 års skolegang. Russeuniformen lokker mange over til påbygg, erfarer Skorpen.

- Som helsefagarbeider får man ikke være russ, og det å kunne ta på uniformen og være russ sammen med venner har stor betydning for mange.

"Bli fagarbeider først, og ta gjerne sykepleien etterpå."
^{Elna Irene Skorpen, faglærer i helsefag}

Interessen daler

Det er en klar tendens til at elever mister interessen for helsearbeiderfaget under utdanningen, viser undersøkelser. En vanlig begrunnelse for mange er at sykepleieryrket gir flere muligheter.  

Skorpen, som selv er utdannet sykepleier, har snakket med tidligere elever som har hatt stor fordel av å ha gått på helsefaglinjen før de utdanner seg til sykepleier. Hun mener det ikke er problematisk at elevene først utdanner seg til ett yrke for så å gå videre til et annet:

- Bli fagarbeider først, og ta gjerne sykepleien etterpå.

Sats mer på voksenutdanning

"Man bør ikke legge ned ungdomsutdanningen, men gjerne flytte mer ressurser over på voksenutdanningen."
^{Håkon Høst, NIFU}

Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har forsket på utdanningene i videregående skole over flere år. Han forteller at fagutdanningene innen pleie og omsorg har den samme tendensen i Sverige og Danmark, de lekker ungdom til høyere utdanninger.

Høst er skeptisk til at det brukes så store ressurser på å utdanne ungdommer i videregående skole til et fag de ikke blir værende i.

- Man bør ikke legge ned ungdomsutdanningen, men gjerne flytte mer ressurser over på voksenutdanningen, for det er tross alt der flertallet rekrutteres, og de som er voksne er motiverte til å bli værende i yrket.

Hva mener myndighetene om at det store flertallet av helsefagelevene i ordinære løp velger å ta påbygg og høyere utdanning, og at helsefag for ungdom best fungerer som en rekrutteringsarena for sykepleie og vernepleie?

Vi har spurt Kunnskapsdepartementet, og statssekretær Magnus Thue er positiv til at elevene velger å gå videre til høyere utdanning, så lenge de først sørger for å ha fagbrevet i boks:

– Vi ser en tendens til at flere velger påbygg etter først å ha tatt et fagbrev. Dette er positivt på den måten at flere velger å ta en fagutdanning som de vil kunne bruke i arbeidslivet, uavhengig av videre studier.

Samtidig mener Thue det er negativt dersom mangelen på faste stillinger er årsaken til at man søker seg videre til høyere utdanning.
- Det er derfor viktig å se på hvordan arbeidslivets parter sammen med virksomhetene, kan legge bedre til rette for at nyutdannede fagarbeidere sikres jobb etter endt utdanning, sier Thue.

Fagbrev på jobb

Høst mener myndighetene bør endre på praksiskandidatordningen der det i dag trengs fem års relevant arbeid i 100 prosent stilling for å få fagbrev. Problemet med ordningen er at så stor andel av de ufaglærte jobber i små stillinger, noe som fører til at det tar desto lengre tid å fylle opp praksiskvoten.
- Vi har et system for voksenopplæringen som ikke passer for sektoren. Vi trenger mer fleksible ordninger som tilbyr voksne raskere og mer organiserte utdanningsløp som er tilpasset de karrierene som er kommunene.
- Her kunne partene i arbeidslivet og myndighetene skjære gjennom å lage en voksenopplæring som passer sektoren bedre, foreslår han.

Sammen med partene i arbeidslivet vil vi utvikle en ny vei til fagbrev, kalt "Fagbrev på jobb".
^{Magnus Thue, statssekretær Kunnskapsdepartementet}

«Fagbrev på jobb» er myndighetenes svar på utfordringen. Det er en ny vei til fagbrevet som skal være mer fleksibel enn de eksisterende løpene, og bedre tilpasset voksnes liv.'

- Sammen med partene i arbeidslivet vil vi utvikle en ny vei til fagbrev, kalt "Fagbrev på jobb".

- Denne modellen skal gi flere ufaglærte anledning til å kombinere opplæring med arbeid og inntekt, sier Thue fra Kunnskapsdepartementet.

- Et annet viktig tiltak vi setter i gang er forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne, som skal gjøre det enklere å veksle mellom opplæring og arbeid og andre forpliktelser. Modulene skal også kunne inngå i introduksjonsprogrammet og i NAVs arbeidsmarkedstiltak, informerer Magnus Thue.

Fjern deltidsfella

Lekkasjen der ungdom velger seg bort fra yrket har vært kjent i mange år, og Høst tror lite vil endre seg uten at det gjøres noe med deltidsfella i sektoren. 

- Vi har ikke sett noen tall ennå som indikerer noen endring, men det er en bredere erkjennelse av hva som er problemet. Særlig det at lærlingene ikke får tilbud om jobb i etterkant. Noen kommuner forsøker å holde av faste stillinger til lærlinger, men i bunn og grunn sitter det ganske fast.

- Stillingsstrukturen er slik den er. Mange jobber deltid og midlertidig, og et sterkt regelverk gir fortrinnsrett med ansiennitet, noe som fører til at de nyutdannede stiller bakerst i konkurransen om stillinger.

Se på samspillet

"Er det mulig å gi helsefagarbeideren større ansvar i arbeidet? Bør vi gjøre det enklere å bygge videre for å bli sykepleier?"
^{Håkon Høst, NIFU}

Høst oppfordrer også til å se nærmere på forholdet mellom utdanningene innen helsefag og sykepleie. De har utviklet seg i ulike retninger, og samspillet mellom profesjonene fungerer ikke godt nok.

Satsingen på sykepleie har gått utover helsefag, mener han.
- Det er stort fokus på sykepleiermangel i kommunene. De er opptatt av å rekruttere sykepleiere og holde på dem, og det er mange steder vanskeligere for helsefagarbeidere å få jobb i dag enn for 5-10 år siden. Mange står i kø for å få ledige stillinger, og ofte får de ikke de stillingsstørrelsene de ønsker seg, forteller han.

Kommunenes strategi fungerer kanskje på kort sikt, men i det lange løp vil nedprioriteringen av helsefagarbeidere straffe seg. Samfunnet har ikke ressurser til å utdanne og bruke sykepleiere i alle pleieoppgaver. Det er lite produktivt. Da må vi gjøre utdanningsmodellene bedre.
- Det er ikke enkelt, for det er ikke enighet om hvordan man bør gjøre dette, påpeker han og skisserer noen spørsmål som bør utredes:

- Er det mulig å gi helsefagarbeideren større ansvar i arbeidet? Bør vi gjøre det enklere å bygge videre for å bli sykepleier?

Gir ballen til faglig råd

Vi tar utfordringen fra Håkon Høst videre til Kunnskapsdepartementet:
Hvordan sikrer myndighetene at utdanningene innen sykepleie/vernepleie og helsearbeiderfaget «snakker sammen», slik at de utfyller hverandre på en god måte og legger til rette for godt samspill mellom yrkesutøverne i arbeidslivet?

– Vi baserer mye av vår politikk på de rådene som gis fra partene i arbeidslivet, her gjennom faglig råd for helse- og oppvekst.

- Om det skulle være grunnlag for å se på samspillet mellom yrkesgrupper og utdanningenes eventuelle bidrag til dette, vil det være naturlig om dette kommer opp som tema i drøftinger med det faglige råd, avslutter Magnus Thue og gir dermed ballen over til Faglig råd for helse- og oppvekstfag der partene i arbeidslivet er representert.