Når lengre arbeidsdager gir bedre arbeidsforhold

Å jobbe mer enn åtte timers arbeidsdager kan være helseskadelig, konkluderer en ofte sitert forskningsrapport fra STAMI. Samtidig viser erfaringer at ansatte føler seg mindre slitne etter en langvakt sammenlignet med en ordinær vakt.

Hvordan er det mulig at langvakter på opptil 13 timer kan være mindre belastende enn vakter på 7 timer?

Leif E. Moland er forsker i FAFO og har fulgt flere kommunale langvakt-prosjekter. I rapporten Større stillinger og bedre drift forklarer han hva som skjer på en del av de arbeidsplassene som bruker langvakter for å oppnå en heltidskultur.

Moland peker på at langvakter gjør det enklere å oppnå større stillinger, noe som igjen skaper en positiv utvikling på arbeidsplassen. Større stillinger gir færre, men mer kompetente medarbeidere. Det leder til et mer stabilt tjenestetilbud og brukere som har det bedre, som igjen forbedrer arbeidsforholdene til de ansatte.

- Samtidig er det viktig å være klar over at den positive effekten ikke kommer av seg, bare fordi man starter opp med lange vakter, sier Moland.

Redusert bruk av tvang

I Karmøy kommune har de hatt langvakter i boliger siden 2003, og er en av kommunene i landet der langvakter har vært prøvd ut lengst. Elin Hansen er virksomhetsleder for boliger med psykisk utviklingshemmede. Hun erfarer at langvakter tilpasset livssituasjonen til brukeren bidrar til å redusere arbeidsbelastninger for de ansatte, og har flere eksempler på den positive spiraleffekten som Moland omtaler.

Hansen erfarer at en turnus med mange små stillinger kan ha negativ effekt på brukeres adferd, og forteller om den første langturnusen kommunen iverksatte i en ny bolig for 12 år siden.

Brukeren hadde ulike diagnoser, blant annet utfordrende adferd, og mange ansatte i lav gjennomsnittlig stillingsstørrelse i ordinær turnus skapte problemer.

- Turnusen gjorde at det var fryktelig vanskelig å gi brukeren et godt nok tilbud, og de ansatte en trygg arbeidssituasjon, forteller Hansen som anså langvakter som eneste løsning.

I turnus med langvakter fulgte de samme ansatte brukeren både i bolig og på dagtilbud. Endringene i adferd var store.

- Etter 1 år med langturnus så vi at utfordrende adferd var redusert med 50 prosent i dagtilbud og 75 prosent i bolig.

Hansen tillegger at noe av den utfordrende adferden kunne skyldes omleggingen til ny bolig, men den positive trenden fortsatte.

- Etter tre år observerte vi så lite utfordrende adferd, at vi kunne gå bort fra vedtak om tvang etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel. 9, fortsetter hun.

Etter syv år i drift ble boligen vurdert av en ekstern vernepleier med instruktørkompetanse i terapeutisk aggresjonsmestring. Han anbefalte å gå ned fra to til en i bemanning rundt denne brukeren.

- Vernepleieren konstaterte at samhandlingen mellom de to ansatte var en trigger for den utfordrende atferden hos brukeren. Derfor gikk vi over til bare en bemanning, og bakvakt tilgjengelig dersom en situasjon skulle oppstå. Bakvakt ble ikke tilkalt med utgangspunkt i utfordrende atferd de første 1 ½-2 årene.

Ga bedre respons på sykehus enn hjemme

Hansen har flere erfaringer med hvordan endret turnusordning påvirker adferden til brukerne, særlig hos de med de største utfordringene, som multi funksjonshemmede og kommunikasjonssvake. De sliter med å få oversikt over omgivelsene i en turnus med mange ansatte.

At en bruker ga mer positiv respons på sykehus enn hjemme i egen bolig, er en klar indikasjon på at forholdene hjemme ikke er gode nok.

- En sykehusinnleggelse burde påvirke brukeren negativt, men vi så en bruker som ga flere positive lyder og så ut til å trives mer når han var innlagt. Vi antar årsaken var at vi på sykehus kjørte langturnus, noe som begrenser antall personer tett på brukeren, og noe som igjen fører til at vi fanger opp signaler bedre. Slike erfaringer var viktige vekkere for oss.

Hansen vil gjerne trekke fram en historie til, der langvakter fikk en bivirkning de ikke var forberedt på. For av og til overstiger resultatene forventningene

- Vi har en bruker i slutten av femtiårene som i alle år har selvskadet seg og vært verbalt urolig i tidsperioden 14-16. Situasjonen har virket håpløs, men etter bare to måneder med langturnus, så var uroen i dette tidsrommet helt borte.

Kommunen har etter hvert fått mye erfaring med bruk av langvakter, og Hansen ser klare trender.

- Vi får færre personer inn i større stillinger. Det gir bedre kontinuitet for brukeren, større forutsigbarhet, likere tilbud og mindre behov for veiledning.

Leif E. Moland i FAFO har hørt mange lignende historier som de Hansen beskriver innenfor tjenester til utviklingshemmede. Han ønsker samtidig å understreke at langvakter ikke er noen garanti for positive resultater.

- Langvaktene må inngå i en faglig strategi for mer brukerrettede og brukerstyrte tjenester. Dette får en lettest til der alle eller mange ansatte jobber lange vakter, og der en også gjør det i ukedagene. Men selv i boliger med bare en person i langvakt i helgene, oppnår man noen av de samme effektene, kommenterer Moland.

Negativ omtale

I Karmøy kommune har langvaktene så langt ikke resultert i økt sykefravær i boliger som gir tjenester til utviklingshemmede. Snarere tvert i mot. Virksomhetsleder Elin Hansen erfarer at boligene med langvakter er de med lavest sykefravær og lavest turnover. Samtidig er stillinger som utlyses med slike turnuser mer populære enn andre, selv enkelte ansatte med helseutfordringer ønsker langvakter, konstaterer hun.

Samtidig opplever Hansen at langvakter får mye kritikk.
- Det er voldsomt mye negative omtaler rundt langvakter. De som roper høyest er ofte de som ikke har testet ut slike ordninger selv, og jeg synes det er trist at vi ikke får fram stemmene fra de som har gått lenge i langvakter.

- Det er greit å være skeptisk, men la de som vil få mulighet til å prøve, oppfordrer Hansen.

Hun presiserer at de i Karmøy kommune også har «vanlige» turnuser, og ulike kombinasjoner av lange og korte vakter på arbeidsplasser.

Også i andre kommuner er det motstander mot langvakter, forteller Moland, særlig innen eldreomsorgen, men også i boliger.

- På sykehjem og i hjemmetjenestene er bemanningen vanligvis svært knapp. Mange ansatte som jobber i tradisjonell todelt eller tredelt turnus opplever at de ikke har krefter igjen når arbeidsdagen er over. En del av disse jobber deltid og forteller at de aldri ville hatt krefter til å jobbe heltid, og langt mindre til å gå lange vakter.

- Dersom langvakter praktiseres som doble vakter med det samme jaget som disse deltidsansatte refererer til, må man selvsagt fraråde bruk av lange vakter. Men dersom sykehjemsavdelingen legger om arbeidsmåten slik at den ligner mer tjenestene som Hansen beskriver, kan langvakter i sykehjem være forsvarlig for ansatte og ønskelig for brukere, mener Moland.

Vekslende erfaringer

Moland vil samtidig understreke at det også er vekslende erfaringer med langvakter i kommunene.
- Det er også eksempler på at ansatte ble slitne av å gå lange vakter og ønsket seg tilbake til tradisjonell turnus, eller at de finner ut at lange vakter i helgene ikke passet for deres familiesituasjon.

- Det er også en del eksempler på at ansatte i lange vakter og i vanlige vakter på samme sted samarbeider dårlig.

- Både ledere og tillitsvalgte kan derfor ha sitt på det tørre når de ett sted avviser langvakter, mens taler varmt for dette et annet sted, konstaterer Moland.

Hvilken turnus gir minst arbeidsbelastnig?

Hansen har lagt merke til at STAMIs forskningsrapport blir benyttet som bakgrunn av flere arbeidslivsorganisasjoner for å konkludere at arbeidsdager lengre enn åtte timer kan være helseskadelig. Samtidig viser erfaringer fra flere arbeidsplasser, blant annet i Karmøy kommune, et annet bilde.

Hansen mener det ensidige fokuset på arbeidsdagens lengde blir feil. I stedet bør vi spørre oss hvilken turnusordning som gir minst arbeidsbelastning.

- Dersom man med vakter på 11-13 timer kan redusere arbeidsbelastningene og samtidig yte bedre tjenester, slik «den gode sirkelen» illustrerer, så kan lange vakter være ett av flere gode tiltak, kommenterer Leif E. Moland i Fafo.

- Dette handler om å kunne sette ned tempoet og bruke mer av arbeidsdagen sammen med brukeren.

Helsefagarbeideren har kontaktet STAMI som ikke ønsker å gi kommentar.