Heltidskultur: Vi må se hele bildet
Hildegunn Andreassen i rådgivningselskapet KS-Konsulent bruker den kjente lignelsen om elefanten for å forklare problemene som oppstår når ingen ser hele bildet. Første skritt på veien for å oppnå heltidskultur, er å få oversikt over alle konsekvensene deltid har for kvaliteten, arbeidsmiljøet og effektiviteten på arbeidsplassen.
Helse- og omsorgstjenesten bruker generelt mye ressurser på å planlegge og godkjenne turnuser, men mangler oversikt over hvilke konsekvenser turnusene har på blant annet sykefravær, vikarbruk og kompetansesammensetting på avdelingene.
Mange tenker at økte stillingsstørrelser vil gi økte kostnader på bunnlinjen, men så enkelt er det ikke. Heltidskultur gir mange positive effekter, og det koster å ha mange ansatte i små stillinger.
Hildegunn Andreassen i rådgivningselskapet KS-Konsulent bruker den kjente lignelsen om elefanten for å forklare problemene som oppstår når ingen ser hele bildet. Lignelsen stammer fra India og handler om syv blinde munker som får i oppgave å beskrive hva en elefant er, men de får bare kjenne på én kroppsdel hver.
Elefanten
Han som kjente på hodet, beskrev elefanten som en stor krukke, mens han som kjente på halen sammenlignet dyret med en feiekost. Lignende feilgrep ble begått av alle syv. Deretter kranglet de om hvem som hadde den rette beskrivelsen, mens sannheten var at alle tok feil. Det mest riktige svaret kunne de ha kommet fram til ved å integrere alles erfaringer til en felles løsning.
- I mange kommuner er de overrasket over at det blir røde tall på bunnlinjen. Man bruker mye tid på å planlegge en turnus innenfor de økonomiske rammene, men det undersøkes i mindre grad hva som i praksis blir konsekvensene av de valgene man tar når ledere leier inn ved variasjoner i drift, forklarer Andreassen.
Viktige områder å undersøke er hva innleid personell har å si for kompetansesammensettingen i avdelingen, og hvordan stadig nytt personell kan påvirke effektiviteten hos de ansatte.
Spiralen må snus
Konsekvensene av manglende oversikt kan bli at man tar feil beslutninger og havner i en negativ spiral der bemanningsplanleggingen fører til små stillinger, sykemeldinger, utstrakt bruk av vikarer og feil kompetansesammensetting. Problemene forsterker hverandre gjensidig, og det kan være vanskelig å snu spiralen i positiv retning.
- Man planlegger ikke for variasjon i drift, det gir huller i vaktplanene som hele tiden må fylles. Om man klarer å få tak på kvalifiserte vikarer, kan situasjonen være håndterlig. Men klarer man det ikke, så havner man fort i en ond spiral der det kan bli et mareritt for lederen å få dekket opp helgene fra uke til uke.
Andreassen tror kunnskap om hvordan disse problemene henger sammen vil føre til økt motivasjon for å få til kulturendringer, blant annet knyttet til hva vi tenker er rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid.
Ved å kartlegge kompetanseprofil er det i mange kommuner avdekket stort sprik mellom kompetansesammensettingen på vakter i ukedager og helg. Det har ført til at kompetanse og kapasitet i helgene ikke sår i forhold til de oppgavene som skal løses. Det vil ta tid å få til endringer, og det har allerede tatt lang tid.
- Vi har jobbet med dette i 25 år og ikke kommet av flekken med hensyn til deltidsstillinger, konstaterer hun.
Den gode nyheten er at spiraleffekten også gjelder den andre veien. Om man lykkes med å øke stillingsstørrelsene og får bukt med helgeproblemet, så vil også arbeidsmiljøet bli bedre, sykemeldingene færre og kvaliteten på tjenestene øke. Denne sammenhengen vises veldig godt i kakediagrammet utviklet av Leif Moland og Ketil Bråthen i Fafo, synes Andreassen.
Helt avgjørende for å lykkes med endringer er at alle i organisasjonen får innsikt i hvordan disse problemene henger sammen, påpeker Andreassen.
Hildegunn Andreassen jobber med tjenesteutvikling innen helse og omsorg, lederutvikling og organisasjonsutvikling i kommuner og fylkeskommuner gjennom KS-Konsulent. Hun er utdannet sykepleier og har i tillegg mastergrad i endringsledelse.
