Langvakter på frammarsj

Helsefagarbeiderens kartlegging viser at ordninger med langvakter i turnus blir beholdt nesten over alt hvor de testes ut.
- Jeg kjenner ikke til noen langturnusavtaler som ikke har blitt forlenget, forteller Eigil Horsdal i Region Nord som omfatter de tre nordligste fylkene. Erfaringen deler han med alle regioner, unntatt en.

Av syv regioner kan bare region Sørøst fortelle om arbeidsplasser som har valgt å gå tilbake til ordinær turnus igjen, og også i Vestfold, Telemark og Buskerud er erfaringene mest positive.

Flere frihelger, roligere arbeidsdag og bedre fordeling av arbeid og fritid er vanlige tilbakemeldinger fra Delta-medlemmer som jobber langturnus innen helse og omsorg. Også brukere og pasienter blir roligere av å kunne forholde seg til de samme ansatte over lengre perioder.

- Foreløpig er det forsket lite på hva som skjer, men vi ser at brukere og ansatte får en annen ro. Det forteller Knut Olav Austeid i region Sørvest som omfatter Agderfylkene og Rogaland.

Mer ro på arbeidsplassen

- De ansatte planlegger annerledes når de vet at disse brukerne skal de være sammen med hele dagen. Man kan bryte opp rutinene og planlegge pauser på en annen måte, forteller rådgiveren.

Austeid har inngående kjennskap til langturnusordninger ved arbeidsplasser i hele regionen. Han er ikke i tvil om at turnusplaner med lange vakter er positivt, og tror at langt flere arbeidsplasser innen helse og omsorg kunne hatt nytte av å ta i bruk lange vakter i en eller annen form, også sykehjem og hjemmetjenesten.

Det er økt pågang etter langvakter i helg. Det gjelder for hele regionen, mens langvakter hele uka først og fremst er populært i Rogalandskommunene.

Det skyldes kanskje at rogalendingene er vant til å ha Nordsjø-turnuser, tror Austeid.

På frammarsj i mange regioner

I Region Nord og Region Øst, som omfatter Oslo, Akershus og Østfold, er antall arbeidsplasser med langvakter ganske stabilt. I resten av landet opplever regionene at langvakter blir stadig vanligere innen helse og omsorg.

Region Vest har opplevd stor økning etter 2013, forteller Bjørn Otto Næss som jobber med turnusavtaler i Hordaland og Sogn og Fjordane. Han tror det skyldes KS-satsingen «Det store heltidsvalget» og FAFO-rapporten «Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune» som dokumenterer positive erfaringer fra fem bofellesskap.

I region Innlandet, som omfatter Hedmark og Oppland, er langvakter snarere blitt regelen enn unntaket i noen kommuner, forteller Oddvar Bakken. Til tross for de gode tilbakemeldingene fra medlemmer er han bekymret over utviklingen.
- Det kan gå mot en utvikling hvor langvakter blir det normale, og derved undergraver «normalarbeidsdagen». Det er også en ting å ønske denne typen arbeidstidsordninger når en er 30 år, 40 år og kanskje 50 år, men hva når en blir 60 år?

Frivillighet helt vesentlig

- Vi kjenner lite til langtidsvirkningene av så omfattende bruk av langvakter, fremholder Bakken. Ordningen er frivillig, og alle Deltas avtaler har en klausul om at det skal være mulig å si opp avtalen med en måneds varsel, men dersom trenden fortsetter vil antall arbeidsplasser med normalturnus etter hvert bli begrenset.

- Med den tendensen vi ser, hvor arbeidsgiver ønsker og argumenterer for fordeler med langvakter på flere og flere områder, og med god støtte fra de ansatte og deres tillitsvalgte, så blir det snart dårlig med alternativer for de som ikke lenger vil eller orker å gå i den type vaktordninger, fortsetter Bakken.

Austeid fra Region Sørvest påpeker imidlertid at det er mulig med fleksibilitet slik at arbeidstakere kan jobbe normalvakter og langvakter på samme arbeidsplass. For eksempel kan en langvakt på 13-14 timer deles av to personer som ikke ønsker, eller kan arbeide slike vakter.

Næss i Region Vest tror frivilligheten, og at det jobbes fram avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, er avgjørende for om langvakter oppleves som et gode, eller ikke.
- Så lenge avtalen er basert på tillit og frivillighet, så er det uproblematisk med langvakter, men vi har eksempler på nye stillinger som lyses ut som langvakter. Da er det usikkert om ordningen er like frivillig lenger.

Vanligst i boliger og i helger

Langvakter ved sykehjem og i hjemmetjenesten er mindre utbredt enn i boliger, viser kartleggingen, og langvakter i helger er vanligere enn i ukedager. Et vanlig argument mot lange arbeidsdager på sykehjem, er at arbeidet er for intensivt. Etter Austeids erfaring kan arbeidet ved de fleste sykehjem tilrettelegges med lengre vakter, så lenge arbeidsgiver og arbeidstakerne ønsker det og det utarbeides gode vernebestemmelser, noe som er det overordnede prinsippet for alle langturnusordninger som Delta godkjenner.

- Man skal ikke la være å tenke lange vakter i hjemmesykepleien også, i alle fall i helgene, sier Tom-Christian Berge i Region Sør-Øst.

- Jeg ser ingen prinsipiell forskjell mellom ha langvakter i boliger og ved sykehjem, kommenterer Austeid som tror mye av utfordringen ligger i holdninger til arbeidstid. Mange tar utgangspunkt i nåsituasjonen som ofte er preget av hektiske dager og opplevelser av at en ikke får tid til brukere og pasienter.

I Region Vest blir langvakter i helg stadig vanligere på sykehjem og Region Innlandet kan melde om langvaktavtaler ved noen demensavdelinger.

Unødvendige konflikter

Langvakter kan være bra for alle parter, både arbeidsgivere, ansatte og brukere, viser erfaringer. Likevel er samtaler om arbeidstid polarisert mange steder. Det kan lett oppstå en oppfatning om at den ene parten må tape for at den andre skal vinne. Det skaper unødvendige konflikter.

- På en rekke arbeidsplasser har enhver diskusjon som handler om arbeidstid et negativt fortegn. Den blir oppfattet som en trussel, begrunnet i økonomiske årsaker, noe som gjør det vanskelig å komme fram til nye løsninger.

- Vi trenger fordomsfrie diskusjoner, og her kan Delta bidra ved å si at vi setter oss gjerne sammen med dere. Vi har gode ideer for hvordan vi kan løse ting, fremhever Austeid.

Ikke fritt fram

Til tross for overveldende positive erfaringer, så er Delta opptatt av at langvakter ikke skal innføres uten et godt forarbeid.

- Jeg er positiv til langvakter, men det betyr ikke at det er fullt frislipp. Det skal være vernebestemmelser knyttet til slike avtaler. Man skal ha rutiner som trer i kraft dersom en person over tid blir sliten, eller det skjer ting som gjør at du er en fare for deg selv eller andre. Da skal det være mekanismer som gjør at du går ut av tjenesten i eks antall timer, sier Austeid i Region Sørvest.

Turnusavtalene baserer seg på normal aktivitet, men noen ganger i året kan det oppstå ekstremsituasjoner. Da må det være systemer på plass som fanger opp slike avvik. Men avvikene kan ikke være avgjørende for hva slags arbeidstidsordning som velges i normale situasjoner. Austeid tror det kan være en av årsakene til at noen er negative til langvakter, at det avskrives fordi det blir vanskelig i ekstremsituasjoner.

Det er også veldig viktig at den totale intensiteten i vakten ikke er høy hele tiden, poengterer Næss i Region Vest.
- Det må være en grunnbemanning som gjør at pleierne kan trekke seg helt ut av miljøet dersom det oppstår behov for det. I en langvakt kan det ikke være 110 prosent arbeidspress hele tiden, påpeker han.

Næss trekker fram et eksempel med en arbeidsgiver som ønsker å redusere bemanningen i en bolig i tidsrommet 8-10 om morgenen, for da sover enkelte av beboerne. Men på en arbeidsplass med langvakter, så kan ikke arbeidsgiver holde bemanningen nede på lavest mulig nivå hele tiden, for da forsvinner de ansattes muligheter for pauser, og arbeidspresset kan fort bli for høyt over for lang tid.

Gode tillitsvalgte er viktig

De tillitsvalgtes innstilling til langvakter er avgjørende for å få på plass gode løsninger. Flere erfarer dessuten at selve det nære samarbeidet om ordningen skaper positive effekter i seg selv, og kan delvis være årsaken til at tilfredsheten er så høy på arbeidsplasser med alternative turnusordninger.

- For at vi skal godkjenne en langvakt-avtale, så må partene sette seg ned og ordentlig drøfte spørsmål som turnus, ferie og helligdager. En god bieffekt av dette er at vi får etablert gode samarbeid lokalt, erfarer Berge i Region Sørøst.

Flere regioner skryter dessuten av Deltas tillitsvalgte som konstruktive og løsningsorienterte.
- Våre tillitsvalgte er flinke til å få fram gode lokale løsninger. De er kreative og oppnår god dialog med arbeidsgiver, sier Berge.

Fungerer ikke alltid

Avtaler om langvakter er frivillige og kan for den enkelte arbeidstaker sies opp. Det er ikke uvanlig at enkelte ønsker å gå tilbake til ordinær turnus, helt eller delvis, etter å ha testet ut langvakter. Det hender også at ordningen blir endret underveis, men vår undersøkelse viser at det foreløpig er sjelden arbeidsplasser går tilbake til ordinær turnus igjen. Bare Region Sørøst har slike erfaringer.

- Vi kjenner til arbeidsplasser som har gått bort fra langvakter. Årsakene kan være at det har blitt mer belastende enn vi trodde, eller at vernehensynene ikke har blitt fulgt, for eksempel at man ikke får fasiliteter for hvile. Noen ganger får vi til langvakter, men på andre premisser, mens andre steder går vi tilbake til tredelt turnus, forteller Berge.

- Det er ikke lange vakter til enhver pris, men for flertallet av stedene der vi inngår denne typer avtaler, så er det bra for alle parter, avslutter han.