Langturnus: - Du får planlagt tiden i lag med brukerne bedre
I fjor vinter ble det utlyst stillinger ved den nyopprettede boenheten i Hatlasvingen, kun hundre prosent stillinger med langturnus på dagtid. Søknadsmengden var stor.
Tom Markus Holsbø er utdannet fysioterapeut og søkte seg til jobben helt fra Vadsø på grunn av turnusen.
- Mange kolleger har nevnt at turnusen var viktig for at man søkte på jobb her, forteller han.
Astrid Fostervold er hjelpepleier og har tidligere jobbet i enheter med ordinær turnus. Hun trives godt med den nye ordningen.
- Det er en annen måte å jobbe på. Du får planlagt tiden i lag med brukerne bedre, og slipper å avslutte dagen med et menneske som står midt oppe i sin dag.
Hun opplever at alle på enheten er strålende fornøyd med turnusen, hun har i alle fall ikke snakket med noen som ikke er fornøyde. Marthe Vegsund som er ergoterapeut, er enig.
- Langturnus er roligere for alle. Vi har for eksempel mulighet til å ta en langtur med brukerne på en lørdag uten å måtte reise tilbake på grunn av vaktskifte.
- Jeg kan ikke tro at dette er noe annet enn positivt for brukerne, fortsetter Astrid Fostervold.
- Overlappingen er en veldig sårbar periode for brukerne. Det er det uansett hvor du jobber i helsevesenet. Her slipper vi overlappingen.
En uke fri av gangen
Å ha en uke fri av gangen er også et stort pluss.
- Jeg kan ofte reise bort. For ikke lenge siden var jeg i London, mandag til fredag, ikke noe problem. Og etter en uke med fri, så gleder jeg meg skikkelig til å gå på jobb igjen, sier Marthe.
Tom synes også den lange friperioden er flott.
- Det passer meg glimrende, for jeg har fire voksne døtre spredt over hele landet. Uten så lang friperiode så hadde det vært vanskelig å besøke dem regelmessig.
Tverrfaglig gruppe
Enheten er så langt driftet i ni måneder. Anne Jensen er teamleder og svært fornøyd med de ansattes kompetanse.
- Vi er en sammensatt gruppe yrkesmessig, og ingen er uten formell kompetanse på turnus langvakter, forteller hun.
Blant de ansatte som jobber langturnus, er vernepleiere, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter og hjelpepleiere, og alle utfører den samme jobben som miljøarbeidere, men de ivaretar sine fagområder. De ansatte er i ulike livssituasjoner. Her jobber også småbarnsforeldre og aleneforeldre.
- Perfekt med barn
- De som er aleneforeldre synes faktisk det er bra å jobbe langturnus, for i jobbperiodene har de en far, eller andre som stiller opp for seg. Det er faktisk lettere å få barnevakt for tre dager i ett strekk enn mange småvakter, erfarer teamlederen.
- Småbarnsforeldre sier at de aldri har vært så mye sammen med barna før som etter omleggingen til langturnus, forteller virksomhetsleder Hildur Alvestad.
- Langturnus er perfekt i forhold til å skulle ha barn, uttrykker flere som går i denne turnusen og har barn, forteller hun.
Er det ikke slitsomt å jobbe 14 timer i strekk?
- Nei, arbeidsdagen går fort, og de fire dagene går også fort. Vi er alle innstilt på ordningen og hjelper hverandre til å ta en pause, sier Marthe Vegsund.
De ansatte blir ikke trukket for spisepause, og man kan fordele inntil 1,5 timer med pause i løpet av økten. Pausetiden disponerer man fritt, og man kan for eksempel gå en tur, om man ønsker det. Men man må være tilgjengelig.
Temaet bor og spiser sammen tre-fire dager i strekk, bare adskilt av en tur hjem for å sove.
Endring skaper redsel
Å jobbe i langturnus i omsorgsboliger er ikke så vanlig, men dere valgte å søke slike stillinger. Er dere annerledes enn andre i samme jobb?
- Nei, sier Astrid Fostervold som også har erfaring fra omsorgsboliger i ordinær turnus.
- Vi er ikke annerledes enn andre. Når man har jobbet med noe i mange år, så er man kanskje redd for å prøve nye ting. Å endre på noe som er etablert skaper redsel. Kanskje hadde også jeg vært skeptisk til slike endringer. Men jeg skulle ønske at flere hadde prøvd.
- Jeg visste at jeg ville bli hørt om det ikke fungerte for meg. For jeg opplevde en usikkerhet, og den usikkerheten er det mange som føler på i slike prosesser, sier Anne Jensen som har hatt andre jobber innenfor virksomheten tidligere.
Avgjørende for valg av turnus var brukerne.
- Å få til et godt dagtilbud og ettermiddagstilbud til brukerne. Det var nummer en, konkluderer Anne.
Bra for arbeidsmiljøet
Samtidig er de ansatte samstemte på at langturnusen også er bra for arbeidsmiljøet for de ansatte.
- En fordel med langturnusen er at vi blir så sammensveiset, sier Tom.
- Det er kjempespennende å jobbe så tett med mennesker med forskjellig bakgrunn. Vi samarbeider bra, og alle jobber likt, sier Marthe.
- Det betyr mye for meg som arbeidstaker å kunne gå på jobb å være sammen med den samme gjengen, en godt sammensveiset gjeng som er spredt i alder og erfaring. Det er som en familie, avslutter Astrid.
Om Hatlasvingen bofelleskap
Hatlasvingen bofelleskap åpnet en ny enhet med nytt personal i mars i år. 27 ansatte jobber hundre prosent i langturnus. Tolv jobber nattevakter i 64 prosent stillinger.
Enheten her åtte beboere i alderen 22-40 år med fysisk og psykisk utviklingshemming.
Turnus
Alle ansatte på dagtid jobber 14 timer i ukedagene og 13 timer i helgene. Da våkner beboerne senere opp, slik at nattevaktene jobber en time lenger.
De ansatte er delt inn i tre lag, og jobber fire dager på, syv dager av, tre dager på, og så videre.
I løpet av en periode på seks uker plasseres de overskytende 15 timene per ansatt i en tidsbank som benyttes til møtevirksomhet, kurs og ved sykefravær for å slippe å bruke vikarer.