- Jobb lengre vakter, men færre dager

I eldreomsorgen jobber kun en av fire arbeidstakere fulltid, i følge Nina Amble som er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tre av fire jobber altså deltid, og mange sjonglerer med flere bittesmå brøkstillinger, eller tar ekstravakter for å dra i land en anstendig inntekt. Nyutdannede helsefagarbeidere spør hvorfor det ikke finnes fulltidsstillinger å søke på. De føler seg lurt, for politikerne sier jo at det er stort behov for flere hender i pleie- og omsorgssektoren.

Deltidsfella er særnorsk

Deltidskulturen i pleie- og omsorg er et særnorsk fenomen i nordisk målestokk. Verken Sverige, Danmark eller Finland benytter deltidsstillinger i like høy grad, forteller Amble som kan forklare hvorfor Norge har havnet i deltidsfella, mens våre naboland har sluppet unna.

- De små stillingene stammer fra en arbeidstidsforkortelse i 1987. Da ble arbeidsuken endret fra 38 timer til 35,5 timer. Samtidig tok man en helg ut av turnusen, forklarer Nina Amble.

I våre naboland, derimot er 38 timers uken beholdt, og helgearbeid utføres i større grad av personer som jobber heltid.

Før 1987 var de fleste turnuser i omsorgssektoren fulltidsstillinger. Deltid var standardisert til 50 prosent eller 75 prosent, og annenhver helg var arbeidshelg. Med forkortelse av arbeidsuken, ble det tatt ut en helg av turnusen, noe som skapte hull som måtte fylles opp av små stillinger.

- Vi fikk en turnus som havnet ute av balanse, kommenterer Amble.

De fleste små stillinger befinner seg nettopp i helgene.
- Den gangen var det greit, for man hadde mange husmødre som gjerne ville jobbe litt, men det har vi ikke i dag, og turnusen har utviklet seg til å bli et skikkelig lappeteppe, fortsetter Amble.

Alle parter i arbeidslivet er enige om at de små stillingsbrøkene i helse- og omsorgssektoren må bort. Men det må aktive grep til for å løse opp i floken, ellers forplanter problemet seg videre til fremtidige generasjoners arbeidstakere. For når Greta Knutsen går av med pensjon fra sin deltidsjobb som hjelpepleier på sykehjemmet, overtar den nyutdannede helsefagarbeideren Tine Pedersen stillingen. For Greta var det kanskje greit å jobbe deltid, men Tine vil ut i full jobb.

- Unge damer vil jobbe heltid. Det er en viktig endring. Dessuten ønsker vi flere menn inn i sektoren, sier Amble som dessuten mener det er viktig for likestillingen i Norge at vi får en overvekt av fulle stillinger.

Hver tredje helg er nok

Deltidsfella vil altså ikke bli mindre smertefull i årene som kommer, snarere tvert i mot, så mange av de små stillingene må bort. Samtidig vil vi ikke jobbe mer enn hver tredje helg.

Før arbeidsuken ble endret i 1987, innebar en turnus i fulltid arbeid annenhver helg, men å gå tilbake til gamle ordninger er ikke et alternativ, mener Amble. Da må vi gjøre noe med turnusordningen. Det er enkel matematikk, rett og slett.

Jobb lengre vakter, men færre dager

- Nøkkelen til gode turnuser er å øke vaktlengden.

Det mener Nina Amble som det siste året har reist land og strand rundt og snakket med tillitsvalgte, ansatte og arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren. Hun har deltatt på konferanser og evaluert forsøksordninger, og opplever at det er stor vilje til endring.

- Når folk blir presentert muligheten for å jobbe lengre vakter, men færre dager, så er de fleste positive, særlig gjelder dette helgene.

Amble tror vaktene i helgene gjerne kan vare lengre enn i ukedagene. For når folk først skal «ødelegge» en helg med å jobbe, så kan de likeså godt jobbe lenger, er hennes erfaring.

Hun foreslår å øke vaktene til ni timer i ukedagene og tolv timer i helgene. Det kan gi full stilling i løpet av fire arbeidsdager i uken, og arbeid kun hver fjerde helg.
- Mitt inntrykk er at mange er villige til å øke lengden på arbeidsdagen for å løse denne kabalen, forteller hun videre.
Man får flere arbeidstakere i fulle stillinger, og hver enkelt arbeidstaker får færre dager på jobb.

Urettferdig system

Samtidig opplever hun at terskelen for å gjøre endringer i turnusen kan være høy. For dagens ordning er urettferdig, og det kan være vanskelig for de med privilegier å gi dem fra seg.
- Det er store forskjeller blant de ansatte i sektoren. Noen har «fine turnuser» med lite helgejobbing, mens andre er avhengige av å jobbe ekstravakter i helgene.

Det kan også være vanskelig å få spesielt damer til å prøve noe nytt, er Ambles erfaring. Prosessene kan bli lange og tunge for å gjøre endringer i turnus, men det er viktig å ta det første skrittet mot forandring.

- Prøv bare ett eller annet, er Ambles klare oppfordring.
- Og mens man prøver, får man nye tanker på hvordan dette kan utvikles videre.

Viktig likestilling

Nina Amble er forsker og arbeidspsykolog. Hun er opptatt av at kvinner skal ha gode arbeidsforhold.

- Å ha en inntekt å leve av. Det er fundamentet i et likestillingsperspektiv. En vanlig dame med en vanlig kropp skal kunne ha et vanlig arbeid uten at det ødelegger kroppen.

Hennes overordnede målsetting er å gjøre arbeidslivet bedre for alle kvinnene i sektoren som tjener for dårlig og sliter seg ut. Hun tror lengre vakter og færre arbeidsdager kan være en del av løsningen, i alle fall for noen.

- Sånn som sektoren er organisert i dag, ser vi at damer har for høyt sykefravær, og jeg tror mye av det skyldes dårlig turnus.
- Jeg sier ikke at alle skal jobbe langvakt, men vi må se på vaktlengden og lage turnuser som gjør at flere kan jobbe heltid, bli mindre slitne og jobbe mindre helg.

Start med helgene

Nina Amble undrer seg dessuten over at arbeidsgiverne ikke jobber hardere for å få til heltidskultur innen helse og omsorg. For flere hele stillinger vil øke kvaliteten på tjenestene og redusere utgiftene til administrasjon. Selv om utgiftene i en overgangsfase vil gå opp, så vil inntjeningen på sikt være større, tror Amble.

Hun oppfordrer til å gripe fatt i helgene først:
- Vi må gjøre noe med helgeturnusen, der ligger nøkkelen til en bedre turnuskabal.

Men det holder ikke bare å endre arbeidslengden. I tillegg bør helgetillegget opp. Amble er overbevist om at flere vil ønske å jobbe helg dersom helgetillegget blir bedre.

- Jeg har snakket med folk som får dårligere betalt for å jobbe lørdag og søndag enn de får for å jobbe kveld i ukedagene. Det blir helt feil.

- Når det ikke lønner seg, så skjønner alle at man ikke vil jobbe helger. Faste helligdager er godt betalt. Det er aldri noe problem å få bemannet disse dagene. Når betalingen er god nok, så finner folk en løsning på familien. Vi i verdens rikeste land, vi kan gi 100 prosent tillegg på lørdag og søndag.

- Kristin Halvorsen tok et kjempeløft for barnehagene. De neste som trenger et løft nå, er damene i helsesektoren. Det bør være en nasjonal satsing på heltidskultur og for å få ordentlig betalt for ubekvemt arbeid.

Amble foreslår å gi bedre helgetillegg til arbeidsplasser der de satser på å lage turnuser basert på hele stillinger.

- Det vil være en fin nasjonal turnusgulrot.

Oppskriften er klar. Nå gjelder det å få politikernes oppmerksomhet. Amble tror AP-lederen er riktig person for budskapet.
- Drømmen min er å stå fast i heisen med Jonas Gahr Støre, så jeg får sagt det til han, at dette er godt for Norge.