Helsetilsynet med alvorlig kritikk av tjenester til utviklingshemmede

I mange kommuner var tjenestene preget av svak styring og høyt risikonivå, skriver Helsetilsynet i rapporten Det gjelder livet som ble utgitt høsten 2017. Det landsomfattende tilsynet fra 2016 avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse.

Tilsynet avdekket kunnskapssvikt hos personalet om brukernes helseforhold i et relativt stort omfang.

Det ble gitt utilstrekkelig opplæring på sentrale områder, slik som grunnleggende kunnskap om utviklingshemming og målrettet miljøarbeid. Mange steder gis det utilstrekkelig opplæring i enkeltbrukeres funksjonsnivå, diagnoser, utfordringer og behov,

Alvorlig styringssvikt

I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen framsto tilfeldig, i følge Helsetilsynet.

'I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester.

De kritikkverdige funnene knytter seg dels til mangelfull kompetanseplanlegging og personellstyring, dels til utilstrekkelig kompetanse i tjenestene og dels til mangelfull opplæring og veiledning i konkrete oppgaver til ansatte.

Uklare ansvarsforhold

Fylkesmennene konstaterte uklare ansvarsforhold i flere kommuner, særlig mellom fagansvarlig, boligkoordinator, primær/sekundærkontakt og avdelingsleder for enkeltbrukere.

I noen kommuner fantes det få stillingsbeskrivelser, og de som forelå var lite kjent, og i noen tilfeller heller ikke etterlevd.

Mangelfull kompetanseplanlegging

Gode opplæringsplaner bygger på at kommunen har kartlagt hvilken kompetanse som kreves for å gi tjenester til de aktuelle brukerne, og hvilke kunnskaper og ferdigheter de ansatte trenger, skriver Helsetilsynet som også krever at kommunene avklarer hva som er opplæringsbehovet hos hver enkelt ansatt. Dette er spesielt viktig i de situasjonene der ansatte jobber alene med å gi tjenester til brukeren, uten hjelp og støtte fra kollegaer.

Det er beskrevet mangelfull kompetanseplanlegging og mangelfulle kompetansetiltak. Fra flere kommuner ble det opplyst at det verken var gjennomført noen kartlegging av personellets kompetanse, eller at det forelå noen opplæringsplaner.

I flere kommuner var det ikke foretatt noen systematisk vurdering av hva slags kompetanse og ferdigheter de ansatte trenger for å gi forsvarlige tjenester til de enkelte brukere ut fra deres individuelle behov.

Funnene fra Helsetilsynet samsvarer med funn i en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Delta. Der framkom det at bare 30 prosent opplever at leder sørger for gode utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Respondentene i undersøkelsen er medlemmer av Helsefagarbeidere i Delta.

Utilstrekkelig opplæring

Mange steder gis det utilstrekkelig opplæring i aktuelle diagnoser og tilstander, som epilepsi, diabetes, feilernæring og CP. Det etterlyses mer opplæring i forskjellige typer utviklingshemminger og i kommunikasjon tilpasset den enkelte bruker.

Det etterlyses dessuten kompetanse i observasjon ved akutte og gradvise endringer. Det påpekes i rapporten at ufaglærtes mulighet til å fange opp endringer i helsetilstand er begrenset, og at ansatte uten formell kompetanse kan ha dårlig faglig skjønn ved kriser.

I mange kommuner ble det gitt lite systematisk veiledning til ansatte, og veiledning var flere steder ikke obligatorisk. Slik uttrykker en av respondentene det:

«Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter. Dermed er det planløst hva de ansatte får opplæring i – og uten at det tas utgangspunkt i hva som trengs for å yte tjenester til de aktuelle brukerne.»

For dårlig avvikshåndtering

Fylkesmennene oppdaget at mange ansatte ikke kan føre journal. Det er også konstatert ulik og mangelfull forståelse av hva som skal meldes som avvik, og hvordan dette skal gjøres, skriver Helsetilsynet.  Fra noen kommuner rapporteres det at ressursmangel, kompetansesvikt, mangelfull opplæring, manglende journalføring, sviktende helseoppfølging med videre, ikke blir meldt videre.

Meldinger om feil og mangler får i noen kommuner bare en sporadisk behandling i personalmøter, og tas ikke som utgangspunkt for forbedringsarbeid.

Ber partene tenke nytt

De alvorlige funnene har ledet Helsetilsynet til å stille spørsmål ved om dagens rammer og ressurser er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne.  

Statens helsetilsyn spør om kommunene har nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud, og oppfordrer partene til å tenke nytt rundt organisering av tjenestene.

De mener det er behov for en diskusjon på bred basis blant brukere og i brukerorganisasjonene, i fagmiljøene, i kommunene og kommunenes organisasjoner og hos myndighetene.

Leder av Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes etterlyser økt satsing på kompetanseheving, særlig blant ufaglærte.

- Vi ser med bekymring på at igjen, så er det de svakeste gruppene i samfunnet det går ut over. Vi mener det er minst like viktig at denne gruppen har faglærte som i andre deler av helsevesenet.