Helsefagarbeidere undervurderes i kommunene i følge undersøkelse

Asmerom Weldermariam og Nasim Baram fra Lukas videregående skole i Trondheim var til stede der det ble presentert resultater fra undersøkelse som viser at mange helsefagarbeidere har mer å bidra med i kommunene.
Asmerom Weldermariam og Nasim Baram fra Lukas videregående skole i Trondheim var til stede der det ble presentert resultater fra undersøkelse som viser at mange helsefagarbeidere har mer å bidra med i kommunene. © Foto: Anne C. Eriksen

Samhandlingsreformen har gjort kommunenes helseoppgaver mer komplekse. Samtidig har helsefagarbeidere faglige ressurser som ikke tas tilstrekkelig i bruk, ifølge undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Helsefagarbeidere i Delta ber kommunene vurdere arbeidsorganiseringen.

Fem år har gått siden innføringen av Samhandlingsreformen som ga de kommunale helsetjenestene økt pasientansvar. Kommunene må nå løse flere komplekse arbeidsoppgaver. Det har økt behovet for sykepleiere og andre yrkesgrupper med utdanning på høgskole- og universitetsnivå, ifølge Kommunesektorens arbeidsgivermonitor fra 2016.

Samtidig viser en landsomfattende undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Helsefagarbeidere i Delta, at helsefagarbeidere og hjelpepleiere ønsker flere faglige utfordringer og har kompetanse som ikke tas i bruk.

Maren_Holm_Ingelsrud_Jette_Dyrnes_anneceriksen_web
Mari Holm Ingelsrud (til venstre) fra AFI la frem resultatene fra ny undersøkelse i Trondheim i går. Jette Dyrnes tar i mot rapporten på vegne av Helsefagarbeidere i Delta.

– Vi tror mange kommuner undervurderer helsefagarbeideres kompetanse. Mange av våre medlemmer melder fra om at de ikke får utføre arbeidsoppgaver de er opplært i, sier Jette Dyrnes som er leder i Helsefagarbeidere i Delta

1323 medlemmer av Helsefagarbeidere i Delta har svart på undersøkelsen som viser at:

  • Hver tredje (33 %) ønsker større utfordringer på jobb. Det er betydelig flere enn i befolkningen generelt der 1 av 5 (20 %) gir uttrykk for det samme.
  • 3 av 10 (30 %) helsefagarbeidere har kompetanse og ferdigheter som de ikke får brukt. Tallet øker til 4 av 10 (39 %) for helsefagarbeidere med videreutdanning.
  • Samtidig melder 12 % at de ikke har nok kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene de blir pålagt. Det er høyere enn landsgjennomsnittet på 7 %.

Rapporten «Helsefagarbeidernes muligheter for utvikling og bruk av kunnskaper og ferdigheter i jobben» ble presentert i går under en konferanse i forbindelse med landsmøte i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta.

God nok alene på jobb, men ikke sammen med sykepleier

Arbeidsorganiseringen ved sykehjem, i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger har også vært under lupen. Flere svakheter trer frem, særlig ved sykehjemmene. Et typisk eksempel er at helsefagarbeidere utfører mer komplekse oppgaver bare på vakter der sykepleiere ikke er til stede.

Dette er en sterk indikasjon på at kommunene har mye å tjene på å se nærmere på arbeidsorganiseringen.

– Enten så kan man sette subkutane injeksjoner på en pasient, eller så kan man det ikke. Utfører du oppgaven alene på jobb, er du også god nok til å utføre den når sykepleiere er på vakt, påpeker Dyrnes.

– Kommunene sliter med å rekruttere nok sykepleiere og andre ansatte med høyere medisinsk kompetanse, ifølge Kommunesektorens arbeidsgivermonitor. Men undersøkelsen fra AFI tyder på at flere burde sette seg bedre inn i hva slags kompetanse de allerede har blant sine helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og utnytte den bedre, fastslår Dyrnes.

Andre funn fra undersøkelsen

Hvilke oppgaver helsefagarbeidere får utføre avhenger av når på døgnet de er på jobb, hvilke andre yrkesgrupper som er på jobb og også hvilke enkeltpersoner de jobber med. Generelt forklarer flere at hvis det er sykepleiere på jobb, så får de ikke utføre de mest medisinske oppgavene som sårstell eller injeksjoner.

Helsefagarbeidere i hjemmetjenesten utfører flere komplekse oppgaver enn i sykehjem. Det gir grunnlag for å vurdere om arbeidet ved sykehjem kan organiseres annerledes for å bedre utnytte ressursene hos helsefagarbeidere.

Kun 30 prosent av respondentene melder at nærmeste leder sørger for gode utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Her ligger et stort forbedringspotensial i kommunene for å møte behov fra en mer kompleks helsetjeneste.