Nedslående funn om heltidskultur: - Jeg er veldig lei meg for at vi ikke har kommet lenger

I en rapport laget av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), på oppdrag av Delta, framgår det at en stor andel av de deltidsansatte i kommunal helse og omsorg oppgir egen helse og at jobben er for belastende, som årsak til at de jobber deltid.

For lederen av yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, kommer funnene i AFI-rapporten ikke som noen overraskelse. For henne er dette bare en bekreftelse av det hun daglig opplever at hennes medlemmer sliter med i arbeidshverdagen.

Dette sier AFI-rapporten om belastningene ved å jobbe i helse og omsorg:

Svak helse og for store belastninger er ofte nevnt blant ansatte som jobber ønsket deltid, mens mangel på store stillinger er årsak nummer én til de som jobber ufrivillig deltid.

På spørsmål om hvorfor de jobber uønsket deltid svarer:

• 58 prosent at det er vanskelig å få heltidsstilling eller økt stillingsbrøk.
• 7 prosent svarer at arbeidet er for belastende for en fulltidsstilling.
• Hele 15 prosent av de som jobber frivillig deltid oppgir samme årsak til at de jobber redusert.
•  5 prosent av ufrivillig deltidsarbeidende oppgir helse som årsak til redusert stilling.
•  24 prosent av de som jobber frivillig deltid forklarer det med hensyn til egen helse.

LES HELE SAKEN OM RAPPORTEN: Takker nei til fulltid fordi jobben er for belastende

- Se på totalbelastningen av arbeidet

- Jeg mener vi må se nærmere på totalbelastingen av arbeidsoppgavene en helsefagarbeider utfører på sitt skift. Hvor varierte er oppgavene? Hvor stor frihet har den ansatte til å påvirke hvordan arbeidet utføres? Hvor belastende er vaktene, sier Dyrnes.

Hun viser til en artikkel om søvn som nylig ble publisert i bladet Helsefagarbeideren, om betydningen av nok søvn for å restituere etter belastende vakter. 

Mange pleiere går kveldsvakt etterfulgt av dagvakt, noe som ofte ikke gir mer enn ni timer fri. Da blir søvnlengden i snitt på bare fem timer, viser studier, for man skal reise hjem, spise litt og finne roen før man sover.

- For kort hviletid et problem

Hovedregelen i Arbeidsmiljøloven tilsier at du skal ha sammenhengende hviletid i 11 timer mellom hver vakt, i løpet av et døgn. Lokalt kan det gjøres avtale om unntak eller gis dispensasjon fra Arbeidstilsynet helt ned i åtte timer mellom hver vakt, i løpet av et døgn.

Lederen for Helsefagarbeiderne mener Arbeidsmiljølovens bestemmelser er i knappeste laget og kanskje ikke har gode nok bestemmelser om hviletid for de mest krevende jobbene innenfor kommunal helse og omsorg.

LES MER OM HVILEBESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN

- Ikke minst det at vi jobber med mennesker, gjør at det kreves mer tid for å hente seg inn etter en krevende vakt.

- Når vi kommer hjem klokka 22.30 etter å ha sittet med en pasient som er døende, tar det litt tid for å lande. Du får ikke sove med en gang. Noen steder kan det være så lite som åtte timer mellom vaktene, der det er avtalt, sier Jette Dyrnes

- Det er for kort tid, mener hun.

Etterlyser modige arbeidsgivere

Det snakkes om at samfunnet trenger titusenvis av helsefagarbeidere, unge oppfordres til å ta fagbrev.

- Vi kaster blår i øynene på dem som vil utdanne seg til helsefagarbeidere når vi sier at vi trenger så og så mange av dem for å møte framtidens omsorgsbehov, sier Dyrnes.

- "Alle" sier, og Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt fram tall som viser, at vi trenger et stort antall helsefagarbeidere i framtiden. Men det som de er ferdig utdannet som helsefagarbeidere har vanskeligheter å få fast jobb, og i hvert fall i en stillingsstørrelse som gir økonomisk trygghet. Deltid er et stort problem for de unge og vi vet at ønsket deltid avler uønsket deltid. 

Dyrnes viser også til at mange unge under utdanning til fagbrev sliter med å få nok praksis for å få tatt fagbrevet.

- De kan gå i årevis før de oppnår nok praksis i 100 prosent til å gå opp til fagprøven, sier hun.

Da mener Jette Dyrnes at når arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om at det skal tas fagbrev, så har arbeidsgiver et ansvar for å gi praksiskandidaten en heltidsstilling som lærling til de er ferdig utdannet.

- Grunnbemanningen må økes

Dyrnes mener arbeidsgiverne er for strenge med å ansette i akkurat den prosenten som er ledig i øyeblikket. Da kommer man aldri ut av den onde sirkelen.

- Hvis kommunen som arbeidsgiver kan være så modig, vil den få "lage" sine egne arbeidstakere, sier Dyrnes.

I tillegg få utdannet flere helsefagarbeidere med fagbrev vil du få bygget en god arbeidskultur. Dette vil kunne gi de ringvirkningene som trengs for å heve kvaliteten på tjenestene og skape et bedre arbeidsliv innenfor de kommunale helse og omsorgstjenestene.

- Selv om det i det aktuelle øyeblikket bare er ledig en stillinghjemmel i 50 prosent, kan de gi praksiskandidaten en 100 prosent stilling, slik at de kan bli ferdige, mener Dyrnes.

- Ansett også den nye helsefagarbeideren i 100 prosent, for det er alltid behov for folk. Arbeidsgiver må våge å være mer modig, sier Jette Dyrnes.

- Vi i Helsefagarbeidere i Delta, mener grunnbemanningen må økes. Jeg kan ikke se at grunnbemanningen rundt på institusjoner og hjemmetjenester er økt i takt med sykdomskompleksiteten hos pasientene, sier hun. 

LES OGSÅ: Kvinne-opprør mot deltid (ekstern lenke, VG)

LES OGSÅ: Kun en av tre jobber fullt (ekstern lenke, KK)