Sover du godt?

Sover du godt?

Om man sover dårlig over lang tid, øker risiko for sykdom. Det er god grunn til å tro at dårlig søvnkvalitet er den direkte årsaken til økt sykdomsrisiko ved nattarbeid.

Denne artikkelen ble for første gang publisert i Helsefagarbeideren 2.2019. Les mer om søvn og turnusarbeid i bladet

Det er gjort mye forskning på sammenhenger mellom skiftarbeid og en rekke sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, tarmsykdommer og demens. Tendensen i forskningen er at arbeid om natten fører til økt sykdomsrisiko. Nøkkelen til å forstå sammenhengen er å finne i søvnkvaliteten, mener søvnforsker Bjørn Bjorvatn.

- Jeg tror at uansett hvilken sykdom du ser på, så vil det være økt risiko forbundet med å jobbe om natten, for søvn er så essensielt for helsen.

Søvn er en stor utfordring ved turnusarbeid, men det er samtidig også der løsningen ligger. For om man lykkes med å oppnå god søvnkvalitet, så behøver ikke ugunstig arbeidstid å innebære helserisiko.

- Om du sover bra og er uthvilt, så er ikke nattarbeid noe problem, påpeker Bjorvatn.

Om man derimot sliter med søvnen, så bør man ta det problemet på alvor og gjøre noe med det.

Bjørn Bjorvatn_web
Søvnforsker Bjørn Bjorvatn

"Jeg tror mange ikke tar nok inn over seg hvor farlig det er å jobbe når man er veldig søvnig. Om du går 24 timer uten søvn, så har du en reaksjonsevne tilsvarende promille på 1,0. "

Det er et tankekors at risiko forbundet med alkohol så åpenbart er straffbart, samtidig som søvnighet blir bagatellisert, påpeker Bjorvatn. Han tror mange arbeidsgivere kan lage turnusordninger som bedre ivaretar arbeidstakernes helse ved å ta hensyn til søvnbehov.

Snu døgnrytmen, eller ikke?

Et viktig aspekt for døgnrytmen er hvor mange nattevakter man skal jobbe etter hverandre.

Fordelen med å jobbe nattevakt i minst en uke av gangen, er at man kan snu døgnrytmen. Da blir man mer opplagt på jobb, og det kan være mindre skadelig for helsen. For mange er det imidlertid vanskelig å gjennomføre i praksis, fordi familieliv og sosialt liv krever normal døgnrytme.

Om man jobber maks tre nattevakter etter hverandre, så kan man unngå å endre på døgnrytmen, noe som gjør det enklere å veksle mellom arbeidstider. Det er denne løsningen som vanligvis velges i helsevesenet i Skandinavia, i motsetning til i USA der man velger permanente nattevakter.

Å variere mellom vakter på dag, kveld og natt er svært vanlig i Norge og resten av Skandinavia. For å unngå søvnproblemer, bør den tredelte turnusen følge noen klare regler:

Maks tre netter

For ikke å snu døgnrytmen, så bør man altså ikke ha flere enn tre nattevakter i strekk. Dette bør unngås i alle turnuser der man ønsker å veksle arbeidstiden.

Veksle vakter med klokken

Det er enklere å opprettholde god søvnkvalitet ved å forlenge våkeperioden med noen timer enn å forkorte den. Derfor er det bedre å gå fra dagvakt en dag til kveldsvakt neste dag til nattevakt og så videre, enn å gå andre veien.

Unngå «quick returns»

«Quick return» betyr at det går mindre enn elleve timer mellom to vakter.

- Det blir frarådet av alle eksperter og burde kanskje vært forbudt, men er likevel utbredt i helsesektoren, sier søvneksperten. - Det er åpenbart uheldig og noe som burde vært gjort mye mer med.

- Mange pleiere går kveldsvakt etterfulgt av dagvakt, noe som ofte ikke gir mer enn ni timer fri. Da blir søvnlengden i snitt på bare fem timer, viser studier, for man skal reise hjem, spise litt og finne roen før man sover.

I undersøkelser blant sykepleiere på sykehus er antallet «quick returns» og antallet nattevakter i løpet av et år talt opp og sammenlignet for sykdomsrisiko.

- «Quick returns» viser seg å være like ille som nattevakter. Det overrasket meg. Jeg trodde ikke at det var så farlig. Det er viktig å få formidlet.

Fri etter periode med natt

Etter en periode med nattarbeid er det viktig med tilstrekkelig fri.

- Om du går natt, så bør du ikke jobbe på et par dager før du jobber dag. Det er ikke alltid at dette skjer.

Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge

Etter Bjørn Bjorvatns erfaring, så takler de fleste skiftarbeid bra, men det er store individuelle forskjeller, og det passer ikke for alle.

- Jeg har pasienter som rett og slett ikke takler det. Da må jeg skrive en legeattest som bekrefter at nattarbeid er et helseproblem. Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge. Om det ikke fungerer, så må NAV inn i bildet, eller man må finne seg en annen jobb på egen hånd.

I følge Arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å lage arbeidstidsordninger som ikke utsetter arbeidstakere for uheldige belastninger. Samtidig må fritak for nattevakter kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

- Gjør arbeidsgivere nok for å tilrettelegge?

- Svaret på det er ganske enkelt nei. Kunnskap om søvn og døgnrytme er begrenset blant helsearbeidere og ikke minst blant arbeidsgivere. Jeg ser av og til helt håpløse turnuser som viser at den som setter turnusen ikke selv jobber i skift.

Samtidig vil Bjorvatn understreke at vi har bedre regler i Norge enn i mange andre land.

- Skiftarbeidere jobber færre timer i uken enn andre. Det er bra. Mange land har langt verre ordninger, blant annet med økt forekomst av angst og depresjon som resultat.

Arbeidsmiljøloven § 10-2 Arbeidstidsordninger

  1. Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
  1. Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
     
  2. Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Skiftarbeidslidelse

Skiftarbeidslidelse er en ganske ny diagnose. Den gis til arbeidere som plages av insomni eller økt søvnighet relatert til en arbeidstidsordning som gjør at arbeideren må være våken når han/hun normalt sover. Problemet må vare i minst tre måneder. Bjorvatn og medarbeidere har registrert forekomst på hele 44 prosent blant sykepleiere som jobber tredelt turnus på sykehus.

Dagarbeid kan også være problem for B-mennesker om man starter tidlig om morgenen, for eksempel kl. 6.

Kritisk til døgnåpent samfunn

Selv om mange takler skiftarbeid godt, så er mennesker skapt for å jobbe om dagen og sove om natten. Søvneksperten er derfor kritisk til en utvikling som går mot at alle tjenester skal være tilgjengelige hele døgnet. Helsesektoren er nødt til å være døgnåpen, men kioskene trenger ikke å være det. Å redusere skiftarbeid til et minimum, bør være et mål, mener han.

- Man kan ikke starte med nattarbeid i alle næringer. Det er som regel unge mennesker som tar slike jobber, og som risikerer økt risiko for sykdommer senere i livet.

I Danmark har staten tatt sykdomsrisikoen på alvor. Som eneste land i verden gir de erstatning til sykepleiere som har fått brystkreft som følge av nattarbeid, ifølge Bjorvatn.

Prioriter søvn

Å involvere arbeidstakere i turnusplanlegging er generelt en fordel. Men det er ikke sikkert at man velger det som er best for en selv ut fra et helsemessig ståsted. Bjorvatn ser ganske ofte arbeidstakere som gjør uheldige valg, ofte motivert ut fra lønn eller ønske om lengre perioder med fri. I helgene kan «quick returns» være populært for å unngå å bare jobbe kvelder.

Mange forstår kanskje ikke hvor viktig det er for helsen å sove godt. Derfor er oppfordringen hans klar:

- Vi bør prioritere søvn høyere.

Fem kjappe om søvnproblemer og skiftarbeid

1. Kan man forutsi hvem som får problemer med skiftarbeid?

- Noen er mer fastlåste og takler dårlig å endre på rutiner, mens andre er mer fleksible. Det er et personlighetstrekk. Er du A-menneske, så er nattarbeid verre for deg enn for B-mennesker. B-mennesker sover gjerne godt utover neste dag, mens A-mennesker blir trøtte tidlig på natten og har mer problemer med å sove om morgenen.

- I Nederland forsøker de å screene arbeidstakere før de blir ansatt, men selv om noen personlighetstrekk har sammenheng med dårlig skiftarbeidstoleranse, så gjelder det ikke for alle. Jeg er derfor skeptisk til slike løsninger.

2. Om man selv opplever å sove godt, er det da noen helserisiko?

- Jeg snakker med mange skiftarbeidere som sier at de ikke har problemer. Om du føler at du takler skiftarbeid godt, så er det sannsynligvis ikke noe problem.

3. Om man har problemer med å få sove, er det noe man kan gjøre?

- Ja, det finnes mange grep. Jeg har systematisert dem i boken «Skiftarbeid og søvn», og tror at mange vil få noen aha-opplevelser av å lese boken. Det avgjørende for valg av virkemiddel er om man jobber én natt, tre netter eller syv netter på rad. Man kan bruke melatonin og lysterapi for å flytte på døgnrytmen, og muligheten for å ta en liten treningsøkt om natten kan være et grep for å holde seg bedre våken. Jeg beskriver også bruk av sovemedisiner og andre midler i boken.

4. Blir nattevakter vanskeligere med alderen?

- Nattarbeid er gjerne lettest å takle for unge mennesker. For mange blir det tyngre etter hvert. Med alderen blir man mer A-menneske og mer rigid i rytmer og tilnærming til ting. Samtidig har jeg snakket med flere helsearbeidere over 60 år som trives veldig godt på natt.

5. Kan man kompensere for en natt med dårlig søvn?

- Går man en natt uten søvn, så sover man dypere etterpå for å kompensere, men man sover ikke dobbelt så lenge neste natt. Man tar aldri igjen det man har tapt. Det er et problem som ikke bare gjelder for nattarbeid. Mange mennesker sover ut i helgene på grunn av søvnunderskudd i uken, men det er nok ikke uten negative konsekvenser.