Valgflesk i hørselsomsorgen?

Foto: Martin Habbestad (Nettavisen)

Landets audiografer tar på største alvor det viktige samfunnsoppdraget det er å tilby gode helsetjenester til personer med en hørselsutfordring, for å ivareta helse, livskvalitet og deltakelse i arbeidsliv, utdanning og sosiale relasjoner i samfunnet forøvrig.

En audiograf utreder og rehabiliterer mennesker i alle aldre og livsarenaer, fra vugge til grav. Hørselstap endres over tid og høreapparatbrukere trenger oppfølging i et livløpsperspektiv. I et liv med en hørselsutfordring, kan selv den enkleste ting bli komplisert om fagpersoner har for dårlig kompetanse. 

Kompetanse og kvalitet

Audiografforbundet samarbeidet med Hørselsforbundet i 2024 om en kartlegging av behovet for audiografer, og kom da til at Norge mangler minst 150 audiografer i dagens ventetidsbilde. Vi vet at behovet er raskt økende med en aldrende befolkning.

Helseminister Vestre og statsminister Støre går i dag ut med at de vil gjøre yrket mer attraktivt og redusere frafallet i utdanningen med å utrede en ny fagskoleutdanning i audiologi.

Audiografforbundet er også opptatt av å redusere frafall i utdanningen, men å utrede en fagskoleutdanning i audiologi er å gå baklengs inn i fremtiden. Nå er det på tide at politikerne innser realitetene. Still heller spørsmål om hvorfor studenter og faglig dyktige og engasjerte audiografer velger å forlate et yrke de har investert så mye for å være i!

I våre medlemsundersøkelser kommer det frem at audiografer forlater yrket fordi man står i dårlig arbeidsforhold, hvor det ikke legges til rette for å verken jobbe forsknings- eller kunnskapsbasert. Studenter avslutter studiet når de opplever dårlige arbeidsforhold i ferdighetspraksis. Audiografer står i en skvis mellom kvantitet og kvalitet, hvor det produseres svingdørspasienter som i tillegg møter en førstelinjetjeneste uten audiologisk grunnkompetanse.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse konstanterer i sin rapport denne våren at studiet er særlig sårbart og at det er konkludert at utdanningen skal være på universitetsnivå. Et forslag om utredning av en fagskoleutdanning i audiologi er en avsporing og vitner om kunnskapsløshet på mange plan om behovene for tiltak i hørselsomsorgen. 

• Framfor å bruke penger på å utrede en fagskole i audiologi, mener Audiografforbundet midlene må brukes for å styrke Program for bachelor i audiologi ved NTNU.
• Arbeidsforholdene for audiografene må forbedres, ved at det innføres kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus. Personer med hørselsutfordringer må få et faglig godt tilbud uansett hvilken klinikk de henvises til. 

Høreapparatgarantien

Det er musikk i audiograførene at Ap åpner for forenkling av høreapparatformidlingen. Dette er noe Audiografforbundet har pekt på i årevis i møter med Helse og omsorgsdepartement, NAV, Helsedirektorat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi er fornøyd med å bli hørt!

Det er på høy tid å revidere krav til manuell vurdering av papirsøknader om høreapparat for førstegangsbrukere og gjenanskaffelse etter 6 år. Dette vil redusere saksbehandlingstiden i NAV. Digitaliseringen vil også kunne fremme tverrsektoriell samhandling, og forbedre et fragmentert tjenestetilbud. 

Formell autonomi for audiografer må også utredes. I hørselsomsorgen er det viktig med tverrfaglighet, men dette kan enkelt ivaretas selv om refusjonsretten overføres til den yrkesgruppen som har kompetansen på hørselsutredning og høreapparatformidling - nemlig audiografene.

Det er viktig at vi som yrkesgruppe får være med i denne moderniseringsprosessen som det nå er enighet om å starte.

Høreapparatgarantien skal angivelig innfris i løpet av neste stortingsperiode, altså innen 2029. Her loves det store summer og en frist på 4 måneder for å få høreapparat. I en ideell verden hadde det vært flott, men realiteten er at vi per i dag mange steder i landet ikke klarer en frist på 6 måneder, og det er bare til første utredning hos audiograf og langt igjen til både utredning hos øre-nese-hals-lege og selve høreapparatutprøvingen. Denne garantien kan vel ikke kalles annet enn valgflesk?

Skal man gjøre noe som monner med dagens hørselsomsorg, må vi ha tiltak og ikke flere utredninger:

• Regelverket må justeres slik at audiograftjenester og hørselskompetansen kan komme nærmere der innbyggerne bor - nemlig i kommunene.
• Rettigheter må føres over til audiografene parallelt med at det innføres kunnskapsbaserte retningslinjer.
• Tverrsektoriell samhandling må digitaliseres slik at tjenestetilbudet blir mer effektivt. 
• Program for bachelor i audiologi må skjermes fra kutt, og styrkes.