Mangelen på audiografer beskrives som en kritisk utfordring som truer bærekraften i hele tjenesten

Audiografforbundet har i likhet med andre informanter, deltatt i intervju og i workshop. Det er audiograf Rolf Mjønes som har bistått med den faglige kvalitetssikringen.

Rapportlanseringen fant sted i Hørselsforbundets nye lokaler i Wergelandsveien, og ble markert blant annet med en panelsamtale med Marius Collin-Tiller fra leverandørforeningen Melanor, Martin Wold og Mona Elisabeth Hansen som er styreledere fra hhv. Norsk Audiopedagogisk Forening og Audiografforbundet. Panelsamtalen ble ledet av Ragnhild Støkket, leder for Samfunn og politikk Hørselsforbundet.

Hovedfunn

Rapporten viser svakheter i tidlig oppfølging, og at dette ofte allerede starter hos fastleger. Henvisningen til spesialisthelsetjenesten varierer i kvalitet da informasjonen fra fastleger ofte er mangelfull. Pasienter etterlyser bedre informasjon og kunnskap om hørselsutfordringer allerede her.

Funnene viser også at det er variasjon i tjenestetilbudet og at oppfølging ofte er tilfeldig. Rapporten peker på at det er stor variasjon i kvalitet ved utredning og at mangel på audiografer gir press på tjenester. Verifisering og validering ved tilpassing gjennomføres ikke systematisk.

Anbefalinger

I rapporten kommer det også anbefalinger for hvordan man kan løse de utfordringene som rapporten viser til. 

• Å øke fokus på kunnskap ut til befolkningen og hos helsepersonell generelt om hørselstap, kan redusere frafall og heller øke nytteverdien av høreapparatbruken.
• Kvaliteten på henvisninger til spesialisthelsetjenesten er nødvendig og der bør settes inn opplæringstiltak og en oppdatering av relevante veiledere.
• Det etterlyses nasjonalt forankrete retningslinjer for hørselsomsorgen. Dette vil kunne sikre en enhetlig praksis på tvers av både regioner og nivåer og bidra til en bedre pasientbehandling og oppfølging.
• Helseforetakene bør jobbe med tiltak for å frigjøre tid og øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Dagens søknadsprosess kan være unødvendig byråkratiske og tidkrevende. En forenkling av søknadsprosessen vil kunne frigi tid for audiografen til mer pasientrettet arbeid.

Rapporten bekrefter hva vi er godt kjent med fra tidligere, men det er fint å få det belyst og presentert på en så strukturert og grundig måte som dette. Etter over 20 år med problemsbeskrivelser er vi klare for tiltak, sier Mona Elisabeth Hansen.

• Rapport: Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet