Hørsel og hørselsutfordringer ikke nevnt i Folkehelsemeldingen

Audiograf og styrleder i Audiografforbundet, Mona Elisabeth Hansen, på åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité om Folkehelsemeldingen (Foto: skjermdump fra Stortingets nett-tv).
Audiograf og styrleder i Audiografforbundet, Mona Elisabeth Hansen, på åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité om Folkehelsemeldingen (Foto: skjermdump fra Stortingets nett-tv).

- Hørevansker gir konsekvenser i alle de seks hovedsatsingsområdene som fremmes i årets Folkehelsemelding.

- Vi undres over at hørsel og hørselsutfordringer ikke er nevnt i meldingen, sier Mona Elisabeth Hansen, styreleder i Audiografforbundet. Audiografforbundet har denne uken vært på høring i Helse- og omsorgskomiteen.

Hørselsutfordringer rammer nærmere en million av landets befolkning.  
- I høringsinnspillet vårt til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er vi opptatt av at ubehandlede hørselstap og hørsels-uhelse gir sosiale helseforskjeller. Hørselshemmede har økt risiko for sykefravær og tidlig pensjon, sier Hansen. 

De direkte og indirekte kostnadene forbundet med hørselstap viser en betydelig sykdomsbyrde og store samfunnskostnader. I tillegg anslås disse beregningene å være forsiktige, fordi hørselshemming ofte skjules bak diagnoser med utmattelse, psykisk belastning og muskel- og skjelettplager, skriver Audiografforbundet i sitt innspill til komiteen. 

Fragmentert hørselsomsorg og lange ventetider 

-Skal den norske befolkningen ha mulighet for en god hørselshelse, betinger det at helseutfordringene anerkjennes, at det jobbes forebyggende og at helsetjenestene er lett tilgjengelige, sier Hansen.  

Audiografforbundet peker i høringen på at hørselsomsorgen oppleves som fragmentert og uoversiktlig, og at dette går fram av både brukerorganisasjoner og fagrapporter fra de senere årene. 

- Vi er bekymret over de lange ventetidene i alle behandlingsledd hos hørselssentraler og avtalespesialister. Fritt sykehusvalg løser ikke disse utfordringene, fordi situasjonen er krevende i hele landet, sier Hansen. 

Audiografer er autorisert helsepersonell og har en bachelorutdanning som gir spisskompetanse innen hørselsutredning, tilpassing av høreapparater og rehabilitering. Audiografforbundet mener det er på høy tid at kommunehelsetjenesten styrkes med audiologisk kompetanse parallelt med en økning av antall audiografstillinger i helseforetakene.