YS Spekter krever reallønnsvekst: - Våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka

LØNNSOPPGJØRET I SPEKTER. Anne Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, og Trond Ellefesen, leder i Delta og og forhandlingssammenslutningen YS Spekter.

Publisert:

Sist oppdatert:

– YS Spekter krever reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene i årets lønnsoppgjør, sier Trond Ellefsen, leder i Delta og forhandlingsleder for YS Spekter.

Mandag 24. april overleverte YS Spekter sine krav til arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Tariffområdet omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, finans, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

Delta og YS Spekter krever at alle arbeidstakere sikres et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året. Arbeidstakere med en grunnlønn på 490 242 kroner og under sikres et ytterligere lønnstillegg på minimum 5 850 kroner, i disse innledende forhandlingene.

De innledende forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Når partene sentralt er enige om minimums-tilleggene, fortsetter lønnsoppgjøret med lokale forhandlinger i virksomhetene.

For helseforetakene og sykehus med driftsavtale forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne sentrale forhandlinger senere i vår.

Krav om økt kjøpekraft og likelønn

– Delta og YS Spekter krever økt kjøpekraft for våre medlemmer i Spekter-virksomhetene, minst på nivå med resultatet i frontfaget. Norsk økonomi går godt, men våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka. Uten våre medlemmer stopper Norge, og de må ha en lønn å leve av, sier Trond Ellefsen.

Lønnsstatistikk viser at kvinner i Spekters avtaleområde fremdeles har lavere lønn enn menn.

– YS Spekter er opptatt av at årets lønnsoppgjør må bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, sier Ellefsen.

– Lederlønningene har økt mer enn for andre grupper i store deler av arbeidslivet. Denne utviklingen må snus. I Spekter-området har vi over tid vært enige om at ledere ikke skal ha en høyere lønnsvekst enn andre grupper. Lederlønnsveksten i 2022 tilsier at det er spesielt viktig at virksomhetene i Spekter følger opp dette prinsippet i år, sier Ellefsen.

Mer om lønnsoppgjøret

KS-oppgjøret starter torsdag 27. april.

Staten og Oslo kommune har forhandlingsstart 27. april.

Her kan du følge lønnsoppgjøret - tariffkalender, krav og resultater

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De sentrale innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for 14.000 YS-medlemmer i Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet. De er ansatt iblant annet Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager og teatre og museer og virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering.

Merk at forhandlingene ikke omfatter helseforetakene og sykehus med driftsavtaler, les mer under.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter unntatt sykehusene (område 10 og 13)

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale

Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).