Lønnsoppgjøret i KS i 2020 - fra krav til resultat

Høsten 2019 - forberedelser

Arbeidet med årets lønnsoppgjør for Deltas medlemmer starter allerede høsten 2019. Delta innhenter innspill fra medlemmer og tillitsvalgte og starter arbeidet med kravene. Det avholdes regionale tariffkonferanser og innspillene derfra bringes videre til den sentrale tariffkonferansen.

27. november 2019 vedtar Deltas representantskap «Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2020 – 2022.»

Vinteren 2020

I februar la det Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fram sin foreløpige rapport. TBU er et utvalg som leverer grunnlagstallene for alle lønnsoppgjørene.

TBU-tallene legger grunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør. Deltas forhandlingsutvalg for KS-området diskuterer kravene med utgangspunkt i tallene fra TBU. Deltas krav med overordnede krav og vurderinger vedtas av hovedstyret.

På dette tidspunktet var de økonomiske utsiktene gode. I februar i år vedtar også hovedstyret i YS det inntektspolitiske dokumentet for 2020. Hovedstyret i YS gir klart uttrykk for forventninger om økt reallønn. I forhandlingssammenslutningen YS Kommune (YS K) som Delta er en del av starter forbundene diskusjonene om YS K sitt krav til hovedtariffoppgjøret 2020.

Så kommer korona, nedstengning og kraftig økonomisk nedgang. Lønnsoppgjørene utsettes til høsten.

Sommeren 2020

TBU offentliggjør sin endelige rapport 19. juni 2020 og i en pressemeldingen heter det blant annet:

«Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig. Dette skyldes i hovedsak nedstengningen av økonomisk virksomhet, atferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslår et fall i BNP Fastlands-Norge på rundt 3–4 prosent i 2020, mens flere andre prognosemiljøer anslår en noe større nedgang. Antallet permitterte arbeidstakere økte raskt til et rekordhøyt nivå, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 1933.» 

Like før sommeren vedtar også hovedstyret i YS et tillegg til YS’ inntektspolitiske dokument som følge av de økonomiske konsekvensene av pandemien. I dokumentet pekes det på at koronapandemien har endret den økonomiske situasjonen og utsiktene framover betydelig. Samtidig fastholder YS at det er rom for reallønnsvekst i 2020.

I august starter frontfagsoppgjøret.  Frontfaget utgjøres av konkurranseutsatt industri. Det er lang tradisjon i Norge for at denne sektoren forhandler først, og at den økonomiske rammen fra dette oppgjøret er normgivende for de øvrige avtaleområdene. Bakgrunnen for dette er at partene er enige om at det er viktig å bidra til at Norges konkurranseevne overfor utlandet ikke blir svekket. Dette kalles frontfagsmodellen, og dette er årsaken til at det alltid knytter seg stor spenning til forhandlingsresultatet i dette området.  I år går arbeidsgiversiden sterkt inn i oppgjøret med «nulloppgjør» som utgangspunkt. Den økonomiske svekkelsen og usikkerheten knyttet til koronapandemien er begrunnelsen deres.

Forhandlingene ender med en ramme på 1,7 prosent som også blir retningsgivende for resten av årets lønnsoppgjør. Til tross for at 1,7 prosent er en betydelig lavere ramme enn det i utgangspunktet lå an til inntil koronanedstegningen og dermed endrede økonomiskeforutsetninger, gir dette pekepinn om en liten reallønnsvekst. Reallønnsvekst betyr at lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Fordi anslaget for prisvekst nå er på 1,4 prosent ligger det – med 1,7 prosent i økonomisk ramme – an til å kunne bli en liten reallønnsvekst.

Rammen på 1,7 prosent består av flere elementer. Overheng og glidning er viktige og utgjør i KS-oppgjøret i år til sammen 1,6 prosent. Derfor er det kun igjen 0,1 prosent til fordeling. Se faktaboks for detaljert forklaring.

Høsten 2020

3. september startet forhandlingene i KS. Rett i forkant av dette har YS Kommune vedtatt sitt krav. YS kommune består av YS forbundene med medlemmer i KS sektoren:  Delta og Skolelederforbundet, Parat, Yrkestrafikkforbundet og STAFO. Det er Deltas forbundsleder Lizzie Ruud Thorkildsen som leder i YS-K.

Deltas hovedkrav for årets oppgjør var:

• Reallønnsvekst
• Rett til kompetanseutvikling i arbeidstiden
• Styrket rett til heltid

Etter to uker med forhandlinger avsluttes de natt til 16. september. Resultatet er at den økonomiske rammen er på størrelse med resultatet i frontfaget.

Når Deltas hovedstyre skal vurdere om det fremforhandlede resultatet skal forkastes eller sendes på anbefaling, vurderes selvsagt resultatet. Men også konsekvensene av et forhandlingsbrudd må vurderes. I år ble det vurdert som svært lite sannsynlig at en mekling ville kunne gi større økonomisk ramme. KS-oppgjøret gir en liten reallønnsvekst, satsing på kompetanse og satsing på heltid, som  er i tråd med krav Delta gikk inn i oppgjøret med. Deltas hovedstyre valgte ut fra en totalvurdering å anbefale resultatet og sende det ut til uravstemning.

Årets oppgjør sendes til uravstemning. Alle yrkesaktive medlemmer i KS som er registrert med epost-adresse i medlemsregisteret, får tilsendt uravstemningen på epost. De som kun er registrert med mobilnummer får tilsendt sms med beskjed om at de må registrere epostadresse for å kunne stemme. Uravstemningen avholdes i tråd med tidligere praksis.

Resultatet er tydelig. 79 prosent stemmer «ja», mens 21 prosent stemmer «nei».

38 prosent av Deltas yrkesaktive medlemmer i kommunal sektor avgir stemme.

Deltas hovedstyre behandler resultatet av uravstemningen mandag 19. oktober. De vedtar å følge medlemmenes råd og aksepterer forhandlingsresultatet. Delta meddeler KS at oppgjøret er godkjent.