Arendalsuka 2023: På vei mot heltid

Heltidsdebatt i Arendal, fv.: Tor Arne Gangsø, KS, Trond Ellefsen, Delta, Mette Nord, Fagforbundet, Silje Naustvik, NSF og Mimmi Kvisvik, FO.
Heltidsdebatt i Arendal, fv.: Tor Arne Gangsø, KS, Trond Ellefsen, Delta, Mette Nord, Fagforbundet, Silje Naustvik, NSF og Mimmi Kvisvik, FO.

Bemannings- og kompetanseanalyser og utvikling av ny turnuskompetanse fører til bedre bruk av personalressurser, bedre tjenester og større stillinger.

Det er hovedfunnene i en ny rapport om heltid i kommunene som ble presentert på Arendalsuka i dag. Det er store gevinster for tjenestemottakere, arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet.

Hva koster heltid?

Rapporten «Hva koster heltid egentlig?»  er blitt til i samarbeid mellom Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) og Agenda Kaupang AS (AK). Den er skrevet av Leif E. Moland fra Fafo (prosjektleder), Maja Tofteng fra SØA og Ketil Bråthen fra Fafo. Utgangspunktet for studien ble formulert av KS, Delta, Fagforbundet, FO og Norsk Sykepleierforbund: «Behøver heltid egentlig å koste så mye?»

Rapporten følger seks tjenestesteder i kommunene Alstahaug, Asker, Bodø, Karmøy, Malvik og Ringerike. Alle har i løpet av to–fire år økt stillingsstørrelser og heltidsandeler til et høyt nivå.

Studien bekrefter tidligere studier om at det kan være lurt å satse på kontinuitetsbærerne, de som jobber i 80 prosent stilling eller mer.

Rapporten viser til at det er viktig å bruke bemanningsanalyser og å utvikle ny turnuskompetanse. 

Se framleggelsen av rapporten på Arendalsuka:

Tre modeller

Rapporten viser tre modeller (lav/rimelig, medium, høy/kostbar) og tre heltidsnivåer man kan følge for å oppnå heltidskultur. Hvilken arbeidstidsordning (turnusvalg) som benyttes vil være helt avgjørende. Den mest kostbare er å videreføre den «tradisjonelle» turnusen med sju–åtte-timersvakter og arbeid hver tredje helg. Stillingene økes uten tilsvarende reduksjon i antall arbeidstakere. 

De rimeligere måtene gjennomføres ved å øke stillingsstørrelsene og samtidig redusere antall arbeidstakere. Dette forutsetter i varierende grad omorganiseringer av både arbeidsoppgaver, kompetansesammensetning og bemanningsplaner som benytter årsplaner og langvakter. 

Heltidssatsingen finansieres ved å investere variable lønnsmidler (blant annet til vikarer og ekstrahjelp) i faste, store stillinger. De fleste kommuner har variable lønnskostnader på rundt 20 prosent. Om disse kan reduseres tilsvarende, vil regnskapet gå i tilnærmet balanse. 

Turnusvalget er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker hvor høye personalkostnadene blir. 

En heltidssatsing i tråd med den mest kostbare modellen kan resultere i en nær dobling av kostnader til lønn og innleie, fra 110 mrd. kroner til 192 mrd. kroner, mens kostnadsutviklingen er svært beskjeden når arbeidstiden økes i tråd med de rimeligere modellene.

Ikke dyrt

IMG_0126.JPG

- Det er ikke så ille dyrt. Kommunene har ikke råd til å la være. Grepene for å skape virkelig større stillinger starter med behovs- og kompetanseanalyser, sa seniorforsker Leif Moland, Fafo, da han presenterte rapporten. Han viste også til bedre oppgavedeling, kalenderplan, årsturnus og langvakter som viktige elementer.

- Vi sier ikke at alle skal jobbe 100 prosent. 100 prosent er målet, men også 80 prosent er bra, sa Moland, som mente at med 80 prosent er den enkelt nok på jobb til å være god kollega, kunne rutiner og kjenne tjenestemottakerne.  

Fleksible arbeidstidsordninger

IMG_0136.JPG

‑ Vi har fortsatt en vei å gå lokalt. Partene må få dette ut lokalt, også til lokalpolitikerne. Det er for få kommunestyrerepresentanter som vet at de er øverste arbeidsgiver i kommunen. Politikerne må få innsikt i og interesse for dette arbeidet, sa Delta-leder Trond Ellefsen som fremholdt at Delta har vært pådriver for fleksible arbeidstidsordninger i alle år. 

Han mente at det bør skapes større forståelse for turnus som verktøy og turnus som fag.

Områdedirektør Tor Arne Gangsø, KS, ville avblåse debatten om 80 prosent er nok.

- Vi skal strekke oss mot 100 prosent. 80 prosent er ikke nok. Vi må skape en heltidskultur. Vi må lykkes. Vi har milevis å gå, sa han i debatten.

‑ Det er en enorm ressurs i flytarbeidskraften. Det må investeres i den arbeidskraften. Det vil være en kjempegevinst. 100 prosent stillinger må være hovedregelen, mente Fagforbundets Mette Nord, som viste til at tillitsreformen kan være et godt virkemiddel for å få til en heltidskultur.

Oppgavedeling

‑ Lav grunnbemanning er dyrt. Vi kan ikke fortsette som før, sa Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund.

Naustvik sa i debatten at hun er 100 prosent innstilt på at sykepleierne kan gi fra seg mange oppgaver.

- Vi må se på hvordan oppgavene fordeles og hvordan man skal samarbeide i fellesskap, sa hun.

FO-leder Mimmi Kvisvik var glad for rapporten og for at rapporten tar utgangspunkt i oppgavene som skal løses. Kvisvik viste til at heltidsandelen i tjenester til personer med utviklingshemming, der mange FO-medlemmer jobber og der det trengs kontinuitet, er på 28 prosent.  – Vi må huske på helheten og ta med alle yrkesgrupper, sa hun.

IMG_0145.JPG
Ivrig heltidssamtale mellom fv.: Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderforbundet i Delta, nestleder Bente Svenum, Helsefagarbeiderforbundet og Delta-leder Trond Ellefsen. - Vi må se på både arbeidstidsordninger og langvakter. Men budskapet fra mine medlemmer er tydelig: Hver tredje helg er nok, sier Dyrnes. 

Her kan du se arrangementet.

Her kan du lese rapporten.

Deltas heltidsmonitor.