Det er blitt trendy å spise grøt

Som en av 16 personer fra hele landet var hun med i NM-finalen i grøtkoking på Dyrsku'n i Seljord i Telemark i oktober. Hun deltok i to kategorier og vant i begge: hverdagsgrøt og festgrøt.

Til daglig jobber Laila Røsholt Rød skole- og kompetansesenteret Signo. Her er hun ansatt for å gi god matomsorg. Signo er en stiftelse som tilbyr skole, bo- og arbeidstilbud til døve og døvblinde.

Grøt hører julen til

Det er julemarked på Signo og det krever forberedelser på kjøkkenet. På menyen står selvfølgelig grøt.

- På julemarkedet serverer jeg festgrøt og risgrøt, sier institusjonskokken fra Andebu i Vestfold. Hun er i full sving med å lage festgrøten fra NM. Siden det er mange barn på julemessa, så lager hun også risgrøt.

- Kan man servere festgrøten din til jul?

- Julen handler om tradisjoner. Da er det risgrøt som gjelder, men innimellom all julematen så kan det være fint å servere en litt sunnere grøtvariant. Det er jo ikke så mye næring i risgrøten, selv om det en gang i tiden var status med risgrøt. Det var en importert vare og bare de som hadde råd kunne kose seg med risgrøten sin i julen, sier hun.

Original twist

Hverdagsgrøten som Laila vant NM tittel på var en enkel grøt av havre, bygg, melk og salt. Festgrøten var noe helt utenom det vanlige. I festgrøten var det hele byggryn og hele bokhvetekjerner. Grøten ble pyntet med byggryn som hun marinerte i granskuddsirup, bokvhetekjerner og Camelina.

- Vi dyrker en egen oljevekst hjemme på gården som heter Camelina. Det ville jeg ha med på grøten, sier Rød.

- Den inneholder Omega 3 og er supersunn. Smaken er litt ubestemmelig og kan minne om agurk eller kål. Det er en litt uvanlig smak for grøt, men dommerne mente det var nyskapende, sier Laila.

Mot slutten av koketiden rører hun inn bokhvete og byggryn. Bokhvete er en nøttesort, og gir en nøtteaktig smak og god tyggemotstand. En klatt rømme røres inn og gjør grøten litt lysere og rundere i smaken.

- Rømme gjør festgrøten ekstra god, understreker Rød.
Grøten ble så toppet med ferske granskudd og tyttebær.

Artikkelen fortsetter under videoen

- Hva er forskjellen på festgrøt og hverdagsgrøt?

- Det er flest hverdager, og da er det lurt å gå for de sunne valgene, sier Rød, som i tillegg til å være institusjonskokk og kostøkonom, også har høyskoleutdanning innen tradisjonsmat og overvektsproblematikk for barn og unge.

Grøt er på en måte sunn fast-food. _{Laila Røstholt Rød}

Meldte seg på NM for gøy

På spørsmål om hvorfor hun meldte seg på grøtkonkurransen, så forklarer hun at det var på impuls.
Dyrsku´n i Seljord er Norges største landbruksmesse. Hit kommer Laila Røsholt Rød hvert år sammen med sin mann og tre sønner. De driver gård og her skal nye traktorer og maskiner sjekkes ut.

- Jeg har i grunn gått litt for meg selv på Dyrsku´n. Derfor fant jeg ut at jeg skulle melde meg på grøtkonkurransen, sier hun, og røper at hun meldte seg på bare for gøy.

- Det var veldig overraskende for meg å vinne. Konkurransen var flott og det var flotte folk som var med, forteller hun.

- Hvordan var det å vinne?

Det var kjempehyggelig å være med på å hylle den norske bonden og de gamle norske kornsortene bygg og havre. Det er snakk om viktige faktorer i kostholdet vårt, og det er rett og slett supermat vi har med å gjøre og er både sunt og godt. Grøt er på en måte sunn-fastfood, sier Rød.

- Hvorfor skal vil spise mer grøt med norske kornsorter?

- Det viktigste med å spise bygg og havre er at det inneholder mye kostfiber, vitaminer og mineraler som er veldig bra for kroppen. Kostfiber er spesielt bra for metthetsfølelsen, sier Laila.

Hun slår generelt et slag for mer bygg i kosten.
- I bygg og havre er det betaglukaner, noe mange kjøper i helsekostbutikkene.

- Spiser du ofte grøt selv?
- Ja, det spiser jeg ofte. Gjerne ukentlig, sier Laila Røsholt Rød.