Fasiten fra lønnsoppgjørene de to siste årene viser at ansatte i offentlig tjenesteyting har fått en dårligere lønnsvekst enn privat sektor og industrien.

• Se Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 – foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene på www.regjeringen.no

– Vi har to år på rad tatt ansvar og akseptert moderate lønnstillegg, framfor å kaste offentlig tjenesteyting ut i streik under pandemien. Samtidig har prisene økt mer enn lønnen. Det har resultert i at de har fått mindre penger å rutte med. Det må kompenseres og det må kompenseres i år, sier Delta-lederen.   

• Hør Lizzie Ruud Thorkildsen i NRK Dagsnytt 18.2 kl. 07.30

Krever betydelig reallønnsvekst 

– Deltas medlemsgrupper er helt avgjørende for at velferds-Norge skal fungere. Nå må det være de mange hverdagsheltenes tur. Vi går inn i oppgjørene med krav om en betydelig reallønnsvekst og vi må få kompensert det vi har blitt hengende etter, sier Ruud Thorkildsen.   

At mannsdominerte yrker i industrien de siste årene har hatt sterkere lønnsvekst enn de kvinnedominerte velferdsyrkene i offentlig tjenesteyting, forsterker at arbeid som i hovedsak utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid utført av menn. Dette er den største likelønnsutfordringen i Norge.  

– Vi kan ikke akseptere at kvinnedominerte sektorer taper på å ta ansvar, sier Thorkildsen.   

Kvalitet og kompetanse 

– Vi må ha et lønnsoppgjør som sikrer interessene til våre medlemmer og som bidrar til kvalitet i offentlige tjenester. Behovet arbeidskraft i offentlig tjenesteyting er stort framover. Vi trenger riktig person på riktig sted med riktig kompetanse. Vi må beholde og vi må rekruttere. Da må både lønn og lønnsutvikling bidra i riktig retning. Samtidig må det legges til rette for systematisk kompetanseutvikling for alle på den enkelte arbeidsplass, sier Ruud Thorkildsen.  

- Vi har stått i frontlinja under pandemien og kan ikke risikere at folk rømmer yrket fordi betalingen er for dårlig. Nå skal vi opp på det samme nivået som andre, sier helsekretær og Delta-medlem Gro Buttingsrud til NRK.

Her ser du hele presentasjonen: Nett-TV - TBU-rapporten.

Anslag fra Teknisk beregningsutvalg for lønnsveksten i 2021: 

• Varehandel 4 3/4 prosent. 
• Finans 4 prosent. 
• Industrien i alt 3 prosent.
• Kommuneansatte 2,7 prosent. 
• Staten 2,8 prosent. 
• Helseforetak 3 1/2 prosent.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent.

Frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. 

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 10. mars.

For de største forhandlingsområdene varierer anslagene for lønnsoverhenget til 2022 fra 0,9 til 2 prosent. Overhenget er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for ansatte i staten, 1,6 prosent for ansatte i kommunene og 2 prosent i helseforetakene.

Reallønnsveksten etter skatt for lønnsmottakere med gjennomsnittlig årslønnsnivå og lønnsvekst som i utvalgte, store forhandlingsområder er foreløpig beregnet til mellom -0,6 og 1,2 prosent fra 2020 til 2021. Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst fra 2020 til 2021 som gjennomsnittet for alle lønnstakere, som var 3,5 prosent ifølge nasjonalregnskapet, har fått en vekst i reallønn etter skatt på 0,1 prosent.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021. I 2021 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

YS: - Rom for reallønnsvekst

- Lønnsveksten tok seg opp i 2021, men økte priser spiste opp lønnstilleggene for mange. Hvis vi skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme som konsumprisindeksen, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

- Rapporten bekrefter at norsk økonomi i store trekk har hentet seg inn etter koronakrisen. Sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold. Når det går godt i økonomien, må vi også sørge for at arbeidstakerne får sin del. Det bør være rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, kommenterer YS-leder Erik Kollerud.