Brannfolk vurderer å si nei til helseoppdrag

Trond Busterud er leder i Brannforbundet i Delta.
Trond Busterud er leder i Brannforbundet i Delta.

Brannfolk som utfører akutthjelp risikerer å måtte betale erstatning ved behandlingsfeil, skriver Aftenposten. Brannforbundet frykter svekket beredskap og "USA-tilstander".

Brannkonstabler i lokale brannvesen utdannes til såkalte akutthjelpere over hele landet. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som står bak utdannelsen. Disse brannfolkene kan rykke ut og bistå med førstehjelp, før ambulanse eller annet helsepersonell ankommer.

Det betyr også at brannfolkene som har dette kurset, kan bli kalt ut til rene helseoppdrag. Men brannfolk som kalles ut på akutte helseoppdrag regnes ikke som helsepersonell etter helsepersonelloven, og deres innsats omfattes ikke av pasientskadeerstatningen, skriver Aftenposten.

Brannkonstablene som frivillig melder seg til å bli slike akutthjelpere risikerer dermed å bli erstatningspliktige hvis det skulle skje en behandlingsfeil under akuttoppdraget.

Trond Busterud er leder i Brannforbundet i Delta, og er intervjuet om dette i nyhetssaken i Aftenposten.

Han mener noe må gjøres.

– Dette er ikke en risiko vi vil ha hengende over oss, sier Busterud til Aftenposten.

Han framholder at det er urimelig og uakseptabelt at pasienter skal måtte gå til privat søksmål ved behandlingsfeil.

– Hvis en brannkonstabel og en ambulansearbeider gjør en identisk feil, er pasienten kun omfattet av pasientskadeerstatningsordningen når det er ambulansearbeideren som gjør en feil. Det er ulogisk.

Busterud mener det er uheldig for befolkningen hvis brannvesenet unnlater å rykke ut eller har dårligere utstyr og kompetanse.

– Vi kan ikke havne i en situasjon hvor brannvesen og redningsmannskaper vegrer seg i frykt for konsekvensene av feilbehandling. Vi må for all del unngå såkalte «USA-tilstander» hvor folk ikke tør å hjelpe andre.

Brannvesenet er ofte først ute, før både politi og ambulanse. Tall fra Brannstatistikk viser ifølge Aftenposten at brannvesenet er først på hendelsesstedet i nesten 54 prosent av tilfellene.

Aftenposten har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet. Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) skriver at de ikke er kjent med at pasienter har fremmet erstatningskrav mot akutthjelpere.

– Vi er likevel bekymret for at usikkerhet om ansvaret for skader som måtte oppstå som følge av svikt i akutthjelperes bistand, kan svekke akuttberedskapen. Vi har derfor startet et arbeid for å avklare hvordan situasjonen best kan løses, skriver Bekeng i en e-post til nevnte avis.

Les også: Brann- og redningspersonell: Nyter stor tillit i befolkningen