Helsesøsterutdanningen

Noen mener at helse og syk i samme ord kan være smør på flesk. Andre at helse og syk er motsetninger til hverandre. Vi opplever at tittelen henviser til en profesjon: Sykepleier.

Det etterlyses flere helsesøstre både til helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Bør sykepleiere være den eneste profesjonen som kvalifiserer til denne utdannelsen og disse tjenestene? Det bør være kjent for helsemyndigheter, politikkere og sykepleiere, at vernepleiere har en bachelorgrad og er autorisert som helsepersonell. Vi synes det derfor er underlig at en bachelor i vernepleie ikke kvalifiserer til denne videreutdanningen/master.

Et argument som er brukt mot at vernepleier skal få innpass til dette studiet, er manglende somatisk kompetanse til å få opplæring i administrasjon av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). Det handler om innsetting av spiral og P-stav. Fra og med 2018 har Stortinget lovpålagt kommunene å være tilknyttet helsesøstre, jordmor og sykepleier, tre sykepleierprofesjoner. Jordmødrene kan også få opplæring i å administrere spiral og P-Stav. Dette burde tilsi at de som ønsker spiral eller P-stav kan få det via jordmor eller fastlege. Vi synes derfor ikke dette bør være et argument for å utelate vernepleiere fra helsesøsterstillinger.

Burde skolehelsetjeneste være en egen spesialisering innenfor utdannelsen? Selv om noen problemstillinger er overlappende, som vaksinering og prevensjoner, er det også forskjeller.  Det er vanskelig å se for seg en kunnskapsbasert utdanning som går i dybden i alt fra oppfølging av førskolebarn, elever i grunn- og videregående skolen og nybakte mødre.

Somatisk kunnskap

Er det det somatiske som først og fremst blir vektlagt når politikere ønsker flere helsesøstre? Er det det som er vesentlig i oppfølgingen av barn og ungdom som oppsøker hjelp i forbindelse med psykiske utfordringer, rus o.l.? Hva med utviklingshemmede? Er sykepleierutdanningen så omfattende at den kan utelukke annen kompetanse og tverrfaglighet i helsesøsterutdanningen?

Vår opplevelse er at helsesøstrene legger vekt på at det somatiske skal være kunnskapsbasert. Samtidig mener de at de, via tittel, er kvalifisert til å bistå elever med problemstillinger der tiltakene i liten grad løses via somatisk kunnskap alene. Det kan se ut som om helsesøstrene forholder seg til at veien blir til mens de går. Via arbeid skaffer de seg erfaring. Da blir det enda mer underlig at når det kommer til somatikk utelukker de at vernepleier kan tilegne seg kompetanse via erfaring.

Går utdanningen går glipp av gode kandidater?

Ved oppfølging i forbindelse med skolevegring, rus og utagering kan kunnskapsbaserte metoder være nyttig. Hvilke forkunnskaper har en sykepleier som gjør dem spesielt kvalifisert til dette? I det siste har vi lest at elever helt ned i de lavere trinnene på grunnskolen, viser utagerende atferd. Tverrfaglighet kan gjøre skolehelsetjenesten bedre rustet i møte med elever med varierte utfordringer, utover somatikk. For det er vel et mål at barn og unge skal få kunnskapsbasert hjelp og oppfølging?

Jovisst finnes det dyktige helsesøstre, med en bachelor i sykepleie som utgangspunkt, men utelukker det at også vernepleiere kan bli dyktige helsesøstre? Det kan heller være at utdanningen går glipp av gode kandidater, når terskelen for å komme inn er snever. Tverrfaglighet burde være berikende på fagmiljøene, men det forutsetter en gjensidig annerkjennelse av hverandres kunnskap.

Utvid synsvinkelen

Vi oppfordrer helsemyndigheter og politikere til å utvide synsvinkelen til å se etter helsepersonell blant flere profesjoner. Kan hende finnes det muligheter som kan bidra til at sykepleiemangelen ikke må bli like prekær som Norsk sykepleierforbund frykter.

Tilbake til den kjønnsnøytrale tittelen. Hva med å gå fra forhistorisk til hypermoderne? Fra helsesøster til «Helsehen»?   Tjenestemottakerne omfatter både gutter og jenter. Utdannelsen bør åpne for flere profesjoner og ha en kjønnsnøytral tittel.