CRPD og hvordan sikre funksjonshindrede personer bedre liv i praksis

Denne artikkelen er skrevet for fagtidsskriftet Vernepleieren i Delta. 

• Gå til den digitale utgaven av bladet

Å sikre at de blir fulgt ute i kommunene er en stor jobb, som vil ta mange år.  Men allerede nå endrer konvensjonen måten det jobbes på.

Vi har snakket med statsforvalter Bent Høie om hvordan CRPD skal sikres i praksis, og vernepleier Tor Jostein Aase, som ikke snakker så mye om CRPD på jobb – men likevel tenker at det ligger under det en vernepleier gjør. Han skulle ønske han var mer optimistisk med tanke på hvor store endringer CRPD kan få for den enkelte bruker.

Avslører sprekker i det norske selvbildet

Funksjonshindrede får ikke ivaretatt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Norge har blitt sterkt kritisert FN for ikke å ville ta konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i bruk, men nå skjer det.

Kunnskap om CRPD er avgjørende for at kommunens forpliktelser etterleves. Vi fikk en prat med statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, om hvordan de jobber med innføringen. 

- CRPD-brillene må være på

Bent Høie har vært statsforvalter i sitt gamle hjemfylke Rogaland siden 2021, etter å ha vært helseminister i Solbergregjeringen fra 2013. Før det satt han på Stortinget siden 2000. Helse- og omsorg har vært hans hovedområder i politikken. Nå har han det øverste ansvaret for å sikre at CRPD gjennomføres i praksis ute i kommunene i fylket.

Rogaland er med i et pilotprosjekt på CRPD.

- Jobben er i gang, hva er det viktigste som er oppnådd så langt?

- Målsetningen i denne omgang er å bidra til å øke kunnskapen om konvensjonen, både hos egne folk og i kommunene.

Alle ansatte får nå opplæring i CRPD. Bufdir har bidratt med opplæringsmateriell, blant annet en film som vises til nyansatte, og e-læringskurs.

- Vi jobber videre med å øke kunnskapen om CRPD. Det er ikke et arbeid som er over, men krever kontinuerlig jobbing. Det blir litt som med innføringen av FNs barnekonvensjon (red. og FNs kvinnekonvensjon) og må jobbes med over tid.

-  Et bilde jeg liker å bruke er at vi må ha CRPD-brillene på. Det er et lederansvar å påse at det skjer.

CRPD gir ikke nye rettigheter

Bent Høie sier at han fort opplever at CRPD blir redusert til et helse- og barnevernsspørsmål. Det har de tatt et bevisst valg for å unngå.

- Hos statsforvalteren har vi lagt CRPD i samfunnsavdelingen, ikke i barne- og ungdomsavdelingen, for å bidra til et helhetsperspektiv på arbeidet.

Det blir også fort snakk om penger når CRPD står på plakaten, men det følger ikke mer ressurser med innføringen av konvensjonen. Høie presiserer også at det ikke er meningen.

- Konvensjonen gir ikke nye rettigheter, men skal sikre at de får oppfylt de samme menneskerettighetene som gjelder for alle. For eksempel retten til bolig og til å leve selvstendige liv. CRPD gir ikke særrettigheter.

Eksempler på CRPD i praksis

Høie trekker fram statsforvaltningens to roller når det gjelder CRPD. Den ene er at statsforvalteren skal bidra med utviklingsarbeid og opplæring. Den andre er tilsyn og behandling av klagesaker.

- Hvis innbyggerne mener at forhold ikke er ivaretatt, kan de klage til statsforvalteren som vil vurdere om konvensjonen er oppfylt i den aktuelle saken.

Han nevner to eksempler på aktuelle saker, som har vært behandlet hos Sivilombudet. Den ene gjelder en boligsak fra Agder, der CRPD er en vurdering.  Sivilombudet konkluderte med at det bør gjøres en bedre vurdering. Det er snakk om å bygge ut et hus for at datteren skal få en bedre boenhet.

- Dette viser at CRPD allerede har en betydning for hvordan enkeltsaker vurderes. Vi vil oppleve nye måter å gjøre ting på som følge av denne konvensjonen.

Han nevner også en sak i Randaberg kommune, som gjelder organisering av botilbudet i kommunen. Også i den saken har Sivilombudet konkludert med at det må gjøres en ny vurdering på bakgrunn av CRPD.

Byråkrat med skoene på

Høie har som offentlig person vært åpent homofil. Kanskje er det ikke så kjent at han også har erfaring som pårørerede.

- Hvordan tar du med deg egne erfaringer i arbeidet mot diskriminering i samfunnet?

- Jeg har sett diskriminering med egne øyne, jeg har en søster som bruker rullestol og dermed møter funksjonshindringer. Diskriminering har et fundament av at du bare ser én side ved mennesker, istedenfor å se hele mennesket. Jeg tilhører selv en seksuell minoritet og opplevde selv å bli definert ut fra det. Det er roten til all diskriminering.

At omgivelsene ser deg bare ut fra den ene egenskapen utgjør mye av den utfordringen mennesker med funksjonshindringer møter, er Høie klar på.

Han er opptatt av at vi må tenke annerledes om hvem som opplever funksjonshindringer, for CRPD berører rettighetene til oss alle.

- Det er tre typer mennesker: De som har møtt funksjonshindringer, de som møter funksjonshindringer og de som vil møte funksjonshindringer.

- Vi skal leve lenger. Alderdom fører med seg svekkelse av ulik art, syn, hørsel og bevegelse. Vi må utforme et universelt samfunn. CRPD vil være et svar på å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn.

Hindre for innføring av CRPD

Han nevner to hindre for innføring av CRPD, som er påpekt av FN.

- Vi i Norge har et selvbilde av at vi tror vi er bedre enn vi er. For det andre er lett å tenke at det handler om en liten gruppe mennesker med særrettigheter.

Og han presiserer: - Vi har langt igjen før CRPD er oppfylt.

- Hvorfor er det viktig å inkorporere CRPD i norsk lov?

- Det er viktig, men det viktigste er å få det til å fungere i praksis. En kan ha mange rettigheter, men hvis de ikke blir oppfylt har de liten verdi.

Her mener han at både inkorporering i norsk lov og økt kunnskap i Norge er viktig. Han nevner FNs barnekonvensjon som et eksempel på hvordan vi må å jobbe i Norge med å innføre CRPD i praksis.

-  Barns beste er nå integrert i saksbehandlingsreglene. Det tar flere tiår med jobbing for å få gjennomført slike endringer i praksis.

- Du har sagt tidligere at du vil holde fanen høyt når det gjelder CRPD. Kommuneøkonomien er under press og verden rundt oss er urolig. Er du redd for ikke å lykkes med dette arbeidet?

- Det handler om hvordan du går inn i det. Fundamentalt er dette en del av svaret på utfordringen med å skape et bærekraftig samfunn. Ved å gi folk muligheter til å mestre mer av hverdagen sjøl.

- Folk må slutte å tro at dette handler om særrettigheter.

- Hva har overrasket deg mest positivt i arbeidet med å innføre CRPD i kommunene?

- Den entusiasmen som pilotkommunene gikk inn med, lovet positivt. Vi har fått et nettverk med mye entusiasme.

- Du har etterlyst et bedre ord enn CRPD, har du funnet et?

- Nei, jeg har ikke egentlig det. Jeg tror det har kommet for å bli. Jeg pleier bare å si at CRPD handler om å sikre personer som møter funksjonshindringer får oppfylt sine menneskerettigheter.

Vernepleier Tor Jostein Aase: – Skulle ønske at jeg var mer optimistisk

Som nyansatt i kommunen får du opplæring i hva CRPD er. Men det er ikke noe de snakker mye om på jobben. 

Tor Jostein Aase er vernepleier 1 i Enhet For Funksjonshemmede Rugdeveien i  
Sandnes kommune i Rogaland. Som vernepleier er han opptatt av å se hele personen. 

- Forståelsen av hvem de vi jobber med er som personer, ligger under hele yrkesutøvelsen, alt man gjør på jobb, mener Tor Jostein Aase. 

Hvilke verdier ligger bak det den personen sier, og det hen gjør? Noen meninger kan være sterke, men ligge i det skjulte. Det kan være vanskelig å få tak i hva den verdien er. 

Å gi noen den dagen de har lyst på 

- Det kan være utfordrende å tilrettelegge dagen for de som har vansker med å uttrykke seg, og for brukeren i det hele tatt å vite hva som er valgmulighetene.

Å snakke med andre ansatte om det, kan gjøre det lettere å forstå adferden som uttrykk for brukerens verdier.  Aase tror det kan ligge mye makt hos dem som sitter med denne kunnskapen. Bevisst eller ubevisst kan man holde tilbake informasjon. 

- Brukere kan være vant til å spørre personalet om lov før de kan ønske seg ting, som er sagt ja og nei til tidligere. 

CRPD kan kanskje bidra til å endre slike handlingsmønstre. 

- Hva forbinder du med CRPD? 

- Jeg forbinder det med menneskerettigheter, som var viktig da jeg gikk på skolen. Jeg har ikke hørt om CRPD på mange år. Det har ikke vært mye framme på jobb. Nå er temaet tilbake i forbindelse med at jeg tar master. CRPD er viktig i utdanningen, men jeg har hørt lite om det på jobb. 

Aase mener at CRPD likevel kan ligge i undertonene av det de gjør på jobb. Hvis en tar for seg de åtte prinsippene (se rammesak) er mye av dette slikt de er opptatt av å tilrettelegge for i hverdagen. De seks beboerne i Rugdeveien har veldig ulike behov. 

Ifølge CRPD skal den enkelte ha samme mulighet til å delta, og lik rett til muligheter, men utfra ulike forutsetninger. 

- Noen av dem kan gå ut i samfunnet og delta alene. Andre trenger følge av en fra personalet, noen trenger to fra personalet. Men vi prøver å få dem til å delta etter egne ønsker. 

Aase siterer fra artikkel 4.2 i CRPD: «…så langt det er mulig med de ressurser som er tilgjengelige», og at det innad i dokumentet ligger en mulighet for «å diskriminere» (red. uthevet) på grunn av bistandsbehov. 

- Noen har store muligheter fordi de er selvstendige. De som trenger personal, har mulighet den dagen i uken der turnusen er tilrettelagt for det. 

 - Hvor langt har dere kommet i din kommune? 

- CRPD var ikke nevnt i styrende dokument der jeg var før. I Sandnes er CRPD nevnt i styringsdokumentene, om enn veldig kortfattet. CRPD er nevnt i en video som orienterer om at CRPD finnes, og at det er en ramme for det arbeidet vi gjør. 

Han forteller at dette er en del av den obligatoriske opplæringen i hele enheten for funksjonshemmede i Sandnes kommune. 

- Hvordan merker dere CRPD i det daglige? 

- Må det være uttalt? Hva hvis du har element av det, uten at det er uttalt. Mye av dette er høyaktuelt for det vi gjør i det daglige. Det er veldig konkrete ting som vi forholder oss til hver dag. Hvis alle vilkårene hadde vært oppfylt i hverdagen for den enkelte, da hadde de fått oppfylt sine ønsker i forhold til bosituasjon, dag- og fritidstilbud. Mye avhenger i dag av hvem som er på jobb den enkelte vakt, og hvilken kompetanse de ansatte har, forklarer Aase. 

- En skulle gjerne hatt dette på plass hver dag hele året. Men det er begrensninger i forhold til hvem som er på jobb. 

Betydningen av å lovfeste CRPD 

Han tenker litt høyt rundt hva som blir utgangspunktet, hvis CRPD blir lovbestemt og det er en plikt å gi like muligheter etter rettighetene CRPD gir. 

- Så vil de som bor hos oss velge å påvirke valg av bosted, og kanskje enda mer påvirke dag- og fritidstilbudet. 

Han tror absolutt det er mye de kan bli flinkere til, blant annet når det gjelder sammensetningen av hvem som bor sammen i de ulike bofellesskapene. 

- I dag blir bolig tildelt etter hvor det er ledig. Det tas ikke nødvendigvis hensyn til om de som bor der har felles interesser. Noen boliger fylles av personer med store bistandsbehov. 

I boligen hvor han jobbet før, var det folk med store bistandsbehov. Turnusen var låst, ikke tilrettelagt for den enkelte beboer. Bruken av ressurser var allerede tildelt. 

- At en person plasseres der det er ledig, gir ikke den beste fordelingen av ressurser, tror han. Dette kan en absolutt gjøre noe med. Samtidig kan man ikke kaste folk ut av heimen sin, for så å plassere dem i en annen del av byen. Sammensetningen av brukere i kommunale boliger vil både påvirke ressursutnyttelse og personers mulighet til deltakelse.  

Bolig som menneskerett 

Valg av bolig er et stort tema i CRPD-sammenheng. 

- Om du klarer deg på det private markedet, kan du i stor grad velge hvor du vil bo. Men flere er uføretrygda. Valg av aktivitet er ofte begrenset til tilbudene i nær omkrets, og om du bor i en liten eller stor kommune. 

At CRPD per i dag ikke er innlemmet i norsk lov, betyr at norsk lov har forrang på områder der CRPD avviker fra norsk lovgivning. Flere av interesseorganisasjonene, blant annet Autismeforeningen, opplever at Norge har store problemer med å ivareta prinsippene i CRPD. 

Å lovfeste CRPD vil kunne gi mange et bedre liv, tror Aase. Han tror det vil kunne gi støtet til å gjøre noe med hvordan personer bosettes. Men det ligger en begrensning i CRPD ved at det skal være «forholdsmessig økonomisk», legger han til. 

Holdningsendringer og «inngrodd kultur» 

Ikke alt trenger å handle om ressurser, mye kan ha med holdninger å gjøre. Aase tror at det er litt som «ligger i kulturen» til tjenestene til personer med utviklingshemming. Han tror mange har blitt umyndiggjort, fordi de har kognitive eller fysiske funksjonsnedsettelser. Han tror på å jobbe for en endring i perspektiv, slik at ønskene om å delta blir anerkjent.  

- En kan endre på valgene og mulighetene som blir gitt i de daglige. Det kan ligge en holdning om at de må skjermes fra «dårlige valg», som bidrar til færre valgmuligheter. 

Han tror «uvanlige ønsker» blir begrenset, selv om det kan være innenfor det som er greit i et samfunn der det skal være lik plass for alle. 

- Jeg skulle ønske jeg var mer positiv. Det er ikke nok at vi som jobber med dette, hjelper dem. 

Noe av det viktigste som er mulig å få til, er mer bevisstgjøring, også i samfunnet ellers, tror han. Og for å få til en endring kreves det at det jobbes med holdninger overfor personer med funksjonsnedsettelse i samfunnet. 

- Kanskje er det der man må starte først!