Lederen har ordet: Verden er i stadig forandring

- Som medlem i en fagforening regner jeg med at man allerede har tatt det valget at felleskapet er sterkere enn den enkelte alene, og at man gjennom felleskapet har tro på å utrette ting til felles beste, sier Rune Berg.
- Som medlem i en fagforening regner jeg med at man allerede har tatt det valget at felleskapet er sterkere enn den enkelte alene, og at man gjennom felleskapet har tro på å utrette ting til felles beste, sier Rune Berg. Foto: Hege Heløe

Hei og god vinter! I midtens rike – Trøndelag– er vinteren i hvert fall ikke kommet helt i gang. Vi lever på mange måter i en omskiftelig og usikker verden for tiden.

Vi ser mange utslag av nasjonalisme og valg av mer eller mindre ustabile ledere. Det virker som om det er en slags trend som kjennes ubehagelig: Jeg føler det i hvert fall slik. Her gjelder det å holde hodet kaldt og ikke la seg rive med i populistiske bølger. Vi lever i den samme verden som alle andre og må derfor alltid ta et standpunkt. Forsøker man å melde seg ut eller gjemme seg, gir man bare støtte til de krefter som man ikke ønsker skal påvirke.

Fellesskap gjør sterk

Som medlem i en fagforening regner jeg med at man allerede har tatt det valget at felleskapet er sterkere enn den enkelte alene, og at man gjennom felleskapet har tro på å utrette ting til felles beste. Vi må sammen gi hverandre styrke til å stå opp for våre goder og rettigheter. Skal dette fungerer må vi alle bidra inn i felleskapet og ikke bare utnytte de goder som kommer ut av det. Felleskapet får styrke av den energien som alle putter inn det. Når all den energien drar i samme retning kan vi utrette store ting.
Dette budskapet trenger vi å formidle til våre nye generasjoner som ser ut til å tro at de kan møte verden alene. Dette er en veldig farlig trend som kan ta fra oss alle rettigheter. Faller vi under den magiske grensen på 50 prosent, så mister vi styrken også. Sterke krefter i samfunnet arbeider mot organisering og samarbeid. Det ønskes en løsere organisering med mere tilfeldighet og færre rettigheter. Dette styrker kapitalmakta og dens interesser. Vi trenger kapital og vi trenger arbeidskraft, men vi trenger ikke at arbeidskrafta er slaver av kapitalen. Vi trenger samarbeid, respekt og balanse.

Gjensidig fleksibilitet

Framtida vil nok kreve et mer fleksibelt arbeidsliv i alle betydninger av ordet, men fleksibiliteten må være gjensidig og ikke bare ensidig. Med en balansert gjensidighet tror jeg alle parter vil tjene på det. Vi har utfordringer rundt globalisering, folkevandringer, kriger, naturkatastrofer osv. Flere hevder landegrensene er i ferd med å forsvinne, det er mulig, men hvem skal i så fall styre oss, de store selskapene eller FN? Bare fremtida vil fortelle sannheten om dette.

Teknologi

Teknologien er et annet aspekt som skremmer mange. Det er det kanskje grunn til, store tenkere har allerede begynt å advare mot følgene av kunstig intelligens; kan den gjøre oss overflødig? Skal vi ned fra disse filosofiske tankene og til vår hverdag, ser jeg ikke på ny teknologi som en trussel. Tvert imot tror jeg at teknologien blir veldig spennende for oss. I våre yrker tror jeg teknologien vil bidra til en ny og meget spennende hverdag. Både drift og renhold vil oppleve store forandringer hvor tekniske innretninger styrer mye i et bygg. Mye av det tunge renholdet vil nok bli overtatt av maskiner. Selvtenkende teknologi vil kunne utføre mye.
Vår jobb blir å sørge for at teknologien fungerer og faktisk gjør det den skal. Vi vil kontrollere og styre ting som vi ikke en gang kan tenke oss i dag. Renholderens og byggdrifterens rolle smelter kanskje litt mer sammen og blir muligens til ett yrke i framtida? Vi må la teknologien løse de tunge og kjedelige oppgavene så får vi ta det kreative og spennende. Selv om roboter gjør mye vil det fortsatt være mennesker som skal ivaretas. Jeg tenker at i tillegg til at vi skal arbeide med spennende teknologi, vil direkte kontakt med brukere med hjelp og råd være en del av den jobben vi skal gjøre. Den frigitte kapasiteten må brukes til øket menneskelig kontakt for å lage et varmere samfunn. Jeg er overbevist om at dette er veien det vil gå, folk trenger folk og det er fortsatt folk som skal avgjøre hva vi skal bruke tida vår til.

Vi må samarbeide

Det eneste vi må passe oss for er om det blir fjernstyrt av kapitalkrefter som ikke trenger å ta hensyn til mennesker lokalt. Her igjen kommer fagorganiseringen inn som en garantist for at utviklingen blir som vi ønsker. For å oppnå en god utvikling trenger vi løsningsorienterte fagforeninger i samarbeid med resten av samfunnet slik at vi, menneskene kommer godt ut av dette.
Vi må vel alle finne oss i og være i stadig forandring og å utvikle jobbene våre. Fremtiden vil være en konstant opplæring i arbeidet etter hvert som utviklinga går fremover. Dette vil bidra til en mer spennende hverdag for oss alle. Mitt inntrykk er at profesjonene innen helse viser liten vilje til å ta inn over seg at samfunnet er i forandring. De er mer opptatt av å vokte sine grenser. I den utviklinga vi har nå kan dette være veldig ødeleggende og i verste fall bidra til at arbeidstakerorganisasjoner mister påvirkning. Jeg håper helsesiden snart skjønner at nei til alt er feil svar for fremtiden. Det samme gjelder også andre forbund som vi, enten vi liker det eller ikke, er gjensidig avhengig av i slike saker. Til sist så avhenger det av oss som personer, vi er alle en del av en kjede som trengs for å sikre oss velferd. Derfor må vi vedlikeholde vår lenke i kjeden så den ikke brister.

Rune Berg, leder Service og Drift