Byggdrift, energi og miljø

Av: Rune Berg og Leif Hermod Jenssen 

Norge har mange gamle bygg, mange av disse er dyre i drift. Dette skyldes mye dårlig isolasjon og generelt løsninger som er dårlig tilpasset vår tid. For byggeierne gir dette store driftskostnader som i sin tur bremser nødvendig og lønnsomt vedlikehold.

Nye bygg er som regel bedre tilpasset og har en vesentlig lavere driftskostnad. Nye bygg er også fullpakket av teknisk utstyr og systemer som krever godt faglig vedlikehold. Blir ikke dette håndtert riktig, fører også det til store ekstrakostnader for byggeier.

Riktig kunnskap

Hva kan vi så gjøre for å ha kontroll på både gamle og nye bygg? Her er svaret nok og riktig kunnskap – riktig kunnskap om energibruk og riktig kunnskap om bruk og drift av avanserte, tekniske systemer. Hvem har så det? Det klare svaret er byggdrifteren.

Byggdrift er et fag som er spesielt rettet inn mot riktig drift av bygg, gamle og nye. Dette faget gir grundig kunnskap om de viktige fagfeltene for en sikker og økonomisk drift av forskjellige bygg. Kunnskap er lønnsomt både økonomisk og miljømessig for alle typer bygg.

Eldre bygg

Ser vi først på de eldre byggene, kan en grundig energiøkonomi-oppfølging lett redusere energiforbruk med 20 prosent. Velger man å inngå en energisparekontrakt (EPC), øker man lett besparelsen med ytterligere 10-15 prosent. For bygg av en viss størrelse kan det fort være snakk om energikostnader på en million kroner i året. Riktig kunnskap og noen enkle tiltak kan spare eieren for 350.000 kroner i året. En byggdrifter har ofte ansvar for en bygningsmasse som tilsvarer energibruk opp mot det dobbelte av dette.

Ser vi på de nye byggene, er de som regel fullpakket med tekniske systemer. Driftes ikke disse på riktig måte, kan forbruket og kostnadene fort øke både 20 og 30 prosent og kanskje enda mer. Derfor er kunnskap, det vil si riktig kunnskap, svært viktig. Å ansette personer med riktig kunnskap, i dette tilfellet byggdriftere, vil lønne seg økonomisk for byggeiere. Det vil være positivt for miljøet, energiforbruket går ned og det er bra for den ansatte som får et viktig og meningsfylt arbeid.

Poenget er at byggeiere må satse på kunnskap om drift av bygg. Det lønner seg for dem. Det lønner seg for samfunnet, og det lønner seg for arbeidstakerne – med andre ord en betydelig vinn-vinn situasjon.

Solenergi – fremtidens energi

Solen er en av de viktigste faktorene for livet på jorda, den gir lys og varme. Den er også grunnlaget for at det spirer og gror.

Slik situasjonen har blitt i verden, er vi helt avhengige av energi. I de senere årene er fornybar energi blitt høyaktuelt.

Det er kommet en ny Byggeteknisk forskrift: TEK 17 som begynte å gjelde fra 1. januar 2017. Denne stiller krav til energiløsninger.

Tek 17: § 14-4.Krav til løsninger for energiforsyning

1. Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel
2. Bygning med over 1.000 m² oppvarmet BRA skal
   
   a) ha energifleksible varmesystemer, og
   b) tilrettelegges for bruk av lave temperatur-varmeløsninger

Det betyr at nye energikilder må tas i bruk. Vi må være åpne for solenergi, vindenergi, bølgeenergi og andre fornybare energikilder.

Må ha alternativ energikilde

I Norge er det en forening som heter Norsk Solenergiforening. Det er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon som arbeider for økt kunnskap om og økt bruk av solenergi i Norge.
Denne foreningen mener at «Solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Solenergi har potensial til å bli den viktigste, fornybare energikilden i fremtiden, og vi mener at solenergi har en viktig rolle å spille også her i nord!»

Ifølge Norsk Solenergiforening er ressursgrunnlaget også her i nord mer enn godt nok til at det er fornuftig å bygge solenergianlegg. Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1.000 kWh/m² per år. Til sammenlikning har et nytt bygg som følger TEK17 et energibehov på 95–225 kWh pr. oppvarmet bruksareal (BRA) per år. Med andre ord mottar et normalt, skyggefritt norsk bygg langt mer energi i form av solinnstråling enn det bygget bruker på et helt år, og solenergiteknologien er allerede moden nok til å dekke store deler av et byggs energibehov.

Forskerne er på sporet

Det optimale er å plassere solcellene i 45 graders vinkel mot sola – noe som vil gi Tromsø 880 kWh/m² pr. år mens Oslo vil få 1001 kWh/m² pr. år. Dette viser at forskerne er på rett vei for å finne en løsning.

Noen vil mene at solenergi ikke er brukbart i Norge som har mørketid i den kalde årstiden da man trenger mest energi.

I Piteå i Sverige driver forskningsselskapet NORUT, Luleå Tekniske Universitet og en finsk høyskole forskning på solenergi-solcellemoduler som er montert slik at de følger solens bevegelser. At panelene er mobile, og dermed til enhver tid optimalt plassert i forhold til sola, gjør at en oppnår drøyt 40 prosent bedre resultat enn stasjonære paneler. De har også kommet frem til at kulde bidrar til økt effektivitet. De har registrert 0,4 prosent økning i mengden strøm for hver grad temperaturen synker.

I fremtiden vil vi som drifter bygg, se mange nye systemer vi må forholde oss til. Vi kan ikke si nei til denne utviklingen, men heller hilse den velkommen med de utfordringene det medfører.