Kulturforbundet med innspill til det lokale kunst- og kulturlivet

Leder i Kulturforbundet, Benedicte Bjerke (foran i bildet), var til stede på møtet i Norsk kulturforum (NOKU), der  flere sentrale aktører i kulturlivet, blant annet tidligere kulturminister Anne Enger (bak i bildet), kom med kulturpolitiske innspill om utviklingen av det lokale kunst- og kulturlivet. På møtet deltok også avdelingsdirektør i kulturdepartementet, Øystein strand.
Leder i Kulturforbundet, Benedicte Bjerke (foran i bildet), var til stede på møtet i Norsk kulturforum (NOKU), der flere sentrale aktører i kulturlivet, blant annet tidligere kulturminister Anne Enger (bak i bildet), kom med kulturpolitiske innspill om utviklingen av det lokale kunst- og kulturlivet. På møtet deltok også avdelingsdirektør i kulturdepartementet, Øystein strand. Foto: Siv M. Bjelland

Kulturforbundet og en rekke sentrale aktører i kulturlivet deltok på dialogmøte om ny kulturmelding hos Norsk kulturforum (NOKU) nylig.

Fredag 12. januar deltok leder i Kulturforbundet, Benedicte Bjerke, på  dialogmøte om ny kulturmelding i regi av Norsk kulturforum (NOKU).

Hva mener Kulturforbundet, og hva mener NOKU?

Her kan du leser om hva Kulturforbundets Benedicte Bjerke mener er viktig å spille inn for å sikre en god utvikling av det lokale kunst- og kulturlivet, samt få med noe av det som ble sagt i møtet av NOKU-leder Else Blom, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Øystein Strand og tidligere kulturminister Anne Enger.

- Kulturskolen trenger øvingsrom

- Gode øvings- og framføringsforhold er en forutsetning for lokal kulturell undervisning og aktivitet, sier Benedicte Bjerke.

- Målinger og analyser fra musikkrådene viser at 80-85 prosent av lokalene ikke har egnede lydforhold. Dette går utover elevenes og ansattes kvalitet i undervisning og ikke minst deres helse, miljø og sikkerhet. Egnede lokaler øker trivsel, rekruttering, kvalitet og resultat.  En kulturell grunnmur har arenaer for opplæring, øving og framføring, sier hun.

LES MER: Slår alarm: Åtte av ti øvingslokaler er uegnet

- Skolebibliotek bør styrkes

Forskning viser at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket, og i klasserommet, utvikler økt leseferdighet og leselyst. Godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen. 

- Sammen med kunnskapsdepartementet bør samarbeidet mellom skolebibliotek og folkebibliotek styrkes, sier Bendicte Bjerke.

LES MER: Skolebibliotek = leseglede

Kulturbygg for bedre inkludering

- Kulturbygg bør styrkes for å legge til rette for å inkludering av både innbyggere og sjangre.

Ett eksempel fra Ungdommens kulturmelding (UKM): «Tenk om det overalt kan være slik at ungdom får gitartimer av kulturskolelæreren, og deretter kan gå videre i samme bygg for å jamme med andre på klubben», heter det der.

LES MER: Ungdomspanel spiller inn til ny Kulturmelding

- Ordningen med spillemidler til utbedring og tilrettelegging av lokale og regionale kulturbygg bør utvikle sjangeruavhengige, forutsigbare støtteordninger, slik at øvings- og framføringslokaler for musikk, teater, dans og kunst kan tilpasses og utbedres til en tilfredsstillende standard, sier Benedicte Bjerke. 

- Spillemiddelkuttene til kulturbygg er kritiske fordi toppfinansieringen styrer kommunenes prioriteringer. Reduksjonene og nedbyggingen av ordningen har svekket infrastrukturen Enger-utvalget kaller «den kulturelle grunnmuren», sier hun.

- Kulturpolitikk basert på den lokale folkestemmen

Leder i styret i Norsk kulturforum, kultur- og idrettssjef i Vestfold fylkeskommune Else Blom, åpnet NOKU-møtet med å snakke om kulturpolitikk basert på den lokale folkestemmen.

Innspillet skal forankres i folk og «der livet leves». Hvordan ser lokalt kunst- og kulturliv ut? Har lokalsamfunnet lokalt tilbud for hele befolkningen? Hva med infrastruktur og presentasjon for både frivillige, amatører og profesjonelle innen kunst- og kultur? Kulturloven har ikke gitt økonomiske resultater. Bevilgningene har sunket, påpekte hun.

Medlemsundersøkelsen til NOKU fra 2014 viser at det er store forskjeller i hvordan kommunene organiserer kultursektoren, opplyste Blom.

Første kulturmelding på 14 år

Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Øystein Strand snakket om bakgrunnen for kulturmeldingen.

På vegne av departementet stilte han følgende spørsmål: Hva vil vi at norsk kulturliv skal være om 20 år? Hva bør være statens rolle og ansvar? Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til fylkeskommunene? Hvilket ansvar og hvilke oppgaver bør ligge til kommunen?

Kultur for velferd og demokrati

Tidligere kulturminister og varamedlem i Nobelkomiteen, Anne Enger, deltok i møtet i Norsk kulturforum (NOKU). Hun snakket om utviklingen av kulturbudsjettet. Da Enger var kulturminister hadde hun 2-3 milliarder og trakk fram økningen i 2005-2012 med 5-9 milliarder; det såkalte kulturløftet. Hun understreket at kulturen er en viktig del av velferdssamfunnet, at alle folk skal ha tilgang på kultur uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Hun trakk også fram at retten til å ytre seg; at alle folk har rett til å uttrykke seg og på sin form og sjanger.

Nasjonalt innspillsmøte om ny kulturmelding

I januar 2018 arrangeres de siste regionale innspillsmøtene om ny kulturmelding. Det har da vært innspillsmøter over hele landet. For organisasjoner/aktører som ikke er tilknyttet en spesiell region, og dermed ikke har kommet til orde på et av de regionale møtene, arrangerer Kulturdepartementet et nasjonalt innspillsmøte i Oslo fredag 2. februar.

Kulturmelding

  • Sist gang det kom en kulturmelding var i 2003. Siden den gang har hele kulturområdet vært gjennom store endringer.
  • I 1981–82 kom meldingen «Kulturpolitikk for 80-åra», etterfulgt av «Kultur i tiden» i 1991–1992, før «Kulturpolitikk frem mot 2014» kom i 2002–2003.
  • Kulturmeldingen skal favne bredt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområder. Kunstfeltene, bibliotek, spill, film, arkiv, museum og frivillig kulturliv. Meldingen skal se på kulturpolitiske konsekvenser av blant annet teknologisk utvikling, globalisering, demografiske endringer, samfunnsøkonomiske realiteter og nye forvaltningsstrukturer.
  • Det vil særlig bli viktig å se på hvordan globaliseringen og utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien påvirker dagens og framtidens kulturbruker.

Kilde: regjeringen.no