Kulturskolen – en alternativ mestringsarena

Jeg er utdannet klarinettist. Jeg skulle reise verden rundt og være solist. Når Arve Tellefsen gjorde det, hvorfor skulle ikke jeg?

Jeg er utdannet klarinettist. Jeg skulle reise verden rundt og være solist. Når Arve Tellefsen gjorde det, hvorfor skulle ikke jeg?

Egentlig skulle jeg bli sivilingeniør men så kom klarinetten i veien og snudde hele min yrkeskarriere på hodet. Kulturskolelærer skulle jeg slettes ikke bli og i alle fall ikke korpsdirigent! Kanskje orkestermusiker, men det var solist og kammermusiker jeg ble utdannet til. 

I dag har jeg 20 år bak meg i et tosifret antall kulturskoler og korps, og kan telle på én hånd antall oppdrag hvor jeg har tjent penger som utøvende klarinettist. For drøyt 20 år siden ville jeg ansett dette som en mislykket fremtid men i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet!

Kulturskolen er deres gave

Lokalpolitikere opplever at mye blir bestemt fra Storting og regjering. De har få frie midler og det er definerte nasjonale minstestandarder over alt som gjør handlingsrommet for prioriteringer lite. Her er kulturskolen det stikk motsatte: Loven sier bare at kulturskolen skal være der og at den skal organiseres i tilknytning til skoleverket og det øvrige kulturlivet. Herfra er det lokalpolitikeren som bestemmer hvilken kulturskole innbyggerne skal få nyte godt av. Kulturskolen er svaret på det lokalpolitikerne etterspør. Vær så god, alle landets kommunestyrer: Kulturskolen er deres gave!

Dette fravær av sentralstyring gir også noen helt klare fordeler for kulturskolen som mestringsarena.

Dette fravær av sentralstyring gir også noen helt klare fordeler for kulturskolen som mestringsarena. For lokalpolitikerne delegerer mye av den friheten de har fått ned til kulturskolen. Det er for at de dyktige fagpersonene som arbeider der skal kunne bygge kulturskolen på en faglig basis. 

Grunnskolens dilemma

Den norske grunnskolen gjør en fantastisk jobb når vi ser på de enorme forventningene lokalsamfunnet, foreldre og elever har til den. Likevel opplever jeg, sett med kulturskoleøyne, grunnskolen som ganske sentralstyrt og at de lover og forskrifter som finnes av og til kan være en begrensning på tilpasset undervisning. Når lovene begrenser pedagogens handlingsrom så står eleven i fare for å bli offer for et system som ikke klarer å møte han/henne på hans/hennes premisser. Dette er et dilemma jeg ikke misunner grunnskolen å stå i.

Kulturskolen handler om læreren som den dyktige kunstner og pedagog og det denne læreren skaper sammen med sine elever. I kulturskolen er alder og kjønn lite relevant og eleven får mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo. Når kulturskolen er på sitt beste så skaper den muligheter for den eleven som ikke finner seg til rette i grunnskolen, hverken faglig eller sosialt. Eleven som har få venner ute i friminuttene er omringet av venner når kulturskolen har forestilling eller skolekorpset øver, de fleste kanskje noen år yngre eller eldre. Eleven som sliter med motivasjon og prestasjon i mange fag i grunnskolen tar opp instrumentet på en skoleforestilling eller stiller ut et maleri på UKM for første gang gir både lærere og elever bakoversveis. Hvordan slike opplevelser former en elev for mange år fremover kan vi bare tenke oss.

Kulturskolen er et supplement

Kulturskolen er ingen konkurrent til grunnskolen, ingen erstatning for grunnskolen og er på ingen måte noe bedre eller dårligere. Men kulturskolen er annerledes. Den åpner andre muligheter enn grunnskolen. Kulturskolen er en alternativ mestringsarena, en frivillig arena hvor elev og lærer selv kan bli enige om utviklingstempo. Kulturskolen som supplement til grunnskolen gir flere elever mulighet til å oppleve mestring og et positivt fellesskap i løpet av en skoleuke. Du har kanskje sluttet å spørre hvorfor jeg ikke angrer på at jeg ikke ble sivilingeniør eller orkestermusiker?

Du har kanskje sluttet å spørre hvorfor jeg ikke angrer på at jeg ikke ble sivilingeniør eller orkestermusiker?