De går foran med et godt eksempel

I forbindelse med Tines fagseminar på Kalbakken i dag ble Matomsorgsprisen 2021 delt ut for 16. gang. Bak den gjeve prisen står Kost- og ernæringsforbundet og fagbladet Horeca.

Imponerte juryen

– Juryen er imponert over måten prisvinneren arbeider på, og hvordan fine ord i stortingsmeldinger og ernæringsstrategier omgjøres i praksis. For prisvinneren tenker helhetlig. De ser ting i sammenheng og samarbeider på tvers av tradisjonelle skillelinjer. De jobber også målbevisst for at matkompetansen kommer seg ut av kjøkkenet og helt fram til brukeren, slik at matomsorgen blir best mulig. Prisvinneren gjør i det hele tatt alt riktig, sa juryleder Ivar Villa i forbindelse med overrekkelsen.

– Juryen er imponert over måten prisvinneren arbeider på, og hvordan fine ord i stortingsmeldinger og ernæringsstrategier omgjøres i praksis. _{Juryleder for Matomsorgsprisen,  Ivar Villa}

Mat til eldre har fått mye publisitet den siste tiden. Undersøkelser har avdekket at mange eldre er underernærte. Mannen i gata kan lett få inntrykk av at det står veldig dårlig til med eldreomsorgen rundt om i norske kommuner: Maten som serveres er dårlig, de ansatte jobber livet av seg og de eldre får ikke den ernæringsbehandlingen og oppfølgingen de har krav på. Dette gjelder like mye de hjemmeboende som de som bor på institusjon. Veldig ofte koker det ned til at løsningen er hjemmelaget mat og kjøkken på hvert sykehjem. Derfor synes juryen det er ekstra spennende å vise at et sentralkjøkken i en stor kommune også kan gå foran som et godt eksempel, heter det i juryens begrunnelse.

Personalet får veiledning av ernæringsfysiolog 

Vinneren av Matomsorgsprisen 2021 har utmerket seg på flere måter. Som en av få kommuner her i landet ansatte avdelingen for tre år siden en klinisk ernæringsfysiolog i 100 prosent stilling. Dette ble gjort for å jobbe enda mer systematisk med mat og ernæring.

Klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen fungerer som et bindeledd mellom kjøkken og pleien – og jobber både med veiledning og kompetanseheving av pleiepersonalet for på den måten styrke ernæringsarbeidet.

Kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet – har vært og er et førende dokument for prisvinneren.

Eksempler på gode tiltak

Avdelingen har tatt tak i flere av utfordringene som reformen peker på før reformen ble lansert. Juryleder Ivar Villa trakk fram noen eksempler på tiltak:

• Kompetanse: Avdelingen jobber aktivt med kompetanseheving og veiledning. Det innebærer regelmessige møter og undervisning av matkontakter på avdelingene.
• Dialog: Nettverk av matkontakter på alle avdelinger sikrer god dialog og informasjonsflyt mellom de som lager og de som serverer maten. Involvering og dialog med brukere og pårørende er også et satsingsområde, blant annet gjennom tilbakemeldingsskjema, informasjon om mat og ernæring i brosjyrer og kommunens innbyggerportal. Det er også laget en veileder i arbeidet med god matomsorg på sykehjem, og en tilsvarende skal lages i dialog med hjemmesykepleien.
• Kvalitetssikring: Kjøkkenansatte besøker avdelingene regelmessig for å følge opp hvordan måltidene blir gjennomført og hvordan maten blir lagt opp på tallerken.
• Åpenhet: Alle middagene er fotografert og lagt inn i en app. Det jobbes med å få bildene opp på skjermer på alle kommunens sykehjem. Her kan personalet, brukere og pårørende se hva som er til middag.
• Måltidsdøgnet: Sen middag sikrer jevn fordeling av dagens måltider ut over dagen.
• Likte for alle: Alle sykehjem og omsorgsboliger har samkjørt meny. Det bidrar til å sikre likt mattilbud uavhengig av hvilken avdeling man bor på og hvem som er på jobb. Menyen er næringsberegnet av klinisk ernæringsfysiolog for å sikre at maten oppfylles helsemyndighetens krav til innhold og sammensetning.
• Matglede: Avdelingen drifter flere sosiale møteplasser for kommunens eldre for å øke matgleden, noe som også er helt i tråd med eldrereformen.