Hjerte for gjenvinning

Hun har doktorgrad og bred yrkeserfaring i gjenvinningsbransjen. Som kjemiker har hun et godt «utsiktspunkt» for å mene noe om hvordan vi i hverdagen lever livene våre med tanke på hva etterkommerne skal glede seg over eller slite med.

Janne Buhaug deler mer enn gjerne av sin store kunnskap og erfaring om hvordan vi skal «redde kloden» når vi har stelt minnestedene for forgjengerne våre.

- Bedrift etter bedrift ønsker nå å sole seg i glansen av hvor miljøbevisste de er, sier hun.

- De ønsker at produktene eller tjenestene deres skal være Svanemerkede. Eller at virksomheten kan være sertifisert som Miljøfyrtårn. Men Den norske kirke eller andre gravplassforvaltere har ikke så mye og slå seg på brystet for i denne sammenhengen, konstaterer hun. - Vi ser spede forsøk på forbedring rundt i landet, og det gir håp, slår Buhaug fast.

Verden er i ferd med å gå tom for noen viktige næringsstoffer

Buhaug utfordrer oss til å se kirkegårdsforvaltningen i en større sammenheng.

– Mange ser ned på kunstgjødsel. Men uten disse sekkene med fabrikkframstilt næring kunne vi ikke ha brødfødd jordas befolkning. En viktig bestanddel av næringen som vekstene trenger er fosfor. Noen få land i verden, som Kina, India og Marokko, har gruver for dette. Men om en hundreårs tid vil disse være tomme. Og hva gjør vi da?, spør Buhaug.

Kildesortering

Vårt lille bidrag i denne sammenhengen mener hun er at vi kildesorterer.

– Deretter produserer gjenvinningsanleggene den verdifulles ressursen biogass. Og tilslutt nyttes reststoffene videre i ny planteproduksjon. Materialet er like godt egnet for kompostering og gjenbruk selv etter biogassproduksjonen. Men når organisk avfall ender som restavfall er de verdifulle bestanddelene tapte, forklarer hun.

– Norske systemer for kildesortering er i verdensklasse. _{Janne Buhaug.}

I 2010 var hun var en av konsulentene som jobbet med kildesortering i Masdar, en nybygget «null-utslipps-by» i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.

– Der kunne vi greit overføre norsk praksis til å medvirke til verdens mest avanserte gjenvinningssystem, forteller hun.

Plast

I miljøsammenhenger er ingen stoffer viktigere å gjenvinne enn plast.

– Plasten bidrar stort til at matsvinnet reduseres. Og matavfall er verdifullt, lar hun oss få vite. Buhaug er også klar på at ingen fraksjoner er klimamessig viktigere å gjenvinne enn plast. Gjenvunnet plast gir en dobbelt gevinst: CO2-en i plasten frigjøres ved brenning av plast som restavfall, og vi sparer petroleum for å lage ny plast.

Borte bra – hjemme best

Janne Buhaug sier at all erfaring viser at folk er mye mer samvittighetsfulle med å kildesortere hjemme enn ute i det offentlige rom eller på jobben.

– Derfor kan vi ikke stille for store krav til folk når de har stelt gravene, sier Buhaug.

På gravplassene bør det være to sorteringsdunker, eller ideelt sett tre, er hennes forslag. Hun mener at planter og planterester bør ha en egen beholder, og at det andre valget folk får er «alt det andre». Hun tenker at hvis man skulle gjøre det enda mer ordentlig kunne plastavfall gått til egen oppsamling, men igjen kan det være vanskelig å vite om den plastpotta vi står med i hånda er av en type som kan resirkuleres eller ikke.
– Dette kan fort bli hakket for vrient, tror hun.

Janne Buhaug gir oss noe til å trekke litt skjevt på smilebåndet av til slutt:

– Verstingeksemplet mitt er en kollega i gjenvinningsbransjen som hadde tatt vare på noen eksempler på dårlig kildesortering: Motordeler som var blitt kastet sammen med matavfallet.

Denne artikkelen har stått på trykk i bladet Kirkeklokken 1/19. 

Les mer om Kirkeansatte i Delta