Vi møter skipsfører Pål Abrahamsen på redningsskøyta RS Ivar Formo, som er stasjonert på i Indre Oslofjord, nærmere sagt på Oscarsborg utenfor Drøbak.

Arbeidsområdet for redningsskøyta dekker et ganske stort område, i en sterkt trafikkert del av den norske kyst.

Teksten fortsetter under videoen

En attraktiv arbeidsplass

– Kan du anbefale andre å jobbe i Redningsselskapet?

– Absolutt. Innenfor den maritime næring så må jeg si at Redningsselskapet fremstår for meg som en veldig attraktiv plass. Spesielt når man har vært ute og opplevd litt, kanskje seilt utenriks eller jobbet i Nordsjøen eller andre ting. Og så trenger man andre utfordringer, og da vil Redningsselskapet absolutt være et sted du får de.

– Hvilke kvalifikasjoner trengs for å jobbe her?

– Her på de fast bemannede redningsskøytene, altså vi som har det som vår profesjon, så må vi ha sertifikater. Det er delt inn i to. Vi har dekksoffiserer, som er navigatørene våre, og som har en maritim bakgrunn med maritime sertifikater og kurs og så videre. Og så har vi maskinistene våre. De har det samme, de har sertifikater for maskinene og kurs innen det. Og så har vi en akuttmedisinsk utdanning og kurser oppå det igjen. I tillegg til det, så må man for å jobbe på en redningsskøyte være yrkesdykker.

– Hvor ofte er at man må dykke?

– Om ikke daglig, så i hvert fall i løpet av uka har vi ett eller flere dykk. Det er kan være søk etter personer, men for det meste så er det det tau i propellen og at båten blir liggende og drive, som kan måtte bli en akutt og farlig situasjon.

Maritim utdanningsvei

– Hvilken utdanning kan man ta for å få jobb her?

– Martim utdanning som man tar for å seile et skip i Norge. Og så har vi akademiet vårt, som er Sjøredningsskolen, når man etter seleksjon har vært så heldig å få tilbud om en jobb i Redningsselskapet så vil du bli satt gjennom et eget utdanningsløp for å bli redningsarbeider. 

– Hva er arbeidsoppgavene?

– Vår arbeidsoppgave er å produsere beredskap. Vier klare til å rykke ut til enhver tid, døgnet rundt. På bakgrunn av hendelsene vi blir kalt ut til, kan vi bistå med alt fra teknisk bistand til livreddende førstehjelp.

Fjorten dager av, fjorten dager på

– Hva er arbeidstiden din?

– Ja, den er ganske annerledes enn arbeidstid på land. Vi er i beredskap 24 timer i døgnet for denne stasjonens del i 14 dager i strekk. Og så har vi tilsvarende fri. Så vi går på et såkalt 1-1 system.

– Hvorfor valgte du akkurat dette yrket?

– Det har nok litt sammenheng med at jeg liker, for å bruke et engelsk uttrykk, «expect the unxpected». Altså det at man ikke helt vet hva man går til hver eneste dag, og at man i et beredskapsyrke må ta ting veldig ad hoc og har korte, raske beslutningsprosesser. Og det er jeg veldig glad i.

– Hvor mange år har du hatt denne jobben?

Den jobben har jeg hatt i 14 år. Jeg har jo vært litt litte grann rundt i Redningsselskapet, men for det meste så har jeg vært her på Oscarsborg. Vi har jo forskjellige stasjoner.

Gode kolleger

– Hva er det beste med jobben din?

– Det beste med jobben min er gode kolleger. Og så er det friheten vi har når vi ikke er på oppdrag, og at vi vi har en variert og lite rutinepreget hverdag. 

 – Er det noe ved jobben som kunne vært bedre?

– Nei, jeg synes det er givende å jobbe her. Men vi har jo perioder hvor vi kjører mye nattestid, og du kan bli vekket flere ganger om natta. Så det å sove godt, setter jeg etter hvert mer og mer pris på. Det må man regne med at man ikke alltid får i dette yrket.

– Hvordan er en vanlig dag på jobb?

– Vi bor på stasjonen på Oscarsborg, og så rykker vi ut. Så hvis vi skal sammenligne med brannvesenet, så bor vi på en brannstasjon, og så rykker vi ut i båten som er brannbilen.

– Er det noe du ønsker for å kunne gjøre en enda bedre jobb?

– For oss så betyr rammebetingelsene mye for for jobben vår. Vi tilbringer veldig mye tid borte fra hjemmet. Vi har halve tiden borte fra våre nære og kjære. Det kompenseres både i fritid, arbeidsvilkår og lønn, noe som betyr mye. 

Å redde liv

– Din sterkeste jobbopplevelse?

– Vi har jo en del helseoppdrag, jeg kan ikke dele så veldig mye fra det. Men enkelte ting husker man jo bedre enn andre, og noe av det preger en mer. Vi har veldig gode systemer for å ivareta oss selv og vårt mannskap med støtteordninger, diffusing og debriefing-systemer, så det er veldig sjelden vi tar med oss noe hjem fra jobben ombord.

Alle personene havnet i sjøen. Der reddet vi alle fem personene, mest sannsynlig fra den sikre drukningsdød. _{Pål Abrahamsen, skipsfører Redningsselskapet}

– Har du vært med å redde liv?

– Ja, gjennom de 14 årene som jeg har vært på stasjonen her, så så har vi flere ganger reddet liv. Og det er ganske strenge definisjoner av hva som regnes som et liv reddet. Og det har vi definitivt gjort her på på denne stasjonen. En historie som jeg husker er fra en tidlig maikveld, hvor noen fritidsbåt-turister var ute og kjørte i altfor høy hastighet, og kanskje til og med med litt promille. De feilnavigerte og gikk kraftig på grunn. Alle personene havnet i sjøen, og alle kjenner jo til at tidlig i mai så er det kaldt i vannet, det er mørkt og man blir fort desorientert. Der reddet vi alle fem personene, mest sannsynlig fra den sikre drukningsdød.

Å legge til kai 

– Har du en morsom historie å dele?

– Under koronaen kjøpte mange seg båt for å feriere i Norge. Det er jo fascinerende at man legger ut på båttur uten å kunne knyte fast båten, eller kunne gjøre egentlig noe særlig teknisk ombord selv. En gang vi hadde slept en båt inn som hadde fått motorstopp ute på sjøen, så kommer vi inn til havn, og så sier de: Hva gjør vi nå da? Vi sier: Nå må dere nok fortøye båten deres. Hvordan gjør vi det da, svarer de. Noe vi selvfølgelig også bisto med det. Så det er klart, litt morsomme historier kommer vi borti. 

– Hvilke knuter bør man kunne?

– Det er et par knuter du må lære når du har båt, og og en av dem er pålestikk og en annen er et halvstikk, og da kommer du ganske langt.

– Tenker du noen ganger på hva jobben din betyr for andre?

Ja, jeg gjør faktisk det. Når vi kommer ut til en som har gått på grunn er det helt rutinemessig å trekke båten av grunn og, hvis alt fungerer seiler vi videre. Men hvis man spør hvordan det går, så så merker vi jo det at det kanskje ikke de har fått ristet det altså helt enda. Det betyr mye for de som blir reddet, og de sier da veldig ofte til oss. Det her er ikke noe hverdagshendelse for den det gjelder, så det gjelder å ha med seg det medmenneskelige også.

Mer eller mindre båtvante ministre

– Har dere ofte gjester ombord?

– I og med at vi er lokalisert nær Oslo har vi fra tid til annen at vi har folk fra regjering eller ministere ombord, eller andre politikere. Vi har hatt statsministre, forsvarssjefer, utenlandske topper. Jeg kan nevne nåværende statsminister Jonas Gahr Støre, og Erna Solberg. Sistnevnte da hun var statsminister. Hun har sittet her og kjørt båten, og vært med under navigasjonen. Vi har mange beslutningstakere som har vært ombord i redningsskøytene våre. 

– Kunne noen av dem fått jobb her hos dere?

– Erna Solberg passet godt inn sosialt, men jeg tror hun skal holde seg til politikken når det gjelder å være crew-medlem på en redningsskøyte. Jeg tror Jonas Gahr Støre er mer båtvant. 

Hvorfor være organisert?

– Er det viktig for deg å være organisert?

– Ja, det vil jeg si. Å være organisert er viktig. Da står man samlet, man står sterkere og man har en trygghet i arbeidshverdagen.

– Har du fått hjelp av Delta gjennom å være organisert i Utrykningsfartøyenes forening (UFF)? 

– Delta har nok ikke hjulpet meg helt personlig med en spesiell sak, men vi har jo kollektivt fått hjelp vi som jobber i Redningsselskapet og er organisert via UFF, som er vår organisasjon. For ikke så lenge siden sto Redningsselskapet i en situasjon med en konflikt hvor vi faktisk var på vei inn i en streik, hvor Delta var en veldig viktig bidragsyter for at vi fikk løst denne saken på en veldig god måte mellom partene.

• LES OGSÅ: Unngikk streik i Redningsselskapet