Det finnes kanskje noen på Tynset som smiler mer enn Anders Brydalseggen, men mange er dem neppe. For selv om kriser og ulykker er en del av hverdagen, så kommer svaret raskt når han skal beskrive jobben sin. Med et smil om munnen.

– Den er en veldig trivelig og fin, den. Mange spør meg om hvordan det er å være i en jobb med så mange "fæle ting". En del tror nok at det å jobbe i ambulansetjenesten kun består av å rykke ut med blålys til stygge ulykker. Men det er bare en del av jobben, egentlig. Den inneholder så mye mer. Og det ligger en stor glede i å kunne hjelpe andre. 

Skulle overta farsgården

Veien inn i ambulansetjenesten var litt krokete for Anders Brydalseggen. Opprinnelige var planen at han skulle overta farsgården hjemme på Tynset, så han utdannet seg derfor til agronom. 

– Jeg tok også befalsskolen og jobbet flere år i Forsvaret, før jeg satte kursen hjemover for å ta over gården. Da oppdaget jeg jo at faderen var altfor unge til å gi fra seg ansvaret som gårdbruker. Dermed måtte jeg legge en ny plan. Og gjennom en kompis som jobbet i ambulansetjenesten, kjente jeg at det operative og uforutsigbare i yrket trigget meg. Noe av det samme jeg hadde følt på da jeg var i Forsvaret. Så da ble det sånn. Jeg tok fagbrev som 29-åring, og har ikke angret et sekund for at jeg valgte denne veien.

Fagpersoner overalt

I ettertid har Anders utvidet sin kompetanse og vært både leder og instruktør. Han sitter også i fagbrevnemda i Innlandet, og er aktiv i kollegastøtte-ordningen. 

– Noe av det fine med denne bransjen er at det ikke finnes noen grenser for ting du kan lære deg. Det er mye ressurser og fagpersoner du kan bruke, i tillegg til flere utdanningsveier. Så det er liksom aldri noe problem å lære mer hvis du vil det.

Operativ planlegging

Anders forteller at noe av det beste med yrket er følelsen som kommer under eller etter et vellykket oppdrag.

– Når du opplever at "dette løste vi bra", eller "i dag fløt alt som det skulle", så gir det en stor tilfredsstillelse. Følelsen av at du og partneren din har løst oppdraget optimalt, eller at samarbeidet med andre nødetater og sykehus har gått på skinner, er veldig god. Da kjenner du virkelig på at du og dem du jobber sammen med har fått brukt all kompetansen vi sitter på. Bedre blir det ikke, smiler Anders. 

Samtidig er han rask med å fortelle at et godt løst oppdrag ikke kommer automatisk. 

– Allerede når det piper i radioen, og vi går og setter oss i bilen og leser oppdraget, så begynner den operative tankegangen.
Hvordan skal vi løse dette her?
Er det andre vi må dra med oss inn i oppdraget for å få løst det best mulig?

Og så vet vi jo egentlig ikke hva som møter oss når vi kommer fram. Det er ikke alt AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral)  klarer å tolke ut av en telefonsamtale, selv om dem er særdeles dyktig på AMK. Men så er det alltid disse små variasjonene når du kommer fram, da. Så det å legge en plan A, B, C, D og kanskje E på tur ut, har du alltid mye igjen for når du kommer fram til pasienten.

Artikkelen fortsetter under bildet

Stor variasjon i oppdragene

Det å jobbe i ambulansetjenesten i distriktene kontra i store byer kan være ganske forskjellig. 

For eksempel er ofte turnusordningen forskjellig. Ved landets største ambulansestasjon, Oslo Universitetssykehus, jobber de ansatte 12 timers skift. Da kan det ofte gå i ett. 
Hos Anders på Tynset er den korteste vakta 24 timer, og den lengste to og et halvt døgn. Og antall oppdrag varierer veldig. Men overalt handler det om en ting; hjelpe andre. 

– Jeg trives godt med de mange ulike oppdragene vi har her på Tynset. Pasientene kan befinne seg hjemme, langt inne på fjellet, i ei skiløype eller ved ei elv. Dette gjør at nesten ingen oppdrag er like, og alle krever ulike løsninger. 

Tynset sjukehus er primær-sykehuset for ambulansetjenesten på Tynset. 

– De tar imot det aller meste. Og hvis de ikke får ferdigbehandlet, så stabiliserer de. Og så kan de fraktes videre. Og da er det jo 20 mil til Trondheim, 20 mil til Elverum og 23 mil til Hamar, som egentlig er det det traumesykehuset vi vi skal forholde oss til, som er alternativene. Når en pasient må videre til et høyere omsorgsnivå, er det ofte vær og føre som avgjør om den transporten skjer med helikopter eller bil. Så det kan bli en del mil bak rattet gjennom et år for oss.

Vil øve mer med andre etater 

Et brennende ønske Anders har er flere øvelser med andre nødetater som politi og brann.

– Det er veldig sjelden vi får møte dem på annet reelle hendelser. Vi har våre fagdager som er planlagt lang tid i forveien – tre dager i året. De andre har det samme, men dette er aldri koordinert.

Han er rask med å legge til at det er tross alt er heldige på Tynset, som er en såpass liten plass. 

– Mange av de som jobber i brann og politi er jo lokale, så vi veit hvem de er. Men vi hadde blitt enda bedre sammen om vi også hadde øvd sammen. Det vil heve beredskapen vi alle er satt til å forvalte, og gjøre befolkningen tryggere, Anders Brydalseggen.