Kunnskapsdepartementet vil foreslå ny måte å ta fagbrev

Kunnskapsdepartementet vil foreslå ny måte å ta fagbrev
Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Kunnskapsdepartementet vil i løpet av våren foreslå en ny løsning for voksne som ønsker å ta fagbrev på jobb. I dag er praksiskandidatordningen den vanligste løsningen for dem som ikke vil tilbake til skolebenken.

De fleste voksne med lang yrkeserfaring og arbeidsplass velger i dag praksiskandidatordningen for å få fagbrev i helsefag. Men om du ikke jobber fulltid kan praksisperioden strekke seg mye lenger enn de pålagte fem årene.

- Utfordringen er at de som jobber uten helsefaglig utdanning innen helsefeltet i dag ofte har små stillinger, eller kun er tilkallingsvikarer. Den faste stilingen kan variere fra 13 prosent og oppover. Noen har også store stillinger, men det er et fåtall.

- Det fører til at det tar veldig, veldig lang tid for å dokumentere 60 måneder praksis. Hvis du har 25 prosent stilling og skal ha 60 måneder, så tar det 20 år!

Det fortalte Marta Reggestad i prosjektet «Jeg vil bli helsefagarbeider - med ABC til fagbrev» i siste nummer av Helsefagarbeideren. Hun hjelper voksne som ønsker å ta fagbrev i helsearbeiderfaget, og erfarer at praksiskandidatordningen byr på en rekke problemer. Ikke bare kan praksistiden bli veldig lang, den kan også gi mangelfull arbeidserfaring.

Dokumentasjonsordning, ikke opplæring

"Praksiskandidatordningen er ikke en opplæringsordning. Det er en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøven for de uten opplæring i skole og eller læretid i bedrift."

Henrik Thue, Kunnskapsdepartementet

For en annen sentral utfordring med praksiskandidatordningen er at den ikke gir rett til opplæring, og heller ikke kvalitetssikrer hva slags arbeidsoppgaver kandidatene gjennomfører i praksistiden. Reggestad foreslår derfor at alle voksne som tar fagbrev mens de er i arbeid bør få tilrettelagt teoriundervisning og veiledet praksis. I prosjektet «Med ABC til fagbrev» gis kandidatene undervisning og veiledning i praksistiden.

- Praksiskandidatordningen er ikke en opplæringsordning. Det er en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøven for de uten opplæring i skole og eller læretid i bedrift. Det kan være et godt tilbud til de som mangler formell opplæring, og vi har ikke planer om å gjøre endringer i dagens ordning, svarer statssekretær Magnus Thue Kunnskapsdepartementet.

Derimot vil departementet foreslå en ny ordning som gir voksne opplæring mens de er i jobb. Den kalles «Fagbrev på jobb» og skal ut på høring i løpet av våren.

Fagbrev på jobb

"Vi har jobbet lenge med å se på alternative modeller for praksiskandidatordningen som er en dokumentasjonsordning, ikke en opplæringsordning"

Eli Sogn Iversen, KS

- Fagbrev på jobb er utviklet innenfor helse- og omsorgssektoren, hvor de utfordringene Reggestad nevner er aktuelle. Derfor vil denne veien til fagbrev være spesielt nyttig i denne sektoren. I andre sektorer, hvor disse utfordringene ikke spiller særlig rolle, vil praksiskandidatordningen fortsatt være viktig, fortsetter Thue.

Eli Sogn Iversen i KS kjenner godt til at praksiskandidatordningen ikke er tilfredsstillende for helsesektoren. Partene i arbeidslivet har i flere år ønsket en annen ordning på plass.

- Vi har jobbet lenge med å se på alternative modeller for praksiskandidatordningen som er en dokumentasjonsordning, ikke en opplæringsordning.

- Det er helt klart utfordringer med praksiskandidatordningen, særlig for de som jobber deltid. Det er positivt at regjeringen nå utvikler en ny og fleksibel opplæringsmodell for de som ønsker å ta fagbrev som voksne i kombinasjon med jobb, kommenterer Einar Hanisch, spesialrådgiver i Delta.

I 2014 ble en forsøksordning gjennomført i fem fylkeskommuner. Vox skrev en rapport med erfaringer fra forsøkene, og forslag til ny vei til fagbrev for voksne. Erfaringene har vært diskutert i Faglig råd for helse- og oppvekstfag der både KS og Delta er representert.

- Vi har hatt mye dialog med myndighetene om dette, opplyser Iversen som er glad for at forslaget som krever lovendringer snart skal ut på høring.

Nytt opplæringsløp

"Det nye utdanningstilbudet vil være et godt alternativ for ufaglærte i jobb som ønsker fagbrev"

Henrik Thue, Kunnskapsdepartementet

- Fagbrev på jobb skal være et opplæringsløp som kombinerer elementer fra de andre modellene. Den skal baseres på realkompetansevurdering, gi veiledning i praksisperioden og teoretisk opplæring, informerer Eli Sogn Iversen som tror ordningen vil ha mange likheter med opplæringsløpet som gis i «Med ABC til fagbrev».
- Ikke minst at man får strukturert oppfølging og veiledning under hele løpet.

- Du må være i arbeid som gir relevant praksis for lærefaget i en viss tid før du kan starte på utdanningen, og du må være ansatt i en virksomhet. Utdanningen vil bli et samarbeid mellom arbeidsgiver og fylkeskommunen, informerer Iversen videre.

«Fagbrev på jobb» vil kunne føre til at flere uten formell helsefaglig utdanning tar fagbrev .
- Det nye utdanningstilbudet vil være et godt alternativ for ufaglærte i jobb som ønsker fagbrev, tror Thue i Kunnskapsdepartementet.

- Delta ser fram til å få forslaget på høring, og å kunne bidra til at ordningen blir best mulig, avslutter Hanisch.

Helsefagarbeidere i Delta: - Veiledning er nøkkelen til gode helsefagarbeidere

Jette Dyrnes_foto anne c eriksen.jpg

Jette Dyrnes i Helsefagarbeidere i Delta er begeistret for prosjektet «Jeg vil bli helsefagarbeider - med ABC til fagbrev» og håper den nye ordningen «Fagbrev på jobb» som snart skal ut på høring gir den samme individuelle oppfølgingen og veiledningen.

Mangelfull veiledning i praksistiden kan være et stort problem, erfarer Dyrnes:

- Når du starter i en jobb, får du som regel to-tre opplæringsvakter. Om du da ikke har veiledet praksis, kan du i verste fall gå gjennom praksisperioden uten å bli korrigert på direkte feil, noe som igjen gjør at du kan stryke ved den praktiske eksamen.

Hun vil oppfordre arbeidsgivere til å satse på utdanning av ufaglærte ansatte og gi dem tilstrekkelig med vakter for å få fullført fagbrevet

- Vi er bekymret for at arbeidsgiver ikke ser nytten av å prioritere voksne under utdanning for ekstravakter inntil de er ferdig utdannet. De voksne som har startet helsefagutdanning er topp motivert og blir i yrket.

Dyrnes ser fram i mot å se forslaget til en ny opplæringsordning, og håper myndighetene samtidig vil se på realkompetansevurderingen.

- Vi opplever også ulik behandling av realkompetansevurderinger, det er derfor viktig at fylker bruker det samme skjemaet til vurdering.