Helse Nord satser på helsefaglærlinger i sykehus

Helse Nord har igjennom prosjekt «Satsing på helsefaglærlinger 2013-2016» bygget opp lærlingeordningen i alle sykehusene innenfor Helse Nord. Dette har gitt gode resultater.
Gjennom prosjektet har Nordlandssykehuset økt inntaket av helsefagarbeiderlærlinger med 40 prosent. Nå tar sykehuset inn 11 lærlinger i året. Går alt etter planen, så vil det være 22 lærlinger i helsearbeiderfaget til høsten. En formidabel økning. I tillegg har Nordlandssykehuset valgt å gå ut av opplæringskontor, for å være en selvstendig opplæringsbedrift. Dette organiseres nå igjennom HR-Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering.

Første helsefaglærlinger tas inn

I 2006 var Nordlandssykehuset i Bodø med på Storbysatsing og prosjekt «Aksjon helsefagarbeider» og «Bli helsefagarbeider». Veronica Jacobsen er utdannet hjelpepleier har arbeidet ved Nordlandssykehuset siden 1998. Hun ble involvert i aksjonen da ledelsen så etter unge og engasjerte hjelpepleiere som kunne bistå i arbeidet med å fronte det nye faget overfor skoleungdom.

I 2008 var det første kullet helsefagarbeidere klar til å søke læreplass. Ved sykehuset var ingen systemer klare og det var ingen som kunne følge opp lærlingene.
- Vi ble medlem i ett opplæringskontor i 2009. Opplæringskontoret hadde ansvar for oppfølgingen av lærlingene og lærlingeordningen, mens jeg bygde interne systemer for våre helsefaglærlinger innad i sykehuset, samt samarbeidet tett med opplæringskontoret rundt den faglige oppfølgingen, forteller Jacobsen.
I 2010 ble det opprettet en 50 prosent stilling i Nordlandssykehuset. Denne stillingen skulle bidra til kontinuitet i den faglige oppfølgingen, rekruttering og oppfølging av veilederne. Jacobsen fikk denne viktige jobben og hun forteller at jobben ble lagt merke til. Hun skal både veilede og rekruttere.

Fikk en regional stilling

- Helse Nord fikk opp øynene for hvor viktig det er å satse på lærlinger i helsearbeiderfaget. I 2012 ble jeg involvert i prosjektet «Satsing på helsefaglærlinger 2013-2016». Det ble opprettet en regional stilling i Helse Nord for å bygge opp lærlingeordningene for helsefag i hele regionen. Nordlandssykehuset hadde kommet lengst når det gjelder helsefaglærlinger og Veronica Jacobsen ble forespurt.
Til sammen er det seks som jobber i prosjektet: fagansvarlige fra hvert helseforetak, prosjektleder Anita Mentzoni-Einarsen og foretakstillitsvalgt Ann Mari Jensen i Delta.
- I prosjektet har vi blant annet beregnet hvor mye personell vi behøver i framtiden, vi har laget årshjul for å være tidlig ute i rekrutteringsfasen. Vi laget materiell som kan benyttes fra år til år, blant annet en håndbok om helsefagarbeiderlærlinger som veiledere, enhetsledere og avdelingsledere kan benytte. Vi har fokusert på lærlingeordningen og på å øke antall lærlinger i framtida. Vi har også sett på bruken av helsefagarbeidere i sykehus, sier hun.

Oppgavedeling i sykehus

Jacobsen forteller at for at helsefagarbeideren skal ha en naturlig plass i sykehus, så må man se på oppgavedeling. Hun opplyser at det er kompetanse på sykehusene som ikke blir benyttet. Helsefagarbeiderne kan gjøre mer av det sykepleierne heftes med. Eksempler på disse arbeidsoppgavene er bl. annet å ringe etter pasienttransport, ernæringsscreening, enkle sårskift, kateterisering av damer og vaske senger for å nevne noen. Hjelpepleierne har i årenes lange løp blitt fratatt arbeidsoppgaver, som de ved opplæring av sykepleiere tidligere kunne gjøre. Det resulterer at sykepleierne får mye mer å gjøre.
Jacobsen forteller at spesielt eldre hjelpepleiere som ble fratatt oppgaver gikk i vranglås.

- Her har de utført utfordrende oppgaver i 40 år, og så skal de plutselig ikke få lov å utføre dem. De nye helsefagarbeiderne som kommer inn kjenner ikke til historien. De kommer inn med friskt blikk og arbeidslyst. De ønsker faglige utfordringer. Det er viktig å få fram at helsefagarbeiderne kan og vil gjøre noen av disse oppgavene som sykepleierne løper beina av seg for å rekke, sier Jacobsen.
Hun har selv jobbet som hjelpepleier på Nevrologisk avdeling på Nordlandssykehuset siden hun var 17 år.
- Hadde det ikke vært for at jeg har opp igjennom tiden fått ansvarsoppgaver, fått utfordret meg selv og fått lov å tilegne meg ny kunnskap, hadde jeg ikke kunnet vært hjelpepleier. Jeg har vært heldig som har fått lov å jobbe tett sammen med leger, sykepleierne og de andre hjelpepleierne på Nevrologisk avdeling. Vi jobbet som et team rundt pasientene og pårørende, sier Jacobsen.

Lærlingene er populære

- Hvordan er lærlingene mottatt i sykehuset?
- Det er positivt å ha dem her. Det merker vi på de avdelingene vi har lærlinger. Helsefagarbeiderlærlingene gjør mye service. De er tett på pasientene, gir god omsorg og har mye helhetlig arbeid rundt pasienten. Pasientene får ekstra oppmerksomhet. Veilederne deres sier at det er nyttig å ha ansvar for lærlinger. Det gjør at de må skjerpe seg litt ekstra, være åpen for nytenking og at de må tenke gjennom sine arbeidsoppgaver og begrunne dem faglig. På Nordlandssykehuset har vi mange kunnskaps og erfaringsrike veiledere, som har lang og tro tjeneste bak seg. Det er viktig å få overført dette videre til fremtidens fagarbeidere, sier hun.

På de aller fleste avdelingene/ enhetene er kollegaene positive til å ha lærlinger. Og lærlingene «blir fort en i gjengen». Jo fortere lærlingene føler seg trygg, jo fortere starter den «gode læringsprosessen». Jacobsen understreker at alle faggrupper er flinke til å bidrar med kunnskapsdeling og opplæring til helsefaglærlingene.
Minuset som veilederne opplever er at de ikke får noe ekstra betalt for å være veileder. Noen steder får veiledere et funksjonstillegg, men det har vi ikke fått til ved Nordlandssykehuset. Vi har likevel gjort et grep og startet utdanningsprogram i to deler for de som er veiledere for å gi dem mer pedagogisk kunnskap.
Første del var i januar og det blir spennende å se hvordan det går, sier Jakobsen, og legger til at de har dyktige veiledere ved sykehuset. Det å være veileder for en lærling kan ikke sammenlignes med å ha en elev eller student i noen få uker. Når de får rollen som veileder for en lærling, har de ansvaret i de to årene lærlingen er ansatt.

Følges opp tett

- Lærlingene får god faglig opplæring og de blir brukt rett. Det er få som slutter, sier Jakobsen og forteller at hun jobber mye med å få god kontakt med helsefagarbeiderlærlingene og bli kjent med dem. Lærlingene møtes også på fritiden for å bli kjent.
Det er viktig at de blir sett og at de føler seg ivaretatt. Noen bor på hybel her i Bodø og de følger jeg ekstra tett opp. Trives ungdommene, så gjør de en bedre jobb. For å sikre oss at lærlingene får erfaringsdeling og faglig veiledning har vi faste fagdager hver tredje måned. Dette er det mulig vi skal øke etter hvert. De jobber også sammen og løser caser. Det har fungert fint. Hvis jeg skal fortelle hvilke suksessfaktorer når det gjelder hvorfor Nordlandssykehuset har lyktes så godt med sine helsefaglærlinger er det tre ting:

TETT OPPFØLGING, TETT OPPFØLGING OG TETT OPPFØLGING, fastslår Jacobsen.

- Det er det vi jobber med nå er å få til å gi de fulle stillinger. De tilbys ekstravakter, vikariater og små stillingsbrøker. Veronica Jacobsen

 - Det er det vi jobber med nå er å få til å gi de fulle stillinger. De tilbys ekstravakter, vikariater og små stillingsbrøker. De får likevel ikke stor stilling ved sykehusene. Selv de som har beste karakterer og fagbrev får ikke jobbtilbud. Det er en vei å gå her, og vi vil bringe det opp til direktørnivå, sier Jacobsen.
- De får til dette i Stavanger, så det er ikke slik at det ikke er bruk for helsefagarbeidere i sykehus, poengterer hun.

Tatt godt imot

Katarina Helen Utheim, Marte Eline Larsen, Line Høivaag, Sigrid Mathisen og Lise Godtfredsen er fem av helsefagarbeiderlærlingene ved sykehuset. To av dem er førsteårslærlinger, tre er andreårslærlinger. I tillegg er det om lag 15 lærlinger i ambulansefaget ved sykehuset.
De trives som lærlinger og forteller at de blir tatt godt vare på i sykehuset.
- Det var en overgang å komme hit fra skolebenken, men det har gått greit, sier førsteårslærling Sigrid Mathisen.
- Målet mitt er å jobbe tett med pasienter og trives, sier Lise Godtfredsen.
Katarina er lærling på føde og barsel. Hun har drømt om å jobbe med dette helt siden hun var liten. Hun er derfor topp motivert og vil bli barne- og barselpleier.
De som har vært her to år, føler i større grad at de kan mye og har mye å bidra med. De er litt en av gjengen.
- Håper dere å få jobbe ved sykehuset etter læretiden er over?

- Ja! Vi opplever så mye. Ingen av oss vil tilbake til å jobbe på sykehjem, sier Lise Godtfredsen.
- Det er så mye forskjellig å gjøre hver dag ved sykehuset. Vi opplever også kritiske situasjoner, men det lærer vi mye av. Vi jobber med mennesker i alle aldre. Det er annerledes enn å jobbe med eldre ved livets slutt, sier Line Høivaag.

- Føler dere at det er behov for deres kompetanse her?

- Vi har mer med pasienter å gjøre enn sykepleierne. Vi steller dem og blir kjent med dem. Sykepleierne haster inn og ut og gir medisiner. De er mest opptatt av sykdommen. Noen av dem blir stresset om en pasient krever litt mye. Vi lærlinger kan ta oss tid til å prate med pasienten, noe de er svært glade for at vi gjør. Det gjelder å ha tålmodighet og ha tid til de, sier Line Høivaag.

- Det er mange oppgaver som helsefagarbeidere kan gjøre på sykehus. Katalysering av damer, gi intravenøst, skrive inn pasienter, skrive overflyttingsrapport, ringe etter pasienttransport, og kostholdsregistrering, sier Veronica Jacobsen, som etterlyser tettere samarbeid mellom yrkesgruppene på sykehus. Å arbeide tverrfaglig kan gi bedre flyt. Det vil tjene pasientene. Hun understreker at dette overhode ikke er en profesjonskamp, mer en kamp om å få beholde stillingene til hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehuset, slik at sykepleierne får bedre tid til sine viktige arbeidsoppgaver.
- En annen viktig ting er at vi ikke klarer å få utdannet nok sykepleiere i fremtiden, for å dekke opp alle stillingene som trengs for å drifte et sykehus. Tallene taler for seg. Fram til 2030 vil vi mangle 4500 helsefagarbeidere i året. Det er et helt klart behov for flere faglærte. Kommunen gjør et godt grep for å styrke helsefagarbeidere. Til nå har spesialisthelsetjenesten kun gjort et samfunnsansvar i å utdanne flere helsefaglærlinger. Her har vi virkelig gjort et kjempeløft. Men vi må snart innse at det er behov for å ansette dem også, sier Veronica Jacobsen.