Kap. 9: Å holde seg på riktig side av grensen mot tvang og makt

Kapitel 9 i Lov om kommunale Helse og omsorgstjenester definerer forhold som har å gjøre med bruk av tvang og makt overfor brukere med psykisk utviklingshemming i helse- og omsorgstjenesten. Loven er fra 2011, og i 2015 kom presiseringer i et rundskriv fra Helsedirektoratet.

Mia Enerstvedt og Eivind Svensen er vernepleiere og veileder ansatte i Arendal kommune i kapittel 9. I februar i år holdt de foredrag om temaet for Delta-medlemmer i Agder-fylkene. Det er gråsonene som er de vanskeligste å forholde seg til, og det råder usikkerhet på mange arbeidsplasser rundt hvordan lovverket skal håndteres.

Hvilke situasjoner omfattes av lovverket, og hvilke ligger utenfor?
Enerstvedt og Svensen forteller om eksempler som ofte skaper usikkerhet.

Mindre inngripende tilrettelegging

- I utgangspunktet er mindre inngripende tilrettelegging av det fysiske miljøet ikke å regne som bruk av tvang og makt. Det var en viktig presisering i rundskrivet fra 2015. Før måtte man søke om vedtak.

- Mindre inngripende tilrettelegging kan for eksempel være å skru fast TV-en eller ramme den inn i plexiglass. Men en forutsetning er at brukeren fremdeles har tilgang til å se på TV.

- Andre eksempler er å låse gjenstander som farlige vaskemidler eller kniver. Men en viktig forutsetning er at personen ikke vil gjøre normal bruk av tingene og at de kan føre til vesentlig skade. For eksempel at personen ikke selv benytter kniven til å skjære brød.

"Dagtilbud er ikke lønnet arbeid, men tilbud om aktivitet på dagen. Før var vi opptatt av at de for enhver pris skulle delta, men nå er mer slik at dersom de faktisk ikke har lyst, så skal de kunne være hjemme."

_{Mia Enerstvedt}

Skadebegrepet er viktig, understreker Eivind Svensen.
- Hva er vesentlig skade? Det er et definisjonsspørsmål. Og er det fare for vesentlig skade på personen, så må man inn og bruke makt og tvang som er nødvendig, men så lite som mulig.

På den andre siden av grenselinjen ligger å skru av eller fjerne datamaskinen om nettene.
- Selv om de sitter oppe om nettene og holder på med data, så har vi ikke lov til det, med mindre de selv ber om hjelp til å endre adferden.

- Et annet eksempel er å låse inn godteri. Det er ikke lov, selv om du spør og personen sier at det er greit. Personen selv må i tilfelle komme med forslaget på eget initiativ.

Det handler om at man skal ha rett til å bestemme over eget liv. Det samme prinsippet gjelder ved overspising. Skal man iverksette tiltak mot det, så må en fastlege involveres som forteller at det er fare for liv og helse.

Mat fører ofte til overtramp

Det er vanlig å trå feil i forhold til kosthold. Et typisk eksempel er handleturen der man på forhånd har laget en handleliste med sunne matvarer, men så ønsker brukeren å kjøpe noe annet i stedet, for eksempel sjokolade. Da har man ikke anledning til å nekte vedkommende å kjøpe sjokoladen, til tross for at den ikke står på handlelista.

Brukerne har altså i de aller fleste tilfellene rett til å spise så mye usunn mat eller godteri som de ønsker. Samtidig er det pleiernes oppgave å veilede til sunne livsstilsvalg. Det handler om å jobbe forebyggende, som å foreslå å spasere til butikken i stedet for å ta bilen.

- I kursingen har vi mye fokus på retten til selvbestemmelse og til å ta egne valg, forteller Enerstvedt som trekker fram et annet eksempel:

- Dagtilbud er ikke lønnet arbeid, men tilbud om aktivitet på dagen. Før var vi opptatt av at de for enhver pris skulle delta, men nå er mer slik at dersom de faktisk ikke har lyst, så skal de kunne være hjemme.

Håndledelse i gråsonen

Håndledelse er et annet område som befinner seg inne i gråsonen.
- Her handler det om å se om brukeren stritter i mot, eller følger med dine bevegelser. Du må observere brukeren, bruke milde bevegelser. Kraftig håndledelse og dytting er å betrakte som tvang, påpeker Mia Enerstvedt.

- Man kan holde litt i armen og lede til badet, for eksempel. Man kan holde hånden om noen trenger litt hjelp til å pusse tenna, men om personen stritter i mot og ikke ønsker tannpuss, så skal du stoppe.

- Om det bare er bittelitt motstand, så må du gå tilbake, ikke presse på, for da går du over en grense, understreker Eivind Svensen.

Det finnes også situasjoner som er klare overtramp:
- Man skal ikke komme med trusler, ikke dra av dyna, og banke på døra før man går inn i en leilighet. Blir du fortalt at du skal gå ut, så gjør du det. Det handler om å ha respekt.

Hverdagstvangen må diskuteres

"Vi som personale er i en sterk maktposisjon, og det gjelder å være bevisst makten, for det gjør noe med holdningene overfor de menneskene vi jobber med."

^{Eivind Svensen}

Det blir utført en del hverdagstvang, dagligdagse situasjoner der personalet trår over grensa, i følge Enerstvedt og Svensen. Det kan skyldes at man har vanskelig for å forstå hvor grensa går. Eller man kan ha utdatert kompetanse, for det har skjedd en del endringer de siste årene rundt hvordan man definerer selvbestemmelse, tvang og makt.  Det finnes også situasjoner uten entydige svar på hva som er rett og galt. Derfor er det så viktig å ha temaet jevnlig på dagsorden i avdelingen, sier Eivind Svensen.

- Man må diskutere i personalgruppa hvor grensa går. Det holder at man har det på dagsplanen i noen minutter og av og til. Man kan kjøre en runde der alle sier sin mening og så diskutere. Det er viktig å få i gang diskusjonene. Også bør man ta inn folk utenfra for å holde kurs av og til.

Holdninger kan være en viktig rettesnor, erfarer han. Derfor fokuserer de mye på holdningsarbeid i opplæringen.
- Vi som personale er i en sterk maktposisjon, og det gjelder å være bevisst makten, for det gjør noe med holdningene overfor de menneskene vi jobber med.

Både Enerstvedt og Svensen erfarer at mange arbeidsplasser jobber godt med temaet, og utviklingen går i riktig retning. Det er i dag mye mer refleksjon over vanskelige situasjoner. De ansatte kan veilede hverandre og si i fra om noe som gjøres ikke er greit. Når man diskuterer hverdagstvang så blir man mer bevisst, og det er positivt for beboerne.