Sterilforsyninga på Ahus: En viktig avdeling på sykehuset

Unni Bueide Stabell Hansen har jobbet på Sterilsentralen ved Akershus Universitetssykehus siden januar 2006. I 2008 begynte hun på nye Ahus på sterilforsyninga. Hun stortrives med arbeidsoppgavene, selv om det er hektisk og utfordrende å arbeide her.

- Arbeidet her er veldig variert og det blir aldri kjedelig. Vi jobber i team og har dessuten et veldig bra arbeidsmiljø, sier Unni, som ønsker å vise hvilke muligheter som er i spesialisthelsetjenesten når man har utdannelse som hjelpepleier og helsefagarbeider.

Ren og uren sone

Sterilforsyningsavdelingen SFA er en enhet i Divisjon for kirurgi og ligger i sykehusets underetasje. Sterilforsyninga rengjør og desinfiserer alt kirurgisk utstyr, pakker og til gjør klar til mellom 50 og 60 operasjoner hver dag.

- Vi er et av Norges største akuttsykehus og foretar om lag 90 operasjonsinngrep hver dag, forteller Unni, og viser vei inn i avdelingen. Det første som må forseres er garderoben. Her må personalet iføre seg rent tøy i riktig fargekode. Avdelingen er delt inn i to soner, ren sone og uren sone. Uren sone kalles skrubben og er det første rommet som hun viser fram. Skal man inn i uren sone kreves det ekstra beskyttelse. Dagkirurgisk senter (DKS) og sentral operasjon (SOP) leverer blodig og urent utstyr hele døgnet til sterilforsyninga via en uren heis. De mottar også instrumenter fra føden, poliklinikkene, luftambulanse og legevakt, akuttmottak og intensiven. Til sterilforsyninga kommer også utstyr og instrumenter med kjent og ukjent smitte. Det skal inn i en egen vaskemaskin. På grunn av smittefaren er det viktig at personalet bruker personlig beskyttelse for å hindre infeksjonsspredning og at man skader seg selv.

Beskyttelsesutstyr

Her må man ha hette som dekker alt hår, frakk, egne vaskbare sko, hansker og munnbind med egne visir eller munnbind og beskyttelsesbriller. En egen gul frakk skal dekke det grønne arbeidstøyet, og hansker er en selvfølgelighet.

- Det blir en vane å iføre seg utstyret, sier Unni. Skrubben er rengjøringsrommet og det er her det brukte utstyret rengjøres og desinfiseres. Her inne er det hektisk aktivitet. Ut fra heisene kommer urent og blodig operasjonsutstyr. Dette skal videre inn i store vaskemaskiner. Etter vask skal alt utstyr kontrolleres. Det legges ut på arbeidsbenker og sjekkes nøye. Det som ikke er blitt ordentlig rent, skal rengjøres på ny.

- Det er ganske mye smitte i omløp. Stafylokokker og hepatitt og andre smittsomme sykdommer krever ekstra beskyttelse. Det betyr at vi som jobber her må igjennom et ekstra vaksineprogram. Dersom vi stikker oss på et blodig instrument, må vi ta blodprøver, sier Unni, og legger til at hun heldigvis ikke har fått smitte på jobb. Hun føler seg trygg og beskyttet.

Roterer mellom stasjonene

I tillegg til skrubben, hvor man tar imot urene instrumenter, så er det øyeblikkelig hjelp funksjon hvor man tar imot telefoner fra sentraloperasjon og fra dagkirurgien. Den tredje avdelingen er arbeidsrommet. Her pakkes de ferdig desinfiserte instrumentene. I tilknytning til arbeidsrommet er et lager hvor man tar imot det som kommer fra de sterile autoklavene.

Alle medarbeiderne på sterilforsyninga skal være kjent og oppdatert i alle funksjoner. De roterer derfor mellom stasjonene. De arbeider i tredelt turnus, dag, kveld og natt. Unni arbeider etter ønske kun dag og kveldsskift. Det er som regel på kvelden det er mest hektisk. Da kommer instrumentene fra dagens operasjoner i retur. Dagen det er mest trykk på avdelingen er fredag.

- Alle arbeidsoppgaver registreres på T-DAK system. Vi har egne kort hvor vi skanner alt vi gjør. Jobben er krevende og krever at tunga holdes rett i munnen. Det kan få fatale følger om noen instrumenter legges feil.

Er det ok å si fra om noen glemmer seg?

- Vi passer på hverandre og det er rom for å si fra om noen har oversett noe.

Strenge rutiner

Alt utstyret skal være tørt. Vi bruker derfor ultralydmaskin på rørformede instrumenter som det er vanskelig å få rent.

Heisen som frakter sterilt utstyr til avdelingene er plassert i et sterilt rom med foringsdør, det vil si dør som går igjen før man kan åpne neste dør.

Renhold gjøres hver dag, og det er tydelig at det er gjort nøye. Det er ikke et støvfnugg å se noen steder.

- Vi har egne renholdere som arbeider her. De er veldig flinke, sier Unni.

Prosedyrevogner til sentraloperasjonen blir pakket kvelden før. Det kjøres opp av nattevaktene. Ved øyeblikkelig hjelp lages prosedyrevognene etter hvert som Sentraloperasjon gir beskjed om det.

Burde hatt større lokaler

- Har det hendt at det har vært mye å gjøre her, for eksempel etter store ulykker?

- Jeg ble kalt inn til å jobbe etter terroren 22. juli. Men det ble ikke så mye å gjøre her da de fleste kom inn til OUS Ullevål, sier hun.

- Har dere andre utfordringer her?

- Det er spennende at sykehuset siden i fjor vår har hatt et prosjekt hvor de har foretatt flere hofte- og kneoperasjoner. Det gjør at vi har litt mer å gjøre, men det er godt å tenke på at de får unna køen og hjelper mange, sier Stabell Hansen.

Med nytt sykehus i 2008 ble det nye arbeidsoppgaver. Tidligere foretok man vask av operasjonsutstyr på operasjonsavdelingen. I dag foretas all vask på sterilforsyninga.

- Vi trives på nye Ahus og med oppgavene, men vi kunne trengt litt større lokaler og flere vaskemaskiner.

Stor variasjon og godt arbeidsmiljø

På sterilforsyninga er det 42 ansatte. Det er en blanding av hjelpepleiere, teknikere og operasjonssykepleiere. I tillegg til renholdere og en lagermedarbeider. Hun skryter av arbeidsmiljøet.

- Det er et godt arbeidsmiljø her med varierte arbeidsoppgaver. På tirsdag er det undervisning en halvtimes tid. Da går vi gjennom nye rutiner og instrumenter. Onsdager er det fellesmøter med gjennomgang. I tillegg har vi morgenmøter hvor vi gjennomgår kritiske punkter innen hvert område, forteller hun.

De ansatte rullerer mellom stasjonene. På den måten blir de kjent med alle arbeidsoppgavene.

- Det er bra å slippe og for eksempel være på lageret eller skrubben hver dag. Det at vi rullerer gjør det spennende. Vi møter ulike kolleger til hvert skift. Vi samarbeider og hjelper hverandre. Det er et godt teamwork på sterilforsyninga. Det er dessuten deilig at vi bare jobber hver fjerde helg. Vi har også kommet i gang med lønningstreff og har ansvaret på fredagskosen på omgang.

Fadderordning

Unni forteller at de har fått i gang en fadderordning. Når nye kommer, får de opplæring i cirka åtte uker. Da har tre til fire ansatte ansvaret for dem. Vi har også studenter på hospitering.

- I dag har vi to i opplæring. Jeg har ansvaret for en ung mann som ønsker å bli sykepleier.

På avdelingen arbeider det personer fra mange ulike nasjoner. Norge, Vietnam, Sri Lanka, Filippinene, Irak, Pakistan, Guatemala, India og Sverige.

- Og meg da, som er fra Volda, sier hun og smiler.

- Hvordan passer inn bakgrunn som fagarbeider inn her?

- Jeg er glad jeg er utdannet hjelpepleier. Vi har kunnskap om hygiene. Vi skjønner mer helheten og kan en del om sykdommer og smitte.

Ønsket nye oppgaver

Unni valgte å bli hjelpepleier fordi det var en rask og grei utdannelse. Hun hadde arbeidet på sykehjem fra før og visste hva hun gikk til.

- Jeg startet som assistent på bakketunet i Rælingen i 1981. Jeg har også arbeidserfaring fra blant annet Fjerdingby omsorgssenter, Stalsberg bo- og behandlingssenter og Lillestrøm bo- og behandlingssenter.

Det var ønsket om å jobbe med noe annet som brakte henne til jobben på Ahus.

- De søkte etter sterilforsyningsansatte og jeg syntes det virket spennende. Jeg søkte og fikk jobben.

Stabel forteller at hun var litt lei pasienter og sykehjem. Hun var klar for å gjøre noe helt nytt.

- Det går bare en vei med pasientene på sykehjem. De blir dårligere og dør. Det var slitsomt og jeg syntes synd på dem. Jeg ble glad i pasientene og lei meg når de ble borte, forteller hun.

Klinisk Fagstige

Unni Bueide Stabell Hansen har satset på å oppdatere seg faglig. Hun har nylig søkt Delta om kompetanseheving gjennom Klinisk Fagstige innen sterilforsyningsfaget, en mulighet hun grep i 2012 Det er et nettbasert teoriprogram innen sterilforsyningsfaget. I 1992 ble hun utdannet til psykiatrisk hjelpepleier.

- Jeg er opptatt av faget og ønsker å være så god som jeg kan innenfor mitt felt. Så håper jeg får godkjent søknaden om kompetanseheving, sier en håpefull Unni Bueide Stabell Hansen.