Dekontaminering av utstyr

TEKST OG FOTO: ANETTE HAUGEN

«Dekontaminering handler om alt du gjør og planlegger. Det er vanskelig, men viktig. Det handler om å eliminere mikromekanismer. Visste du at det er like mange bakterieceller i menneskekroppen som vanlige menneskeceller? Det er 10 millioner bakterier per kvadratcentimeter – og bare på føttene har vi 150 ulike typer sopp. Formålet med å fjerne mikromekanismer er å hindre infeksjoner hos pasienter, men det er også viktig for deg.» 

Med disse ordene innledet laboratorieingeniør Line Nateland, som har en mastergrad innen molekylærbiologi ved UiO, sitt innlegg om dekontaminering på forbundets fagkongress i 2019. Hennes arbeidsplass var seksjon for dekontaminering, avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus (OUS), en avdeling som jobber aktivt med å veilede primær- og  spesialisthelsetjenesten i dekontaminering av medisinsk utstyr.

Hva er dekontaminering?

Har man spørsmål knyttet til dekontaminering kan man henvende seg til Seksjon for  dekontaminering ved OUS på epost: dekontaminering@ous-hf.no, tlf: 23071135 eller sjekke ut nettsidene deres (https://bit. ly/3ELwKtQ). Der ligger det mye informasjon om alt fra dekontaminering i praksis, inkludert lovverk, HMS, kvalitetssystem og grunnleggende mikrobiologi til faglige anbefalinger. Om hva dekontaminering er, skriver de:

Dekontaminering innebærer å rengjøre, desinfisere og/eller sterilisere medisinsk utstyr som skal bli brukt igjen. Avhengig av hva slags utstyr som skal dekontamineres, vil prosessen innebære rengjøring, desinfeksjon og eventuelt sterilisering. En suksessfull
dekontamineringsprosess er en grunnleggende forutsetning for at medisinsk gjenbruksutstyr skal kunne anvendes på en sikker måte, både for pasienter og personalet. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering anbefaler bruk av godkjent vaskedekontaminator (laget etter NS-EN ISO 15883 del 1 og andre relevante deler) til rengjøring og desinfeksjon av medisinsk gjenbruksutstyr. Hvis praksisen velger å rengjøre og desinfisere utstyr manuelt, krever dette spesifikke prosedyrer og gode rutiner for å sikre en standardisert prosess/likt resultat hver gang. Oppvaskmaskiner til husholdninger og storkjøkken skal ikke benyttes til å rengjøre medisinsk utstyr.

Kurs, veiledning og håndbøker

På nettsidene til Seksjon for dekontaminering ved OUS legges det også ut presentasjoner av  avholdte kurs, samtidig som de jevnlig arrangerer nye heldagskurs. Den 5. juni var det for eksempel satt opp et digitalt kurs på Teams, mens neste kurs er planlagt arrangert på OUS i november. Her er det også mulig for fotterapeuter å melde seg på. Anne-Lise Grøholt, spesialrådgiver ved avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice, anbefaler dessuten alle å lese seg opp på dekontaminering og smittevern ved å ta en titt på FHIs «Håndbok om basale  smittevernrutiner», som du finner på Folkehelseinstituttets nettsider, på lenken: https://bit.ly/3Xf6X3B. Håndboka beskriver grunnleggende smitteforebyggende tiltak som skal benyttes av alt helsepersonell, innen alle grener av helsetjenesten, i møte med alle pasienter, uavhengig av smittestatus. Her kan man blant lese om alt fra avfallshåndtering og renhold/desinfeksjon, til personlig verneutstyr, pasientnært utstyr, med mer. 

PS: Eivind Espeland, seksjonsleder, Seksjon for dekontaminering, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for dekontaminering kommer på årets Fagkongress for å snakke mer om dekontaminering.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Du kan lese artikler om rengjøringsrutiner for fotterapeuter og om hva man gjør med risikoavfall i juni-utgaven av medlemsbladet Fotterapeuten. Artiklene er også tilgjengelig på nettsider om klinikkdrift som er tilgjengelig for medlemmer. (krever innlogging)